Dette betyr regnbueflagget: – Et variert symbol

De siste årene har vi hatt flere ting enn pollen som sikkert vårtegn.

Da diskuteres også hvem som kan bruke regnbueflagget, hvor det kan brukes og hva det symboliserer.

Kan regnbuesymbolet prege skolesekker, kan det flagges på skoler og er regnbueflagget, eller prideflagget som det ofte kalles, politisk?

NRK har spurt tre forskere med ulik fagbakgrunn om regnbueflaggets historie, symbolikk og politiske betydning. Det har gitt ulike svar.

Her kan du hoppe rett til de ulike seksjonene:

• Historien
• Symbolikk
• Politikk
• Eierskap

Går tilbake til Harvey Milk

Det alle er enige om, er regnbueflaggets historie.

Dagens regnbueflagg er designet av kunstneren Gilbert Baker i San Francisco i 1978. Det skjedde på oppfordring fra politiker Harvey Milk.

Han var USAs første folkevalgte som var åpent homofil, og en viktig frontfigur i det som da ble kalt homobevegelsen. Milk ville at skeive skulle få et positivt symbol.

Tidligere var en rosa trekant brukt som symbol i det lesbiske og homofile miljøet. Men det symbolet har en veldig dyster historie. Under andre verdenskrig tvang nazistene homofile til å gå med rosa trekant på klærne.

– Det skeive miljøet tok på en måte den rosa trekanten tilbake. De lagde et flagg med det, som skulle vise styrke og overlevelse. Men det har også en veldig trist bakgrunn. Regnbueflagg er mye gladere, sier sosialantropolog og forsker Lena Gross.

I et intervju med CNN i 2015, sa flaggskaper Gilbert Baker:

– Vi trengte noe som uttrykte vår glede, vår skjønnhet, vår kraft. Og regnbuen gjorde det.

Varianter av regnbueflagg

Gilberts versjon hadde først åtte fargestriper med hver sin symbolikk, deretter syv.

Flagget ble satt i masseproduksjon før Gay Freedom-paraden i San Francisco i 1978. Milk ble skutt og drept senere samme år.

Da han ble hedret i paraden i 1979, bestemte paradekomiteen seg for å dele opp flagget i to. Det skulle være én del på hver sin side av paraden, og dermed ble varianten med seks striper tatt i bruk.

I dag er regnbueflagg med seks striper det mest vanlige.

Ulike minoriteter har også ulike varianter av flagg. Det finnes et mangfold av flagg som symboliserer ulike skeive grupper. I Norge finnes det for eksempel regnbueflagg med samiske symboler.

– Det finnes mange forskjellige typer flagg, men regnbueflagget er det som forener alle, sier Gross.

– Regnbueflagg er alltid et symbol for skeiv rettighetskamp og for mangfold, likeverd og toleranse, legger hen til.

I Norge fra 80-tallet

Internasjonalt spredte bruken av regnbueflagget seg. Og i 1994, på 25-årsmarkeringen for Stonewall-opprøret var det et etablert symbol for skeivhet, synlighet og rettigheter.

Varianter av pridemarkeringer har funnet sted i Norge siden 1974, da blant andre Kim Friele frontet feiringen.

Historiker Birger Berge har forsket på skeiv historie. Og har også skrevet teksten om flagget i Store norske leksikon.

Han sier regnbueflagget gradvis ble tatt i bruk, og stadig vanligere å bruke i Norge fra 80-tallet.

– Det er debatter om hvilke flagg som omfavner flest. Regnbueflagget er det kanskje flest vil kjenne igjen, og sånn sett blir mest altomfattende, sier han.

Selve regnbuen er ifølge faglig leder ved Skeivt arkiv, Line Førre Grønstad, også et kristent symbol for fred, og et tegn på en pakt mellom Gud og mennesker.

Du kan høre mer om det her:

Symbolikk

Så hva betyr regnbueflagget som symbol?

Gross lister opp stolthet, mangfold, likeverd og solidaritet. Hen verdsetter at flaggskaperen la vekt på glede.

– Hvis man tenker på skeiv historie, og også nåtiden, er ofte kriminalisering, diskriminering, vold og hat mot skeive i fokus. Flagget skal minne oss om at det er vakkert å elske. Det er vakkert å vite hvem man selv er, og det skal være plass til alle i samfunnet, sier sosialantropologen.

