Det siste han ropte, var: «Stopp heisen!»

2 weeks ago 22

To dager senere får familien se sin sønn og bror for første gang etter dødsulykken.

Først går foreldrene inn, lillesøster Hennie følger etter. Faren Martin ser at øynene til Roald er åpne, han har fortsatt arbeidstøyet på.

– Selv om det var forferdelig, måtte jeg se ham, sier faren i dag.

– Hvis ikke hadde jeg ikke trodd på det.

Fredag 12. januar satt Roalds mor Line i sofaen og så på TV. Hun visste ingenting om at det hadde vært en alvorlig klemulykke på sønnens arbeidsplass.

Rundt klokken 19 banket presten på døren. Line tenkte først at noe måtte ha skjedd med faren hennes.

– Det var det lynnedslaget som kom til meg først. Men da jeg telte opp hvor mange vi var i huset, skjønte jeg fort at Roald ikke var her.

Det var den tredje sesongen Roald jobbet ved Kjerringåsen Alpinsenter, som er Østfolds største.

Ifølge foreldrene ble han ansatt for å hjelpe barn med å få heisen under rumpa og leie ut ski, sko og staver.

12. januar gjorde han vedlikehold på et stort hjul øverst i skitrekket – og ble klemt inne.

Roald Falch Eriksen ble 18 år.

Nå pågår en etterforskning for å finne ut av hva som gikk galt, og om noen kan holdes ansvarlig.

Roalds foreldre Martin Eriksen (50) og Line Falch (49) har sett dokumentene fra politiets etterforskning så langt. Opplysningene i saken er i hovedsak basert på denne informasjonen.

Politiet har bekreftet deler av hendelsesforløpet, men ønsker ikke å kommentere detaljer om omstendighetene rundt dødsulykken.

Roalds lillesøster er informert om innholdet i reportasjen. Familien har valgt at faren Martin gir deres historie et ansikt i VG.

For å nå opp til vendehjulet klatrer Roald opp en stige.

En mindreårig kollega står på bakken for å passe på.

To dager før ulykken hadde Roald og en annen mindreårig kollega utført den daglige kontrollen på skiheisen. I protokollen til alpinsenteret står det at vendeskivelageret på skitrekket må smøres.

Nå svever hjulet over Roald. Fra overflaten på snøen og opp til vendehjulet er det fem–seks meter.

Driftslederen ved alpinsenteret ser at Roald og kollegaen kjører opp skibakken på snøscooter, og tror at de skal utføre den daglige kontrollen.

I bunnen av alpinbakken står kontrollrommet til skiheisen ulåst.

Det er ikke mulig å se arbeidet som pågår i vendehjulet når du sitter foran kontrollpanelet.

Plutselig starter stigen å bevege seg. Skiheisen er blitt forsøkt startet og dermed satt i bevegelse.

«Stopp heisen!» er det siste Roald rekker å rope.

VG har konfrontert daglig leder Leif Skaar ved Kjerringåsen med all kritikken mot alpinsenteret som fremkommer i denne saken.

I en skriftlig uttalelse svarer han at forholdet rundt ulykken er langt mer nyansert og komplisert enn det som kommer frem i artikkelen, og at det er flere forhold beskrevet som han ikke kjenner seg igjen i.

←Leif Skaar

Daglig leder
Kjerringåsen
Alpinsenter

«Vi er derfor av den oppfatning at det ikke er hensiktsmessig for pårørende og involverte å kommentere saken ytterligere gjennom VG.»

Skaar ønsker likevel å redegjøre for omstendighetene på ulykkesdagen – samt alpinsenterets rutiner for vedlikehold av vendehjulet i skiheisen.

Les hans uttalelse lenger ned i saken.

Politiet bekrefter overfor VG at personen som satt i kontrollrommet og startet skiheisen, var en mindreårig med tilknytning til alpinsenteret.

Det var ventet mange unge i skibakken den dagen. Etter det VG kjenner til, tror politiet at den mindreårige fikk beskjed om å starte heisen av en annen mindreårig, trolig for å unngå kø.

