Dette bildet av forsvarssjefen fikk Bhatti til å reagere

Akkurat nå

Advokat John Christian Elden mener saken mot Arfan Bhatti er basert på gjetninger, spekulasjoner og antagelser. Han vil i dag legge ned påstand om frifinnelse.

Advokat John Christian Elden og Arfan Bhatti i Oslo tingrett på rettssakens første dag i september. Foto: Olav Olsen

Arfan Bhatti har hele tiden sagt at han ikke har noe å gjøre med terrorangrepet i Oslo i juni 2022. Likevel ble han tiltalt for medvirkning til terror i fjor. Torsdag la aktor ned påstand om 30 års forvaring for Bhatti.

Fredag startet forsvarer John Christian Elden på sin prosedyre. Elden har allerede varslet at han vil be om frifinnelse for Bhatti.

– Saken mot Bhatti er i stor grad basert på gjetninger, spekulasjoner, antagelser og meldinger til og fra personer som ikke er avhørt, innledet Elden.

Meldingene ble sendt til og fra en agent som jobbet for E-tjenesten. Agenten utga seg for å være et medlem i IS. Disse meldingene er et sentralt bevis i saken.

Elden mener påtalemyndigheten har lagt altfor mye vekt på det Bhatti har gjort og sagt tidligere. Bhatti har blant annet sagt at han hater norske verdier, noe aktoratet har påpekt i retten. Elden understreker at det var i et 23 år gammelt intervju med Dagbladet.

– Bhatti har ikke gjort noe mot norske verdier på de 23 årene, fortsatte Elden.

Forsvareren la til at Bhatti ofte har vært i politiets søkelys, og PST har fulgt ham over tid.

Elden la også vekt på at saken mot to av Bhattis medsiktede ble henlagt. Elden er undrende til hvorfor påtalemyndigheten mener at de ikke har nok bevis mot de to, men har nok bevis til å få Bhatti domfelt.

Reagerte på at forsvarssjefen deltok i pride

Elden gjentok flere ganger at PST har vært ute etter Bhatti i lang tid.

– I denne saken er det fravær av bevis for medvirkning. Det vi har, er noen chat-meldinger som er tatt ut av kontekst. Det er ikke bevist at Bhatti har medvirket, sa forsvareren.

Elden viste til at Bhatti og agenten innledet sin chat-samtale noen timer etter at angrepet hadde skjedd.

Bhatti videreformidlet Zaniar Matapours troskapsed (bayah) til agenten fordi Bhatti trodde agenten var et IS-medlem.

– Det var ingen forhåndsavtale mellom Bhatti og Matapour om at Bhatti skulle videresende bayah til IS, sa Elden.

Bhatti videresendte den likevel da han etter sin egen forklaring forsto at det var et ønske fra Matapour. Bhatti skal ifølge Elden heller ikke ha skaffet våpen til Matapour.

Arfan Bhatti reagerte på dette bildet av forsvarssjef Eirik Kristoffersen som var den første hærsjefen som deltok i pride. Bildet er fra 2021. Foto: Terje Pedersen, NTB

Når det gjelder Bhattis bytte av profilbilde på Facebook der han hadde vers fra Koranen om homofili dager før angrepet, sa Elden at Bhatti også har hatt lignende profilbilde tidligere. Da dommeren spurte inngående om dette, tok Bhatti ordet.

– Jeg gjorde det for noen år siden som en reaksjon på at forsvarssjef Eirik Kristoffersen deltok i pride.

– Skeive var ikke målet for denne skytingen

Et sentralt spørsmål i saken er hva Matapours motiv var for skytingen. Matapour har selv sagt at han hadde vært igjennom en tøff periode på grunn av en barnefordelingssak som han hadde tapt. Matapour har tidligere sagt at skytingen var en reaksjon mot maktmisbruk.

– Alt er tilknyttet barnevernet. Han ville ramme politiet og domstolene. Skeive var ikke målet for denne skytingen. Det var en hevntokt fra Matapour. Et «one-man-show» fra hans side.

Elden gjentok elementer fra Matapours forklaring som har sagt at han bestemte seg for å skyte kort tid før skytingen fant sted.