– Det betyr inkludering. Så kan man reflektere over hvilken type inkludering og hvem som inkluderes. Men grunntonen i flagget er å signalisere både det skeive miljøet og inkludering. Det er et variert symbol som kan ta mange ulike former og farger, alt etter egen tilhørighet, sier historiker Berge.

Reidar Schei Jessen ved Institutt for psykologi ved Universitetet i Oslo har forsket på skeives liv.

– Det virker som at man ikke er helt enige om hva regnbueflagget som symbol betyr. Det vil symbolisere ulike ting for ulike mennesker. Det syns jeg preger diskusjonen, sier han.

Jessen understreker at den skeive bevegelsen ikke er noen monolittisk bevegelse, men en sammensatt gruppe mennesker med mye til felles og mye som skiller dem.

– Flaggets historie er jo et symbol på skeivt fellesskap og skeivt mangfold. Overordnet er flagget et symbol på at det er greit og ønskverdig at folk lever ulike liv og at man er seg sjøl. Det kommuniserer at her er det støtte å få: Her kan du være den du er, sier Jessen.

I forskningen på seksuelle minoriteter, ser man ifølge Jessen at støtte fra storsamfunnet er viktig.

– Vi vet at symboler som regnbueflagg kan ha betydning da.

Også Gross og Berge påpeker flaggets internasjonale verdi som markør for trygghet og aksept for skeive.

Politisk flagg?

Kan vi si at regnbueflagget er politisk?

– Ikke partipolitisk. Men flagget står for demokratiske grunnverdier og menneskerettigheter. Sånn sett er det politisk, sier Gross.

– Ja, det er helt klart. Veldig politisk, sier Berge.

– Det er jo et politisk symbol fordi det alltid har vært knyttet til rettighetskamp. Det har alltid blitt koblet til politiske rettigheter som har vært viktige for å skape bedre liv for skeive minoriteter, sier Jenssen.

Han påpeker at det virker som flagget også har fått en annen politisk betydning for enkelte de siste årene:

– Det har blitt tatt opp i en konservativ motbevegelse til de siste tiårs skeiv rettighetskamp. Det virker som det blir sett på som et symbol på det som disse konservative motkreftene ser på som skumle og undergravende samfunnsendringer.

Historiker Berge utdyper:

– Det er et politisk symbol som det er en del kontroverser rundt, dessverre. Det er det skeive miljøets hensikt å vise inkludering og at man skal føle seg trygg og inkludert.

– Men så blir flagget sett på som et ideologisk symbol av mange andre, og kanskje spesielt i motstandere av skeives rettigheter. Det er alltid mye politikk i å heise flagget, legger han til.

Eierskap

Hvem eier regnbueflagget?

– Det er allemannseie, sier historikeren.

– Det er ingen som eier regnbueflagget. Det er ganske bevisst. Det skal være noe som er for alle som kjemper for likestilte liv. For alle som ønsker seg et mangfoldig og inkluderende samfunn, uansett om man ser på seg selv som skeiv eller ikke, sier sosialantropologen.

Forskerne mener heller ingen foreninger eller organisasjoner eier flagget.

– Hvis man ser hvem som går i pridetoget, så ser man at det er veldig ulike foreninger og politiske aktører som ikke nødvendigvis er enige i det hele tatt, sier Gross.

– Det er klart at for eksempel foreningen Fri, og andre skeive organisasjoner, bruker det mye. Men det er såpass allment i bruk at det finnes et vell av organisasjoner og steder som bruker det. Det brukes både kommersielt og ikke kommersielt, påpeker Berge.

– På ny har denne løse rettighetskampen, som handler om kjønn og seksualitet og hvordan vi skal få leve livet vårt, blitt kontroversiell, sier psykologen og legger til:

– Det virker som at Fri og regnbueflagget på nytt blir en representant for det. Men Fri er ikke alene om å bruke regnbueflagget. Det er jo en internasjonal skeiv bevegelse som historisk har utviklet seg.

Rosavasking

«Rosavasking» er også et begrep som brukes om bedrifter som «smykker» seg med regnbueflagg for å styrke eget omdømme, uten egentlig å engasjere seg i saken.

– På et tidspunkt var det nesten mer uvanlig å ikke vise det symbolet enn å vise det på sosiale medier som bedrift eller organisasjon. Men da kan man stille seg spørsmålet «hva er det man da slutter opp om?» sier Jessen.

Han mener det er fint at det diskuteres hva man støtter, mener og kommuniserer når man for eksempel flagger med regnbueflagg.