«Det var et sjokk for oss alle»

19 hours ago 1

Caroline Hagen Kjos forteller om sitt liv med, Stein Erik Hagen, hennes pappa.
Hun tar nå over kontrollen av familieformuen og leder store eierposisjoner i blant annet Orkla, Komplett og Jernia.
Hagen Kjos forteller om farens siste dager, hans kjærlighet til familien og hvordan hun ble forberedt på å overta ansvaret.

Det falt mange varme ord om faren i forbindelse med hans død 4. mai og bisettelsen, også fra Arbeiderpartiet, både som forretningsmann og som menneske.

– Alt det som ble sagt om ham etter hans bortgang, alt det fine som ble sagt, og alt det han har betydd for så mange mennesker, var utrolig, sier Caroline Marie Hagen Kjos (41).

– Jeg ble så stolt og rørt – eller jeg kan si «vi» på vegne av alle barna hans. Det var overveldende og veldig fint å oppleve.

– Kan du fortelle om ditt bilde av ham med datterens øyne?

– For oss som søsken og meg som datter har pappa alltid vært pappa. Det er papparollen han har hatt for oss i hverdagen. Han var veldig kjærlig og varm.

Vi snakker om kvinnen, som denne uken også formelt, ble bekreftet som den som har fått ansvaret for å lede og kontrollere familiekonsernets samlede portefølje, inkludert de store eierposisjonene i selskapene Orkla, Komplett og Jernia.

Vi møter henne på The Well, familiens vannfylte smykke og Nordens største spaanlegg, på Kolbotn – en halvtimes biltur sørøst for Oslo.

Her forteller Caroline Hagen Kjos om hvorfor det er hun som nå tar kontrollen over familieformuen, etter å ha blitt pekt på av sin far.

Om det siste møtet med pappa, i Paris – tre dager før han døde.

Og om hvor vanskelig det var å akseptere at Stein Erik Hagen fant en mann som var yngre enn de fleste av hans barn. Men at det har endt med et varmt forhold.

Hun innrømmer at han ikke var som alle andre – heller ikke som pappa.

– Han var ikke en typisk A4-pappa som sto og heiet på fotballbanen eller som stilte så mye opp på dugnad. Det var ikke han som hentet oss i barnehagen, sier hun.

– Men han var der på sin måte. Og var det noe, så slapp han alt han hadde i hendene. Den tryggheten visste vi at var der. Han jobbet mye da vi var yngre, men satte familien veldig høyt. Vi følte oss prioritert, selv om han var mye på jobben.

– Det var ikke han som smurte matpakker og disket opp med frokost på sengen i helgene?

– Nei. Han lærte oss tidlig å sette på kaffetrakteren, spesielt på helgemorgener. Jeg visste tidlig hvordan den fungerte, for å si det sånn. Kaffe på sengen var et familiekonsept for oss. Vi møttes i dobbeltsengen.

– Hva pratet dere om?

– Det var som et familieråd. Vi pratet om så mangt, blant annet planene for dagen og helgen.

Hun setter opp et lurt gode-minner-smil.

– Det var litt sånn strategi fra vår side også. Vi la planer som han ville være med på, som gjorde at det ikke var så lett for ham å fyke av gårde på kontoret i helgene. Han likte å ta oss med på turer, på reiser, museer og litt i skogen – men ikke så mye.

Hun er født Caroline Marie, men bruker Caroline i hverdagen.

I 2010 giftet hun seg med finansmannen Christer Kjos.

Året før hadde ekteparet flyttet til Sveits, da det ble bestemt at familien skulle flytte formuen ut av Norge.

Det kommer vi tilbake til.

Seks dager før sin død var han på vei til investerings-konferanse i Norges Bank – sammen med svigersønnen Christer.

Stein Erik Hagen startet sin karriere med å bygge opp dagligvarekjeden Rimi fra 1977. Det ble en gigantisk billigbutikk-suksess, og han gikk i mange år bare under navnet «Rimi-Hagen».

Han solgte seg etter hvert ut og gikk over på den andre siden av disken:

Fra å selge til å levere dagligvarer, da han tok kontrollen over matvaregiganten Orkla.

Dette eier familien

Kapital har anslått Hagen-formuen til 33,1 milliarder kroner.
Hagen-familiens største investering er matvaregiganten Orkla, hvor de eier 25 prosent av aksjene.
Deres familieselskap Canica eier også Jernia og spasenteret The Well i Follo og er storaksjonær i elektrokjeden Komplett og vin- og brennevinsselskapet Anora.
Orkla er også storeier i industrikonsernet Jotun.