Politiet fikk melding om den alvorlige ulykken klokken 16.50 – ti minutter før åpningstid.

– Vedlikeholdsarbeidet skulle blitt gjort etter stengetid. Men det som har skjedd, skulle ikke vært mulig på en arbeidsplass, sier Roalds far Martin.

Politiet har ikke opplysninger om at det var flere i kontrollrommet da heisen ble forsøkt startet.

– På nåværende tidspunkt kan jeg ikke si noe om hvor langt skiheisen forflyttet seg, men den bevegelsen var nok til at ulykken skjedde, sier politiadvokat Camilla Jensen.

Ut fra den informasjonen politiet har, visste ikke den mindreårige at det foregikk arbeid i vendehjulet, opplyser hun.

– Denne personen er også et offer, jeg klandrer ikke vedkommende. Jeg skulle bare ønske en ansvarlig voksen hadde grepet inn, sier Martin.

Daglig leder Leif Skaar forteller at det var Roald som skulle kjøre skiheisen på ulykkesdagen. Han har ikke svart på hvilken opplæring Roald hadde fått i forbindelse med denne arbeidsoppgaven.

Det var likevel en mindreårig person som startet heisen.

– Dette er en dypt tragisk hendelse for alle de berørte, sier advokat Kristin Morch, som bistår den mindreårige.

Utover det ønsker hun ikke å kommentere saken.

På vei til Kjerringåsen før jul var Roald involvert i en trafikkulykke.

Han kjørte av veien og ble sendt til sykehus.

Ifølge Martin slo Roald neseryggen så hardt at øyehulen bak sprakk.

– Jeg tror han synes det var mer vondt enn det han ga uttrykk for. Han var skikkelig skadet.

Roald ble sykemeldt i flere uker og fikk anbefaling fra legen om ta det rolig og ikke komme borti øyet.

Dette ga Martin beskjed om til en person ved Kjerringåsen Alpinsenter uken før Roald skulle tilbake på jobb. En tekstmelding som VG har sett, bekrefter dette.

– Det er ikke vanlig at en far tar kontakt med arbeidsplassen til sin 18 år gamle sønn, men jeg følte at det var nødvendig. Jeg var bekymret for at han skulle få arbeidsoppgaver som kunne gjøre øyet verre.

Martin føler seg sviktet av Kjerringåsen.

– De har brutt et løfte. Roald hadde en stor blåveis rundt øyet fra trafikkulykken, så de kan ikke ha glemt at gutten var skadet.

Denne anklagen fra Roalds far har alpinsenterets daglige leder Leif Skaar valgt å ikke kommentere overfor VG.

I tiden før dødsulykken var Martin bekymret for sikkerheten ved Kjerringåsen Alpinsenter.

– Jeg var sikker på at Roald kom til å bli skadet, men ikke at han skulle bli borte for alltid. Jeg hadde håpet at han skulle komme hjem med en knekt finger.

VG har tidligere omtalt at Roald i tiden før ulykken fortalte foreldrene sine at han sto og skrudde på skianlegget alene.

Natt til fredag 12. januar snakket Martin med sønnen sin for siste gang. Han advarte Roald om å fortsette i jobben ved skisenteret.

– «Er du helt sikker på at det er det her du vil?» spurte jeg ham. Jeg fortalte at selv om noen har vist deg noe én gang, er du ikke verdensmester, forteller Martin.

– Men når du er 18 år og får arbeidsoppgaver med mye ansvar, ser du på det som tillit.

Roald gledet seg til å være tilbake på jobb i Kjerringåsen, ifølge faren.

Han hadde alltid vært interessert i å mekke og skru.

Som tolvåring pusset Roald opp fritidsbåter. Han fikset sykler, gokarter og mopeder i familiens verksted i garasjen.

– De siste årene mekket han i garasjen med vennene sine. Da han var liten, hang han rundt bena på meg. Han var en skikkelig pappagutt, sier Martin.

Noen dager før ulykken hadde Roald lånt farens votter.

– Da nebbet vi litt til hverandre, men det endte med at jeg sa: «Du er det beste jeg har laget». Han skulle få vite det, og det er jeg veldig glad for.

