Det var en gang et postvesen

Det var en effektiv tjeneste; Atle Næss forteller i boka «Det glemte århundre» (2023) at på 1660-tallet, som boka handler om og som var perioden da man fikk et postvesen, ville det ta tre dager å få levert et brev fra Kristiania til Skien.

Det ville de ikke klare i dag. Nylig kunne Nettavisen fortelle om 79 år gamle Oddvar Holmgren som måtte vente 21 dager på brev sendt fra legesenteret sju kilometer unna. Nå var dette riktignok i Finnmark, men selv der pleide posten å være langt mer effektiv.

Både politiske myndigheter og Posten Norge selv er ivrig engasjert i en prosess der posten, slik den har fungert i 400 år, i realiteten skal avvikles. Da jeg var gutt i Oslo tidlig på 1960-tallet, var det postombæring to ganger om dagen. Så ble den redusert til én gang, og man forsøkte seg med et nokså hjelpeløst «effektiviseringsargument» for å begrunne dette. Dette var selvfølgelig bare tull, men man vennet seg til å ha det som i resten av landet: At man fikk post på alle hverdager.

For noen år siden ble lørdagsombæringen kuttet ut, senere ble det bare post annenhver dag (to ganger den ene uka og tre ganger den neste). Nå skal det reduseres til én gang i uka.

En gang var postvesenet i Norge en kilde til stolthet. I dag er det like mye en kilde til frustrasjon. Fortsetter det slik det legges opp til, vil postvesenet i Norge kun være et minne. Vi vil se tilbake mot 1600-tallet og tenke: Den gangen fikk de det til!