Over en kopp kaffe på en suite på The Well forteller Caroline om sjokket som rammet familien 4. mai.

– Jeg var på kontoret i Sveits. Vi hadde akkurat hatt lunsj da det ringte og jeg fikk beskjed om at det ble utført livreddende førstehjelp på pappa i Oslo. Vi nærmeste samlet oss inne på et kontor.

En av dem var broren hennes, Carl Erik.

– Vi fikk beskjed om at livet ikke sto til å redde. Det var et sjokk for oss alle.

Tilbake i sorgen sto fire voksne barn av Stein Erik Hagen. Tre av dem, inkludert Caroline, bor nær hverandre i Sveits.

Carl Erik Hagen (38)

Han er gift med Rikke Sandvold. Bor i kantonen Zürich. Han er engasjert i familieselskapet.

Nicolai Stang Hagen (28)

Har studert og vært bosatt i London, men er nå også engasjert i Sveits.

Nina Camilla Hagen (45)

Bor og jobber i Norge. Holdt tale i farens bisettelse.

Caroline Hagen Kjos sier at sjokket over farens død står i skrikende kontrast til lykken og livsgleden de opplevde og fremtidsplanene som ble lagt da hun møtte ham for siste gang.

– Det var bare tre dager før han døde, i Paris 1. mai. Jeg var der på jentetur med min 14 år gamle datter, en venninne og hennes døtre.

Hun sier at faren var der på tur med sin ektemann Bendik Skinningsrud (30).

– Vi var på to turer, men møttes og hadde det så herlig. Siden det var 1. mai, var det meste stengt. Det var egentlig ganske fint, fordi da kunne vi bare hygge oss. Vi hadde god tid.

Hun forteller om det siste måltidet.

– Vi spiste en veldig hyggelig lunsj hvor vi snakket om fremtiden, om reiser og om pappas 70-årslag, som skulle feires senere i år. Pappa bestilte selvsagt en god fransk hvitvin. Han var veldig i tvil om han skulle ta artisjokker eller hvit asparges. Det var mye om og men, til vi ble enige om at han tok artisjokk og jeg asparges – og skulle smake litt av hverandres retter.

Caroline Hagen Kjos blir blank i øynene.

– Jeg kommer alltid til å tenke på pappa når jeg spiser artisjokker og asparges. Han var så glad den dagen og så glad i begge rettene.

– Og vi pratet om steder vi hadde lyst til å reise til, fortsetter hun.

– Vi snakket om å dra på safari i Afrika, og at dét hadde vært fantastisk å gjøre sammen. Pappa sa at han ønsket å reise til Australia og New Zealand, hvor han har vært tidligere, men som han ønsket å reise tilbake til. Vi satt og drømte sammen.

De avsluttet ved å sitte i hotellobbyen ved hotellet som faren og Skinningsrud bodde på.

– Jeg ga pappa en klem da vi gikk fra hverandre. Jeg angrer veldig på at jeg ikke ga ham en mye større bamseklem. Nå passer jeg på å gi alle en bamseklem.

Hun åpner opp om at hennes overtagelse er et valg som faren har forberedt henne på i veldig mange år.

Caroline Hagen Kjos forteller om den første spiren han sådde for å få ungene interessert i butikk.

– Han tok oss med fra tidlig alder inn i jobben sin. Vi var med på kontoret, ut i butikkene, og han diskuterte ting med oss: «Hva synes du om det? Hva bør stå hvor i hyllene?» Vi ble tatt tidlig med. Det skapte en forståelse, påpeker hun.

– Jeg har alltid likt business og kremmerånden, men ville i begynnelsen gå min egen vei. Så jeg tok grafisk design og var interessert i det kreative. Jeg fant etter hvert ut at jeg egentlig gjorde det fordi jeg ville vise for meg selv at jeg kunne ta mine egne valg.

Hun sier at hun, etter å ha bevist dette for seg selv, snudde.

– Jeg begynte på business administration i USA, fordi jeg så at det var viktig at et av barna startet å bygge kompetansen som trengtes for eventuelt å ta over etter pappa. Jeg følte litt på ansvaret, men jeg hadde også lyst til å gå den veien og bli en del av familiebedriften. Jeg var ikke opptatt av eierskap.

