2 days ago
6
Tusener av unge mennesker kan bli drept av revolusjonsgarden, advarer Mahmood Amiry-Moghaddam i Iran Human Rights i Oslo.
Publisert 13.01.2026 06:02
Saken oppsummert
- Iran Human Rights rapporterer om brutale angrep fra det iranske regimet mot demonstranter.
- Minst 648 demonstranter, inkludert ni barn, er drept, ifølge rapporten.
- Det er frykt for en bølge av dødsdommer og henrettelser etter korte rettssaker.
- Verdenssamfunnet oppfordres til å handle for å beskytte sivile mot menneskerettighetsbrudd.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Iran Human Rights (IHR) kom med en ny, rystende rapport mandag ettermiddag om det iranske regimets brutale angrep på egne borgere.
Minst 648 demonstranter er drept, blant dem ni barn under 18 år, ifølge rapporten.
– Antallet drepte er langt høyere enn vi trodde. De fleste av dem i løpet av de siste få dagene. Og det reelle tallet kan være langt høyere, sier lederen i IHR, Mahmood Amiry-Moghaddam til TV 2.
Tusener er skadet, og IHR anslår i den nye rapporten at antallet arresterte siden demonstrasjonene startet for drøye to uker siden er på rundt 10.000 mennesker.
Amiry-Moghaddam mener det er grunn til å frykte at det nå kommer en bølge av dødsdommer og henrettelser.
– Vi er redde for at demonstrasjonene skal bli etterfulgt av massehenrettelser etter korte, såkalte rettssaker, hvor det ikke er noen rettssikkerhet, sier han.
Kan ikke se på
Han viser til at sjefen for det iranske rettsapparatet gjentatte ganger har gått ut i statlige medier og oppfordret til at det ikke må ikke vises nåde.
– At alle demonstranter kan dømmes til døden fordi de kriger mot Gud, og at dette må skje fort, forteller han.
Demonstrantene blir betegnet som fiender av Iran, og anklaget for å være fremmede agenter eller terrorister.
– Verdenssamfunnet kan ikke sitte og se på at tusenvis av unge mennesker som bare vil ha et normalt liv, blir skutt og drept, oppfordrer han.
Han mener FNs sikkerhetsråd må kalles sammen.
– Det første er at man kaller inn sikkerhetsrådet, diskuterer situasjonen og setter press på Den islamske republikken. Hvilke mekanismer de kommer frem til, det får de avgjøre, men noe må gjøres.
– Alle land har et ansvar for å beskytte sivilbefolkningen som blir utsatt for grove menneskerettighetsbrudd, sier han.
250 drept på ett sted
IHR-lederen konfererer digitalt med sine folk i flere land når TV 2 treffer ham på kontoret ved Oslo universitetssykehus, der han er hjerneforsker. Teamet hans i Iran Human Rights jobber med å få verifisert bilder, video og andre kilder for å få oversikt over den dramatiske situasjonen.
Det er meget krevende når internett er stengt og mobildekningen delvis er nede, men noe kommer ut via familiemedlemmer og venner.
– Nå i den siste timen så har det kommet 13 ulike meldinger med informasjon, og alt må vi jo faktasjekke for å være sikre på at det er ekte, sier han.
Mens TV 2 er til stede, snakker han med tanten til den 23 år gamle motestudenten Robina Aminian, som var student i Teheran og som ble drept under masseprotestene.
Sorgen er tung, og hun forteller at familien ble nektet av myndighetene å holde en større begravelsesseremoni for 23-åringen.
IHR studerer også bilder og video fra den iranske statskanalen for dokumentasjon, bant annet fra rettsmedisinsk senter, utenfor Teheran.
– Det var en del informasjon der på de få bildene som var veldig verdifulle, blant annet at det var det 250 drepte der, sier Amiry-Moghaddam.
Brutalitet uten sidestykke
Han har rapportert jevnlig om henrettelser og bruken av dødsstraff i Iran siden han startet menneskerettsorganisasjonen i 2007.
Det som kommer inn nå overgår regimets brutale voldsbruk i forbindelse med tidligere massedemonstrasjoner i 2009, 2016, 2019 og 2022, forteller han.
– Det vi ser nå, er verre enn noen gang. Det har å gjøre med at både omfanget av protestene har vært større, og folk har vært mye mer bestemte på at dette regimet må gå. Men så er regimet i en svakere posisjon enn noen gang, så de føler seg veldig truet og kjemper for overlevelse.
– Kan president Trump og USA gripe inn og innsette et nytt regime, en ny leder?
– Et regimeskifte må jo skje av det iranske folk. Det er ingen utenfra som kan komme og innsette et regime. Men verdenssamfunnet kan støtte det iranske folkets kamp for å få demokrati.
– På slutten av apartheidsystemet i Sør-Afrika så var det jo sørafrikanere som endret systemet. Men det var massiv støtte fra verdenssamfunnet, alle land. Og det er slik det må være.
– Men du har ingen Nelson Mandela i Iran?
– Nei, men etter hvert som protestene øker i omfang og folk finner troen på forandring, at det er mulig, så kan det dukke opp. Vi har jo en opposisjon også utenfor Iran som jobber med å endre regimet, men opposisjonen er mer polarisert enn tidligere. Det er en del som vil ha sjahens sønn. Det er en del som ikke vil ha monarki, og så er det en del som ikke har bestemt seg.
– Men etter hvert som ting går fremover, så kan det være mulig at noen av de kan samle hele befolkningen. Det folk i Iran ønsker, er at regimet skal gå, og jeg tror de vil stille seg bak den og de kreftene som er i stand til å endre regimet, sier Amiry-Moghaddam.
English (US)