Det startet med et lite sår. Skuespilleren mistet begge bena på under ett år.

Da fastlegen leste rapportene fra sykehuset, gråt hun. Kari Møen forsto at hun kanskje hadde sett pasienten sin for siste gang.

(Bergens Tidende) Han ser seg rundt på kafeen Godt Brød på Kronstad. Sjekker at ingen av de andre gjestene ser i hans retning.

Så drar Yngve Seterås opp det høyre buksebeinet og viser frem hva som har skjedd.

– Jeg skjønte det straks jeg fikk såret på tåen, sier han til BT.

Smertefull, svart byll

For mange er Yngve Seterås best kjent fra teaterscenen og NRKs «Stillingen».

Høsten 2024 ble skuespilleren alvorlig syk etter det som startet med et uskyldig sår på en tå.

Seterås har blant annet spilt Ebenezer Scrooge i Charles Dickens´en julefortelling. Arkivfoto: Andrea Strømmen

Det startet med en bagatell.

78-åringen sto i dusjen og skulle bare skrape bort litt hard hud.

– Ja, slik som gamle folk gjerne gjør, sier han.

Da han var ferdig i dusjen, merket han at han hadde skrapt seg til blods.

Han visste at det kunne få konsekvenser.

Som ung hadde han opplevd at mormoren måtte amputere et bein på grunn av et sår som ikke ville gro.

Årsaken var mormorens diabetes.

Noen år tidligere hadde Seterås fått samme diagnose.

Minner fra barndommen fikk Seterås til å forstå at det kunne bli alvorlig.

Såret på den høyre tåen vokste seg til en smertefull, stor, svart og verkende byll.

– Ifølge min kone (tidligere SV-politiker Ågot Valle journ.anm.) sa jeg at det var så vondt at jeg ikke engang unte Trump slike smerter. Da mente hun at det måtte være fryktelig vondt, sier han og ler hjertelig.

– I dag tror jeg kanskje jeg hadde unt ham det, legger han lurt til.

«I morgen sees ikke vi mer»

Seterås hadde diabetes som førte til dårlig blodsirkulasjon i beina. Han fikk infeksjon i såret, og søkte legehjelp.

Så ble det bestemt at den høyre foten måtte amputeres.

– Jeg gruet meg ikke. Jeg så frem til det.

Han smiler.

– Jeg var litt overrasket over det selv også, sier han og forteller at kvelden før operasjonen så han ned på høyrefoten og tenkte: «I morgen sees ikke vi mer».

Hadde han noen sentimentale tanker rundt det å miste foten?

– Nei. Slett ikke.

Svarer kommer raskt og kontant.

Det eneste han fortsatt lurer på, er hvor foten de kappet av havnet etterpå.

Seterås brukte mye tid på tilpasning og opptrapping da han fikk protese.

– Jeg spurte hva de gjorde med den etterpå, men fikk ikke svar. De trodde vel kanskje jeg var litt gal som ville vite det.

Havnet den i Rådalen? Det fikk han aldri svar på.

– Kanskje finnes det en gravstein med inskripsjonen «her hviler min høyre fot», sier han og flirer godt.

Han hadde forberedt seg på at han kunne miste høyrefoten, og lært mye av konen som har vært avhengig av rullestol siden hun fikk hjerneslag i 2011.

– Det føltes som en velsignelse da de kappet den av. Hvis de ikke hadde gjort det hadde jeg vært død.

Det er ett år siden amputasjonen av høyrefoten.

Det som skjedde i vår ble mye mer dramatisk for 79-åringen.

«Spelemann på taket»

Etter amputasjonen fikk han tilpasset en protese, og begynte å trene på å gå.

Målet var å komme tilbake til teaterscenen bare noen måneder senere.

Han hadde nemlig fått rollen som rabbi i forestillingen «Spelemann på taket» som skulle spilles på Fløyen hele sommeren.

Seterås gledet seg.

Da prøvene startet, var han på plass. Han koste seg med å øve til forestillingen sammen med de andre skuespillerne.

To uker før premieren gikk han til legen.

– Visste at han hadde smerter

Det var ingenting alvorlig, han skulle bare få en resept.

Seterås forteller at han følte seg fin i formen da han kom inn på legekontoret den dagen, men fastlegen merket at noe var galt. Han slet med smerter i foten som ikke var amputert.

– Det var blitt verre de siste dagene, sier fastlege Kari Møen.

Hun har vært legen til Seterås siden hun begynte som fastlege i 2005. De to har et nært og godt forhold, og beskriver hverandre som venner.