– Pratet du med din far om dette så tidlig?

– Jeg husker at jeg ringte og sa til pappa at jeg hadde kommet inn på økonomiske studier. Da ble han veldig glad.

Dette var våren 2004. Caroline Hagen Kjos fullførte sin bachelorgrad i business administrasjon i USA før hun gikk i lære i sin fars fotspor.

– Jeg begynte i Jernia, som praktikant. Her var jeg innom forskjellige avdelinger, som lager og i butikk, hvor jeg lærte mye. Neste steg var å bli med på å starte vårt kontor i Zürich. Min bror Carl Erik flyttet dit samtidig, og vi lærte oss tysk.

Under 17. mai-feiringen 2008 sto hun igjen med pappa på balkongen på Grand Hotel i Oslo.

Året etter flyttet hun til Sveits, 26 år gammel, og overtok mesteparten av ansvaret for aksjene i familieselskapet Canica.

– Kan du fortelle om prosessen som gjorde at du flyttet?

– Jeg jobbet i Jernia da vi ble enige om å etablere et Canica-kontor utenfor Norge. Pappa var veldig opptatt av formuesskatten og hadde nok et behov for å sette et eksempel og vise at han mente alvor.

– Han spurte om jeg kunne tenke meg å være med å etablere et kontor. Jeg synes at det var spennende. Vi så etter et sted å etablere det. Jeg hadde bodd og studert i New York i fire år og var forsynt med storby. Da Sveits kom opp som alternativ, sa jeg at jeg syntes Zürich virket som et bra sted: Midt i Europa, veldig nær naturen og med fire årstider som i Norge.

Hun og mannen etablerte seg i tettstedet Wollerau i kantonen Schwyz utenfor Zürich.

– Det etterlatte inntrykket var at du flyttet til Sveits fordi dere flyttet formuen dit, underforstått at du flyttet dit litt mot din vilje, fordi noen måtte flytte til Sveits?

– Det var ikke mot min vilje. Jeg syntes det var en spennende mulighet. Dette ble også Christer og min felles start, og ble vårt første felles hjem sammen som samboere.

– Og vi trivdes etter hvert veldig godt. Hadde vi ikke trivdes, ville vi ikke ha bodd der fremdeles.

– Vil det være aktuelt å flytte formuen tilbake til Norge hvis det blir en borgerlig regjering som fjerner formuesskatten helt?

– Livet blir til mens man går, og jeg vil ikke skrive noe i sten. Men vi har bodd der i over 15 år og har fire barn som alle er født i Sveits. Hverdagen deres er i Sveits, hvor de har venner, og hvor de har vokst opp.

Hun sier at de snakker norsk hjemme, men tysk og engelsk ute.

– De har røttene sine i Sveits, men vi forsøker gi dem noen norske også, blant annet gjennom ferieturer til Norge. Men alle fire barna trives i sin tilværelse i Sveits. For meg er det utrolig viktig. Da skal det mye til for å røske opp i det. Og så er vi mennesker tilpasningsdyktige, sier hun:

– Det første året savnet jeg veldig norsk saltvann. Nå er jeg kjempeglad i ferskvann.

– Kan du prøve å forklare maktovertagelsen på en folkelig måte?

– Pappa var veldig opptatt av hovedskipet. Den delen jeg har arvet og har kontroll over, skal holdes samlet med den kraften den har, slik at den kraften ikke skal bli spredt utover.

Hun legger til:

– Dette var min fars ønske og vilje. Han har fått det som han ville.

– Er avgjørelsen tatt i et familieråd, slik at alle dere fire barna er innforstått med den og har akseptert hans klare valg?

– Han har vært veldig tydelig på at dette er det han har ønsket. Alle har respektert hans ønsker, og jeg er veldig ydmyk overfor den tilliten jeg har fått av mine søsken. Vi har snakket om generasjonsskiftet fra vi var ganske små. Min far har fra tidlig av vært veldig opptatt av hva som skjer den dagen han er borte.

Hun sier at faren var veldig klar på at hans mål var at skuten skulle seile trygt videre.

Og understreker at dette ikke er penger i banken, men verdier som er investert i bedrifter, arbeidsplasser og kompetanse.

– Det er et ansvar og et eierskap som skal forvaltes og videreutvikles til neste generasjon etter meg. Det er tanken jeg har rundt det.

Hun ser ut på solskinnet og tenker da vi spør om det er vanskelig å arve tilnærmet hele formuen, mens søsknene tilgodeses med svært mye mindre.

