«Dette er nok et eksempel på rot og uforut­sigbarhet fra det borger­lige flertallet som styrer»

De fleste av oss går til tannlegen med jevne mellomrom. For mange er det rutine. For andre er det helt avgjørende hjelp – hjelp de ikke ville fått uten en sterk offentlig tannhelsetjeneste.

Tannleger og tannpleiere i de offentlige klinikkene gjør en formidabel jobb hver eneste dag. De behandler få «vanlige» voksne pasienter, men har ansvar for alle barn og unge, eldre i institusjon, pasienter som får hjemmesykepleie, mennesker med utviklingshemming, rusavhengige og andre med særskilte behov. De oppsøker pasienter, bygger tillit over tid og har en kompetanse som er utviklet nettopp for å ivareta dem som trenger det mest.

Dette er ikke et tilbud som har vokst fram av et marked. Det er et tilbud vi har bygget i fellesskap.

Derfor er det grunn til uro når det borgerlige flertallet i Agder legger ned 15 offentlige tannklinikker – og samtidig forsøker å dempe de kritiske reaksjonene med det de kaller offentlig-privat kapasitetssamarbeid.

Vi ser hva som skjer: Når den offentlige tannlegen forsvinner, står folk igjen med et valg mellom ingenting – eller en privat kjøpt tjeneste. Det er lett å forstå at mange tenker pragmatisk: «Det er bedre med noe enn ingenting.» Og det er det.

Men det gjør det ikke til god politikk.

Valgfrihet forutsetter likeverdige alternativer. Når det offentlige tilbudet bygges ned, blir valget skjevt. Samtidig vet vi at disse gruppene ofte trenger tett oppfølging, kontinuitet og særskilt kompetanse – noe den offentlige tannhelsetjenesten er spesielt rigget for å gi.

Flertallet begrunner nedleggelsene med behovet for større fagmiljøer og mer likeverdig behandling og at flere av lokalene er i for dårlig stand. Det kan høres fornuftig ut. Men hvordan henger det sammen når løsningen er å sette ut oppgaver til private aktører som skal gi tilbudet i samme lokaler som blir stengt av samme grunn? Blir tilbudet mer likeverdig og lokalene bedre fordi tannlegen har «privat» skrevet i panna?

Kjøp av private tannlegetjenester skjer i kommuner der det ikke har vært grunnlag for private tannleger. Markedet har ikke vært der. Når fylkeskommunen nå stiller med lokaler, utstyr og pasienter, håper man at det skal løse seg likevel.

Det er ikke en styrking av tilbudet. Det er en fragmentering av ansvar – og starten på et mer oppstykket system.

Dette er nok et eksempel på rot og uforutsigbarhet fra det borgerlige flertallet som styrer. Fylkeskommunen pådrar seg økte kostnader, og det må bygges opp mer byråkrati for å følge opp anbud, avtaler og kvalitet. Ressurser som heller burde gått til pasientbehandling.

Konsekvensen er økt ulikhet. Vi risikerer et A- og B-tilbud, der de som velger privat kjøp av tannlege i større grad faller utenfor den helhetlige, faglige oppfølgingen som den offentlige tannhelsetjenesten gir. Det skaper mer uforutsigbare og mindre trygge tjenester – særlig for dem som trenger det mest.

Arbeiderpartiet mener vi må være ærlige om hva dette handler om. Dette er ikke bare en diskusjon om organisering – det er et veivalg.

Skal vi ha en tannhelsetjeneste der fellesskapet tar ansvar for de mest sårbare? Eller en tjeneste som gradvis overlates til markedet?

Den offentlige tannhelsetjenesten er mer enn et behandlingstilbud. Den er en garanti for at noen ser deg – også når du ikke selv oppsøker hjelp, eller ikke har råd.

Den garantien må vi ikke bygge ned, bit for bit.

For når fellesskapets tilbud først er borte, er det langt vanskeligere å bygge det opp igjen.

Gro Bråten

Gruppeleder fylkestingsgruppa Ap