Det tar seg dårlig ut for en bevegelse for mangfold å ha et så anstrengt forhold til meningsmangfold

Stempling og mistolkning er en dårlig debattform, skriver Dag-Inge Ulstein (KrF) i sitt svar. Foto: Stein J. Bjørge

Én av tre nordmenn støtter KrFs syn på prideflagget. Er de alle inspirert av Ungarns statsminister? Selvfølgelig ikke.

I Aftenposten-kommentaren «Skeive bør danse mindre og jobbe bedre» reflekterer Frank Rossavik over vårens pride-debatt.

På den ene siden står de som avpolitiserer prideflagget fullstendig, som om det bare handlet om kjærlighet og likeverd. Med den logikken blir alle som har betenkeligheter, plassert i båsen «mot kjærlighet».

Aktivister som har kjempet for skeives rettigheter med flagget i hånden, kjenner seg neppe igjen i en slik avpolitisering. Det gjør heller ikke Stortinget, som har valgt ikke å flagge med prideflagget, nettopp fordi det er et politisk symbol.

I motsatt ende står programleder og journalist Morten Hegseth, som omtaler pride som seksualisert og politisk – og foreldre som holder barna hjemme, som dårlige mennesker.

Rossavik er mer moderat, men også han faller for fristelsen til å stemple Kristelig Folkeparti (KrF). Vi skal liksom «komme vandalene i møte». Det er urimelig. Landsmøtevedtaket kom i april – lenge før hærverket han viser til.

Rossavik forsøker å koble KrFs forslag til strømninger i Russland, Ungarn og USA. Men én av tre nordmenn støtter KrFs syn. Er de alle inspirert av Ungarns statsminister? Selvfølgelig ikke. Mange opplever prideflagget som et symbol for politiske kampsaker, særlig knyttet til kjønn og identitet, som de ikke deler. Mange mener også at politiske symboler og markeringer ikke hører hjemme på barnas fellesarenaer.

Man kan være uenig i forslaget, men stempling og mistolkning er en dårlig debattform.

Jeg har ingen ambisjon om å gi råd til den skeive bevegelsen. Men jeg vil likevel si dette: Det tar seg dårlig ut for en bevegelse for mangfold å ha et så anstrengt forhold til meningsmangfold.