Etter ulykken har Kjerringåsen Alpinsenter fått seks pålegg fra Arbeidstilsynet.

Det ble varslet stans av aktiviteten som gjaldt bruk av skitrekket, men siden fire av påleggene som omhandlet vedlikeholdsarbeidet, ble oppfylt, fikk alpinsenteret gjenoppta driften.

Én uke etter at Roald døde, kunne gjestene igjen stå på ski i anlegget.

– Jeg synes det var helt ubegripelig. Det var som om ingenting hadde skjedd, sier Martin.

Denne kritikken har alpinsenterets daglige leder Leif Skaar valgt å ikke kommentere overfor VG.

To dager etter ulykken holdt Kjerringåsen en minnestund for Roald. Familien ble ikke informert, opplyser de selv.

– Hvis jeg var blitt invitert, tror jeg at jeg hadde holdt meg hjemme, for jeg har det stedet litt opp i halsen, sier moren Line.

– Roald er der ikke lenger, uansett.

Foreldrene har ikke vært i skianlegget etter dødsulykken. I ettertid har flere fortalt om hendelser de har reagert på ved alpinsenteret.

– Jeg klarer nesten ikke høre ordet «Kjerringåsen». Jeg kommer aldri til å dra tilbake dit, sier Martin.

Han stiller opp i VG fordi familien vil at dette aldri skal skje igjen.

– Jeg håper at ingen må lide samme skjebne.

I uttalelsen til VG skriver daglig leder Leif Skaar at de har full forståelse for og deler den sorgen Roalds foreldre har.

«Vi beklager sterkt den tragiske ulykken. Vi har helt fra ulykkesdagen ønsket en dialog med Roalds foreldre. Det ønsket har vi fortsatt.»

Han opplyser at alpinsenteret har samarbeidet med politiet, Havarikommisjonen og Arbeidstilsynet for å kartlegge årsaken til ulykken.

«Vi har fått vite at politiet har kommet langt, og at de vil komme med sine konklusjoner i nær fremtid. Vi ser frem til det. Samtidig har vi arbeidet aktivt med å forbedre vår internkontroll og sikkerhetsstyringssystemer.»

Roald smurte vendehjulet på skitrekket da han ble klemt inne. Han hadde ikke fått opplæring i denne typen vedlikehold, ifølge opplysninger faren Martin sier at han har sett i dokumentene fra politiets etterforskning.

Antageligvis burde vedlikeholdsarbeidet blitt gjort på bakkenivå, og ikke ved bruk av stige.

Da heisen først var i gang, var det lite han kunne gjøre selv, sier faren.

– Roald sto i en rottefelle, han hadde ingen mulighet til å komme seg unna. Hvis arbeidet var blitt gjort på en trygg måte, kunne han ha klart seg, mener Martin.

Overfor VG ønsker daglig leder Leif Skaar å kommentere omstendighetene rundt vedlikeholdsarbeidet:

«Arbeidet som ble utført på vendehjulet på ulykkesdagen, var ikke et serviceoppdrag som var nødvendig eller planlagt utført denne dagen.»

Skaar opplyser at vendehjulet ble smurt på bakkenivå i midten av desember, og at neste smøring var planlagt før sykkelsesongen starter i mai.

«Ansvarlige i Kjerringåsen ble ikke gjort kjent med at Roald var i den tro at det var nødvendig å smøre vendehjulet, ei heller informert om at heisfører tok initiativet til og utførte smøring av vendehjulet.»

Det var den mindreårige kollegaen, som kjørte opp på snøscooter med Roald, som varslet personer i bunnen av skibakken om ulykken.

Martin forstår ikke hvordan skiheisen kunne bli satt i bevegelse når strømtilførelsen skulle ha vært koblet ut før de gjorde vedlikeholdet.

Skiheisen er over 40 år gammel, og det er få slike i drift i dag.

– Produsenten Poma er informert om vår undersøkelse, som fortsatt pågår, opplyser avdelingsdirektør Ida Grøndahl i Havarikommisjonen.