– Jeg forstår at det er annerledes enn hvordan de fleste gjør det. Pappa har stort sett gjort det på sin måte. For han var dette viktig. Det var eierskapet i bedriftene han ønsket å bringe samlet videre, understreker Caroline Hagen Kjos.

– Så har vi vært heldige som har fått andre midler ved siden av til å kunne gjøre andre investeringer, starte for oss selv eller gripe andre muligheter. Jeg forstår at det utenfra ser veldig skjevt ut, men slik ønsket han å gjøre det.

Hun sier at faren bare har lagt rammer for overtagelsen i én generasjon.

– Han har ikke lagt noen føringer til videre generasjoner. Han sa at han var klar over at tidene forandrer seg, og at man må være tilpasningsdyktig.

– Det har skjedd i dialog over mange år og kommer ikke som noen overraskelse på noen etter hans bortgang. Dette har vi alle fått tid til å prosessere og akseptere. Mine søsken er utrolig rause. At de har respekt for hans ønske, står det utrolig stor respekt av.

– Hvis en av dine søsken går på en ødeleggende økonomisk smell på grunn av eksempelvis feilinvesteringer eller tap på grunn av store børsfall, vil du trå til?

– Jeg er veldig glad i mine søsken, og vi vil alle strekke ut en hånd hvis noen har det vanskelig. Vi er nære venner.

17. november i fjor giftet faren seg med Bendik Skinningsrud, fem år etter at de ble samboere.

– Vi var sammen søndag, her på The Well, min mann, Christer, Bendik og jeg. Det var veldig fint å være tilbake her sammen, hvor pappa har satt så store spor.

Hun er ærlig om barnas første tanker om at faren igjen ble kjæreste med en så ung mann.

– Jeg tror jeg kan si at jeg snakker for mine søsken og meg når jeg sier at vi syntes det var utfordrende. At det var en så stor aldersforskjell, var ikke kjempelett i starten.

Skinningsrud tar doktorgrad i hjertemedisin ved Oslo universitetssykehus og jobber som forsker ved Rikshospitalet.

– Han er mye yngre enn de tre eldste barna til din far, inkludert deg?

– Det er ikke helt naturlig og ikke slik de fleste gjør det, det må sies. Men pappa introduserte oss for Bendik, vi ble kjent med ham og han med oss, som ga gjensidig respekt. Vi har vært på mange turer og gjort mye hyggelig sammen. Det bygget trygghet og nærhet, svarer Caroline Hagen Kjos og viser til en erfaring til:

– Pappa synliggjorde overfor oss og sine ti barnebarn at du kan elske hvem du vil. Du kan få leve sånn som du vil. Det synes jeg er så flott. Vi måtte gå noen runder med oss selv. Da så vi at Bendik gjorde pappa glad, og at det var dette pappa ønsket.

Hun sier forholdet bare er blitt varmere og varmere.

– Man må vise godvilje og ikke sette seg på bakbena. Det vokste vi på og gjorde at vi fikk masse fin tid sammen. Pappa var ikke en gammel mann, men han var eldre og Bendik ung. Bendik var en super ekstra bestefar, eller «Besteben» som ungene kaller ham. Han «bondet» med barna, og det har vært mye lek og moro.

Rett etter hans død gikk barna ut og forsikret at «det langsiktige eierskapet i Orkla og øvrige selskaper vil fortsette i Hagens ånd».

Caroline Hagen Kjos’ ektemann Christer Kjos er sjef for Canica Holding AG, deres sveitsiske selskap. Canica AS er et datterselskap av Canica Holding AG. De eier sammen med Canica Investor AS til sammen 25 prosent i matgiganten Orkla.

Mannen Christer Kjos sitter også i styret i Orkla. Stein Erik Hagen ble styreleder i Orkla i 2006 og var det frem til sin død.

Når vi spør henne om det ikke er naturlig at hun på sikt ønsker å overta som styreleder i Orkla, viser hun en velformulert tilbakeholdenhet.

– Det er et eksisterende styre i Orkla, og det er konstituert en ny styreleder. Som aksjonær forholder vi oss til enhver tid til det sittende styret.

– Hvordan er din lederstil sammenlignet med din fars?

