Det tryggeste valget fremover er kanskje ikke mastergraden

6 hours ago 3

Det går knapt en dag uten at vi leser om yrker og arbeidsplasser som kan forsvinne som følge av kunstig intelligens.

Forskjellen denne gangen er at det ikke først og fremst er fabrikkjobbene eller håndverket som er truet. Det er kontorjobbene. Jobbene for folk med lang og høyere utdanning. Det er verdt å ha i bakhodet når familien samles rundt julemiddagen og kanskje diskuterer utdanningsvalg for ungdommen.

I USA, som ligger lenger fremme enn oss i bruken av KI, øker nå arbeidsledigheten blant unge voksne med universitetsutdanning. Stadig flere frykter å miste jobben, og enda flere merker at veien inn i arbeidsmarkedet er blitt lengre. Toppsjefen i Ford Motor Company har nylig uttalt at han på sikt ser for seg å halvere antallet ansatte i funksjonær- og kontorstillinger. Det er liten grunn til å tro at Norge vil være skjermet for den samme utviklingen. Vi risikerer at automatiserte prosesser lukker døren for en hel generasjon nyutdannede som skal inn i sine første kontorjobber.

Samtidig skriker andre deler av arbeidslivet etter folk. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil Norge mangle rundt 90 000 fagarbeidere innen 2035. Trevarebransjen er blant dem. Norske trevarebedrifter sysselsetter i dag flere tusen ansatte over hele landet og har lærlinger i nesten alle fylker, men mangelen på fagfolk er allerede et hinder for vekst og verdiskaping.

Paradoksalt nok øker ungdomsarbeidsledigheter i Norge.

Spørsmålet blir derfor hva er det som skal til for å få flere unge, og foreldrene deres, til å se på snekkeryrket og andre praktiske fag som et smart valg?

Ungdommene som liker håndverk og sløyd, og som vil gå videre med det på videregående, kan få en arbeidshverdag der de ikke sitter stille bak en kontorpult. Hvis din ungdom trives best med praktisk arbeid, bør hen tenke på å velge VG1 bygg- og anleggsteknikk eller håndverk, design og produktutvikling. Da kommer det til åpne seg et hav av muligheter på andre året av videregående, blant annet snekker-utdanning.

Økonomi er et argument mange foreldre undervurderer. En gjennomsnittlig student tar i dag opp rundt 457 000 kroner i studielån. Mens mange studenter lever på sparebluss og bygger gjeld på lesesalen, er snekkerlærlingen i jobb fra dag én. Over et livsløp er dette et regnestykke som ofte slår i favør av fagutdanning, også økonomisk.

I trevarebransjen lærer ungdom et håndverk som kunstig intelligens ikke kan erstatte. Jobbene er lokale, produktene er fysiske og etterspørselen er stabil. Veien til å starte noe eget er kortere enn i mange akademiske yrker, og stoltheten ved å skape noe som faktisk brukes i folks hjem lar seg vanskelig automatisere. Norge trenger kloke hoder, men vi trenger hender enda mer.

Så til deg som står foran et utdanningsvalg eller til deg som er forelder: Det tryggeste valget fremover er kanskje ikke mastergraden. Det kan være å velge et yrke som faktisk trengs. Og som ikke kan outsources, digitaliseres eller erstattes av en algoritme.