Møen forteller at hun skjønte at han hadde det vondt selv om Seterås prøvde å skjule det med sitt gode humør.

– Jeg så at han krøket seg sammen og hev etter pusten på grunn av smertene, sier hun.

Smertene var de samme som han hadde kjent på før han amputerte den høyre foten.

Hun bestemte seg for å legge ham inn på Haukeland universitetssjukehus.

Legen bestilte en drosje for å hente ham. Mens de ventet på skyss satt de på kontoret hennes og snakket sammen. Han fikk kaffe og kjeks.

Seterås var vant til å takle mye smerte og merket ikke at han var alvorlig syk. Det gjorde heldigvis fastlegen Kari Møen.

Da Møen senere leste rapporten fra sykehuset, tenkte hun det verste. Seterås hadde blodforgiftningblodforgiftningOgså kalt sepsis. Inntreffer når en infeksjon fører til at kroppens organer svikter., stafylokokkinfeksjonstafylokokkinfeksjonen infeksjon forårsaket av stafylokokk-bakterier, som kan føre til alt fra ufarlige hudinfeksjoner som byller og utslett til alvorlige tilstander som lungebetennelse, blodforgiftning og matforgiftning. og var svært syk.

– Jeg trodde ikke han kom til å overleve.

– Jeg var redd jeg hadde sett han for siste gang. Det var vondt å tenke på, sier legen.

Det ble ingen «Spelemann på taket» eller sommer på Fløyen for Seterås.

Han ble værende på Haukeland i lang tid, og måtte gjennom flere operasjoner.

Først ble tåen amputert, men det var ikke nok. På grunn av nekrosenekroseLokal celle- og vevsdød. Kan oppstå på grunn av skader som nedsatt blodforsyning, infeksjon, forgiftninger eller ekstreme temperaturer. måtte han opereres på nytt.

Til slutt ble venstre lårbein kappet av.

Seterås er ikke den eneste som må amputere. I 2024 var det 10.629 amputasjoner i forbindelse med diabetes i Norge.

Noen uker senere fikk Møen beskjeden hun knapt hadde våget å håpe på; «Ved utreise har pasienten det bra. Amputasjonsstumpen er upåfallende og bløt. Han klager ikke.»

Hun kunne nesten ikke vente på å få se pasienten sin igjen.

– Så imponerende

Da Seterås kom trillende inn på kontoret til Møen i høst, flere uker etter at han ble utskrevet fra sykehuset, trodde fastlegen nesten ikke sine egne øyne.

Hun ventet at han kom til å være helt grå og trist, men slik var det ikke. Seterås kom trillende inn med et stort smil.

– Etter mange år som lege har jeg aldri opplevd eller hørt om en pasient som har taklet noe sånt som dette på en så god måte og med en sånn livsglede. Det er så imponerende, sier hun.

Yngve Seterås og fastlegen Kari Møen tar alltid selfie når de treffes på legekontoret. Bildet sendes til konen til Seterås.

79-åringen selv tar livet uten bein på strak arm.

– Jeg skjønner ikke hvorfor folk sier at de er lenket til rullestolen. Jeg føler meg fri i den. Uten stolen hadde jeg ikke kommet meg noe sted.

Han tar et godt tak rundt armlenene, nesten som om han gir stolen en klem. Den betyr mye for ham.

– Det var tungt

Seterås bestemte seg nemlig for ikke å bruke tid på å trene seg opp til å gå noen få meter med proteser på begge beina, men heller bli en racer til å kjøre rullestol.

Det har han ikke angret på.

– Noen steder er det vanskelig å komme seg opp, men da får jeg ofte hjelp av noen ungdommer. Mange spør om jeg trenger litt hjelp, sier han.

Barn kan ha en tendens til å stirre på han når han ruller inn på Bybanen. Det synes Seterås er helt naturlig.

– Jeg pleier å si til dem at jeg er akkurat som krabbene – at foten vokser ut igjen.

Han ler.

I mange år trillet Yngve Sæterås konen Ågot Valle rundt i Bergen. Nå triller de ved siden av hverandre. Foto: Jannica Luoto

Seterås innrømmer at å miste begge beina hadde en pris.

Han kan ikke lenger ta vare på konen Ågot.

Siden hun fikk slag i 2011 har Seterås vært med henne hver eneste dag. Da han selv ble syk, ble det umulig.

Nå bor hun på Røde Kors sykehjem i Helleveien.

– Det var tungt å måtte flytte fra hverandre, men jeg besøker henne ofte. Da tar jeg Bybanen til sentrum, så bytter jeg til en buss til Helleveien og triller videre inn på sykehjemmet. Det går veldig fint.