Snart fire måneder etter ulykken har foreldrene fortsatt ikke klart å finne Roalds arbeidskontrakt.

VG har spurt politiet om det fantes en slik kontrakt. Politiet opplyser at Roald var ansatt ved Kjerringåsen Alpinsenter, men har ikke svart på om det forelå en arbeidskontrakt. Skisenteret har heller ikke svart på dette.

Alpinsenteret er siktet for brudd på arbeidsmiljøloven.

– Vår etterforskning er innrettet mot arbeidsgiver. Vi ser blant annet på opplæring av de ansatte og hvilke instrukser som foreligger for vedlikeholdsarbeid og igangsetting av skiheisen, sier politiadvokat Camilla Jensen.

Politiet er nå i sluttfasen av etterforskningen.

– Siden etterforskningen ikke er ferdig, vil jeg ikke spekulere i hva resultatet av saken kan bli eller gi ytterligere detaljer om hendelsesforløpet.

Arbeidstilsynet har anmeldt saken til politiet.

– Hva har Kjerringåsen som virksomhet gjort for å sikre Roald som arbeidstager?

– Det er helt tydelig at virksomheten ikke har gjort nok for å sikre Roald, sier seksjonsleder Kirsti Been Tofte.

←Kirsti Been Tofte

Seksjonsleder i
Arbeidstilsynet

Hun forteller at arbeidsgiver burde gjennomført kartlegginger og risikovurderinger for å avklare hvor farlig vedlikehold på vendehjulet kan være.

– Det er også viktig at arbeidstageren forstår hvor farlig et arbeid kan være, slik at nødvendige tiltak settes inn for å hindre denne typen ulykker.

De resterende to, av Arbeidstilsynets totalt seks pålegg til Kjerringåsen, handler generelt om virksomheten.

– Kjerringåsen har levert mye dokumentasjon. Vi må gå gjennom dokumentasjonen og se om den er god nok, slik at påleggene kan lukkes, opplyser Tofte.

Dagen før Roald døde, snakket moren med sønnen for siste gang.

– Vi har alltid vært gode venner, så vi hadde ikke noe usnakket.

Foreldrene forteller at de hadde en veldig god relasjon til Roald. De beskriver ham som utadvendt, blid og positiv.

– Han var flink til å prate med folk og ble godt likt av alle. Vi kunne ikke fått en finere gutt, sier Martin.

3. april skulle Roald ha fylt 19 år. På bursdagen hans fikk familien over ti venner av ham på døren.

– Vi holder sammen, hvis vi trenger noen å snakke med, så ringer vi hverandre, sier Johannes Svensen, som ble kompis med Roald på ungdomsskolen.

Denne våren hadde de gledet seg til å feire russetiden. I mars tok Johannes og flere fra russegruppen tatovering for å hedre Roald.

– Han var en veldig god venn som alltid stilte opp. Når hele gjengen nå er samlet, merker jeg at han mangler, sier Johannes.

I løpet av våren skal urnen gravlegges på en kirkegård i Fredrikstad.

Minneseremonien var to uker etter ulykken – hjemme i familiens stue.

– Vi ville ha de menneskene som betydde noe for oss og for Roald, sier Martin.

Faren forteller at han tidlig tok kontakt med politiet fordi han ville vite hvor på kroppen Roald var skadet.

Politiet skal ha fortalt ham at Roald var i Oslo, der han skulle obduseres, men i realiteten var han på Kalnes sykehus.

Dette fikk Martin vite av begravelsesbyrået, som han selv tok kontakt med.

– Hvorfor kunne ikke politiet tatt noen telefoner for å sørge for at vi fikk se Roald? Isteden ga de oss feil informasjon. Jeg opplevde det som en uverdig behandling av folk.

Politiadvokat Camilla Jensen sier at de har stor forståelse for at familien har stått i og fremdeles står i en svært vond situasjon.

– Vi beklager dersom vi ikke har gitt tilstrekkelig informasjon eller feil informasjon. Vi etterstreber alltid å gi berørte parter så god og korrekt informasjon som mulig.