– Jeg trives veldig godt å være i bakgrunnen og liker å observere. Jeg tror jeg får med meg det meste. Den rollen liker jeg godt, svarer Caroline Hagen Kjos – før hun gir et spennende bilde på forståelse av makt og kompetanse:

– Et orkester har en dirigent som skal lede an og høre om det sitter eller om det murrer noe sted. Men dirigenten har ekspertene på hvert sitt instrument. Det er slik jeg ser på min rolle, og som pappa var opptatt av:

– Du må alltid ha folk rundt deg som er flinkere enn deg selv innenfor de forskjellige områdene. Men du må følge med og justere dersom samspillet ikke fungerer.

Stein Erik Hagen var ganske synlig i det offentlige mediebildet og mente mangt, blant annet om politikk og skatt.

Datteren er ikke i tvil om at hun vil innta en mye mer forsiktig posisjon.

– Jeg vil ta en mye mer tilbaketrukket rolle. Jeg har stor respekt for dem som tar en mer offensiv rolle i samfunnet. Det er en viktig rolle og veldig viktig at noen tar, sier hun.

– Men alle kan ikke gjøre alt, og de som er gode og trives med det, bør gjøre det. Jeg vil være med der det er viktig for vårt eierskap. Det private vil jeg gjerne holde privat. Der er jeg annerledes enn min far.

Deres familieselskap Canica har gjennom mange år vært Høyres største bidragsyter. Også Frp har fått store millionbeløp og KrF og Venstre en del mindre.

I stortingsvalget i fjor ga de samlet 14 millioner kroner, hvor Frp faktisk fikk mest, syv millioner og Høyre fem.

– Vil dere videreføre tradisjonen om å gi borgerlige partier like mye i støtte som de siste årene?

– Det har Canica ikke tatt stilling til ennå. Vi vet at han har spilt en viktig rolle. Han var alltid politisk engasjert. Han var opptatt av Norge og bekymret for utviklingen i Norge.

– Hva tenker du?

– Jeg vil sette meg mer inn i det for å se hele bildet. En viktig årsak til at han ga partistøtte, var at de rødgrønne gjennom årene fikk mye mer i støtte etter at Næringslivets Hovedorganisasjon sluttet å gi penger til de borgerlige partiene – samtidig som LO fortsatte å gi til de rødgrønne.

Slik blir overtagelsen

Caroline Hagen Kjos overtar nå kontroll og eierskapet til Canica AS.

Dette selskapet eier blant annet Jernia og har en stor eierpost i det industrielle investeringsselskapet Orkla ASA, netthandelsaktøren Komplett ASA og den nordiske vin og brennevinsaktøren Anora Group Plc.

I tillegg eier hun sammen med søsknene Nina Camilla Hagen og Carl Erik Hagen Canica Investor AS, som blant annet har en betydelig eierpost i Orkla ASA og eiendommer gjennom Canica Eiendom AS.

Familien har solgt deler av kunstsamlingen til stiftelsen til oljefondssjef Nicolai Tangen.

Caroline Hagen Kjos sier at familien ikke vil selge ut den resterende delen av kunstsamlingen.

– Pappa gjorde en kjempejobb med samlingen. Vi ønsker å videreføre og utvikle den og samarbeide tett med museer.

Stein Erik Hagen har i perioder feriert i utlandet, i leilighet på Manhattan, på storeiendom i The Hamptons på Long Island og gods i Skottland.

Men utover på 2020-tallet røk jetfly, småfly, utenlandsk eiendom og hytte utenfor Kragerø. Den store leiligheten i Soho på Manhattan ligger fortsatt ute for salg.

– Det er tid for å stramme inn, sa Stein Erik Hagen til VG og viste også til at eiendommene ble for lite brukt.

– Pappa unte seg og gledet seg over god vin, å kunne reise komfortabelt, ha hjelp i huset. Men han likte ikke sløseri. En ting er å kjøpe et hus, men det skal også vedlikeholdes. Han har lært oss «alt til sin tid». Så ja, vi var enige.

Intervjuet går mot sin avslutning. Caroline Hagen Kjos kommer med lite gourmet-preget – men folkelig – informasjon før hjemreisen til Sveits.

– Grandiosa-pizzaer er som regel med i bagasjen. De er hellige og skal aldri spises alene i vår familie, men deles.

– Det høres ut som en reklame-gimmick for et Orkla-produkt?

– Nei da, det er helt sant. Både min mann og barna er glade i Grandiosa. Så kan det ha noe med tilhørighet å gjøre, utover smaken. Noe som er veldig norsk.

Bjørn Haugan