På Insta drar hun i land en «jæskla stor torsk». På LO-kongressen drar hun trolig i land ledervalget. Men det vanskeligste gjenstår – og det kan påvirke deg.
Publisert: Publisert:
For mindre enn 3 timer siden
Dette er en kommentar
Kine Asper Vistnes blir i morgen valgt til ny LO-leder. Hun kommer opprinnelig fra Akershus, men flyttet til Nordland sammen med ektemannen for noen år siden. Lidenskapene hennes er jakt, fiske og motorsport.
På Instagram viser hun frem flere bilder av store rugger hun har dratt opp fra havets dyp.
Nå kan hun bli kastet rett inn i en politisk kuling som har blåst over LO i mange år: Hun må hale en enighet om ny AFP (avtalefestet pensjon) over ripa, en pensjonsordning som omfatter nesten en million arbeidstagere.
Det har vært stor uenighet om ordningen internt i fagbevegelsen, og det er Fellesforbundet som har heist opprørsfanen – Asper Vistnes egen gjeng.
Den nye LO-lederen er en erfaren forhandler. Den erfaringen vil hun raskt få bruk for.
Det er på fredag de store politiske slagene vil stå på LO-kongressen. Med en million medlemmer i ryggen, har det stor betydning for norske arbeidstagere og bedrifter hva flertallet lander på.
Debatten om AFP har ridd LO som en mare i flere år. Dagens AFP-ordning i privat sektor har flere problemer (se faktaramme): den er underfinansiert og kritikerne mener den er urettferdig. Særlig fagforeninger med mange kvinner i handels- og servicenæringene, mener de får lite ut av AFP. Over 70 prosent av mottagerne er menn.
LO-ledelsen har i flere år ønsket reform, og de har fått flertallet i organisasjonen med seg. Men prosessen har vist seg like slimete og glatt som en sprellende lofottorsk.
Som gallerlandsbyen i tegneserien Asterix, har det mektige Fellesforbundet, som er størst i privat sektor, nektet å føye seg.
I 2023 ble det fullt opprør på Fellesforbundets landsmøte. LO-ledelsen, som var til stede, ble dels skjelt ut etter noter, og grasrota vant frem med sin motstand mot «deformert AFP».
Siden har prosessen ligget i stabilt sideleie.
Fredag skal det hele avgjøres.
Flertallet på kongressen kan ikke forsøke å overkjøre Fellesforbundet en gang til. Det trengs et kompromiss.
Kampen står om å flikke på dagens modell eller innføre en opptjeningsmodell (se faktaramme), slik Fagforbundet ønsker. Med den siste løsningen vil flere få AFP, men det vil også bety at noen av «gutta på gølvet» i fremtiden må klare seg med mindre.
På forhånd har de to største LO-forbundene ikke klart å bli enige på bakrommet.
Mens LO-delegater og gjester drikker øl og svinger seg på dansegulvet, skal en redaksjonskomité jobbe gjennom natten.
Hvorvidt de lander en enighet, er de fleste svært usikre på. Jeg tipper det vil gå. Det er ikke mulig å sparke ballen foran seg lenger. Dessuten kan det bli hakket enklere fordi Fellesforbundet nå får LO-lederen.
Men en enighet i LO er bare første steg. For like rundt neste skjær venter arbeidslivets kveite, arbeidsgiverne i NHO.
De vil også reformere AFP, men er fast bestemt på at utgiftene for bedriftene ikke må øke for kraftig. Kine Asper Vistnes vil bli kastet rett inn «jæskla» vanskelige forhandlinger.
Det kan skje svært raskt. NHO vil være raske på avtrekkeren når et vedtak er på plass.
Kanskje vil partene forsøke å få hamret ut en enighet allerede før valget. Med en Ap-regjering er det lettere å få den norske modellens smøremiddel på plass: økt statlig finansiering. Ingen regjering vil sitte med lommeboken åpen, sier en på LO-kongressen, men Jonas Gahr Støre har lovet å bidra med mer.
De borgerlige partiene har vært langt mer skeptiske.
Det gjelder å få ruggen over ripa før Erna Solberg eller Sylvi Listhaug tar over skuta.
Undertegnede var arbeids- og sosialminister fra 2020–21 og i den perioden også ansvarlig for AFP-samtaler med partene.