5 hours ago
2
Med sommervarmen kommer det også nye svindelmetoder. Her er ekspertenes råd om hva du må holde deg unna nå.
Publisert 29.06.2025 06:12
Har du planer om å dra på festival eller ferietur til utlandet i sommer?
Da må du være ekstra obs for å ikke bli lurt.
Smishing, vishing, phishing og ransomware– det er ikke alltid like enkelt å følge med.
Her er bankekspertenes råd for å unngå svindel i sommer.
Les hva det første du må gjøre er hvis du blir forsøkt svindlet lenger ned i saken.
Dette er det mye av nå
Nordeas svindelekspert Marte Pernille Gran Nykaas forteller at alle typer svindler går på rundgang.
Likevel har de sett at «smishing» er økende. Dette er falske SMS-er hvor noen utgir seg for å være noen de ikke er.
Nykaas forteller at alle aldersgrupper kan bli utsatt for svindel, og at det ikke er noen aldersgruppe som er sikret.
Unge blir mest utsatt for varer som ikke blir mottatt, falsk netthandel og falske sms-er, mens eldre personer blir mer utsatt for kjærlighetssvindel, investeringssvindel og «vishing» sakene.
Dette betyr de ulike svindel-uttrykkene:
Hvis du skulle være en av de som blir forvirret av alle uttrykkene, så er du nok ikke alene. Dette er hva de ulike betyr:
«Phishing»: Samlebegrepet for en type sosial manipulasjon som skjer over SMS, e-post eller telefon. Går ut på å få tak i personlig informasjon som betalingskort- eller innloggingsinformasjon.
«Smishing»: «Phishing» som foregår over SMS.
«Vishing»: Telefonsvindel
«Ransomware»: Løsepengevirus som er en type skadevare som krypterer eller låser datamaskiner eller personlig innhold. Her er målet at offeret skal betale løsepenger for å gjenopprette tilgang til informasjon eller programvare.
Kilde: telenor.no
– Tallet er ganske like høyt for de yngre som de eldre, men summen av penger, altså tapet for kunden, er ofte mer jo eldre du blir, sier Nykaas.
Nå som sommeren er i gang, er det også en annen svindelmetode de ser mye av:
– Nå kommer det til å være mye salg av falske festivalbilletter og falske konsertbilletter, forteller Nykaas.
I tillegg ser de mye kjøp av falske hotellopphold, eller at man betaler depositum for en leilighet i utlandet som ikke eksisterer.
– Så det er kanskje svindelmetodene vi vet øker rundt sommertider, sier hun.
Samarbeid med utlandet
Nykaas tror de fleste «vishing» sakene er fra Norge hvor det er nordmenn som er svindlere, men at de mest sannsynlig samarbeider med andre fra utenfor de norske landegrensene.
– Det er jo når svindlere ringer kunden og utgir seg for å være politiet eller banken, så blir offeret manipulert og gir fra seg bankdetaljer eller kortdetaljer.
– Og disse personene snakker flytende norsk, men de jobber nok med nettverk i utlandet, mener Nykaas.
Om du skulle være usikker på om du blir utsatt for et svindelforsøk kommer Nykaas med følgende tips:
– Stopp, tenk og sjekk.
Dette står for: stopp - det haster ikke, tenk - kan det være svindel, og sjekk - snakk med noen du stoler på.
Avblåser flere forsøk
Sikkerhetsekspert i DNB, Sebastian Claydon Takle, forteller at de stopper veldig mange av svindelforsøkene før det ender i bedrageri.
– Det er nok absolutt vanligere at vi sier ifra til deg at du nå holdt på å bli lurt, men vi klarte å stoppe det, enn at du kontakter oss og sier at du har gått på en smell, forklarer han.
Takle forteller at de hadde en angrepssum på 2,5 milliarder kroner på bedrageri i fjor, og at de klarte å stoppe 2,1 milliarder av de.
– Men da er det fremdeles 400 millioner kroner som de kriminelle har kommet unna med, forteller Takle.
Ifølge Takle er det mange som legger på når de ringer opp kunder som har blitt utsatt for bedrageri:
– Spesielt når vi utreder saker og anmelder dem, og kanskje har et spørsmål til dem en uke eller to senere.
Da ringer de nemlig ikke alltid fra sentralbordet, men fra utredningsmiljøet for å snakke med kunden.
– Da er det veldig mange som legger på med en gang vi blir koblet opp, og det synes jeg er et sunnhetstegn, sier Takle.
Hvis man skulle oppleve dette anbefaler Takle å ringe til DNB og fortelle at du har blitt ringt opp av de og spørre om det virker riktig.
Dette er svindlene bankene ser nå:
TV 2 har vært i kontakt med ulike banker i Norge for å høre om hva slags svindler de ser mest av om dagen.
Nordea:
Ifølge svindelekspert I Nordea, Marte Pernille Gran Nykaas, er dette mest sannsynlig svindelmetodene vi kommer til å se mest av i sommer:
– Falske sms-er (smishing) og falske telefonsamtaler (vishing).
– Falske konsertbilletter og falske festivalbilletter.
– At man betaler depositum for en leilighet man skal reise på ferie til som kanskje ikke eksisterer.
– Gavekortsvindel som går ut på at ofrene blir sendt for å kjøpe gavekort på butikken.
Sparebank 1:
Svindelanalytiker i SpareBank 1 Utvikling, Håkon Foss Liverud, forteller at mangfoldet i typer svindelforsøk har endret seg de siste årene.
– Tidligere observerte de i all hovedsak svindelforsøk via epost (phishing) og SMS (smishing), etter hvert har man fått svindelforsøk via sosiale medier, over telefon, og via fysiske besøk hos svindelofferet.
– Antall svindelforsøk har økt mye hvert eneste år de siste fire til fem årene, sier Liverud.
DNB:
Sebastian Claydon Takle er sikkerhetsekspert i DNB. Han forteller at de ser mest av sosial manipulering, gjennom at det forsøkes å få tak i informasjon om deg som kan brukes for å logge inn i nettbanken eller overføre penger. De ser også disse svindeltypene:
– Investeringsbedragerier: hvor man blir lurt til å investere i for eksempel krypto.
– «Phishing» forsøk: tekstmeldinger fra pakkeleverandører og lignende.
– Airbnb-problematikk: hvor man skal leie et feriehus i utlandet, så viste det seg å ikke eksistere.
– Falske konsertbilletter og falske festivalbilletter.
Han minner også om at man burde være litt ekstra varsom med kortbruken sin noen steder i utlandet.
– Det kan være vanligere at folk prøver å titte over skulderen din for å se pinkoden din, for så å stjele kortet ditt, sier Takle.
– Det absolutt første du må gjøre
Takle mener det er viktig at man finner en balansegang mellom å leve livet sitt på en grei og tilsynelatende vanlig måte, og samtidig ikke bli lurt.
– Jeg vil kanskje anbefale denne sunne skepsisen, sier han.
Han trekker fram eksempelet med festivalbilletter.
– Hvis festivalen har vært utsolgt i to uker, og den i utgangspunktet var dyr, og det plutselig dukker opp billetter på Finn.no som er betydelig billigere enn utsalgsprisen, så burde det kanskje gå noen alarmbjeller, mener han.
Takle er helt klar på hva du må gjøre om du opplever et svindelforsøk:
– Det absolutt første du måtte gjøre, uansett hvilken bank du har, er å ringe banken din og si ifra.
Ikke gjør dette
Sikkerhetseksperten i DNB forteller at de fra tid til annen har kunder som vil finne ut mer og begynner å grave i disse aktørene selv.
Han mener det er viktig å huske på at det er svært alvorlige og profesjonelle aktører som står bak og som er involvert i mye fælt, og fraråder å grave i disse miljøene.
– Man skal overlate den biten til banken og politiet, sier Takle.
Han avslutter med å påpeke at han synes det er viktig at man ikke skal skamme seg hvis man blir lurt:
– Det handler vel så mye om hvordan du håndterer situasjonen når du har blitt lurt, fordi alle kan bli lurt.
English (US)