22 hours ago
4
I de siste ukene har Fædrelandsvennen igjen hatt flere store artikler om boligsituasjonen innen rusfeltet i Kristiansand. Dette er ikke første gang det skrives, og selv om det er belyst i mange år, er det kun blitt verre for våre brukere.
Ingen andre pasientgrupper blir behandlet som rus/ ROP-pasienter når det kommer til bolig. Det er meget stor forskjell på Demenslandsbyen og Rodeneset.
Det snakkes mye om ettervern, tilfriskning og rusfrihet, men når bolig er en av de viktigste faktorene i en god og varig tilfriskning – da stopper praten.
Uten et sted å bo er det nær umulig å holde seg rusfri, følge opp behandling, gjennomføre / få utredninger, jobb eller utdanning – eller bare møte opp til avtaler.
Mange slippes rett fra fengsel eller institusjon til «sofa-surfing», rus/nødboliger eller på gaten. Da er tilbakefall nesten uunngåelig.
Det vet vi – likevel skjer det hver uke.
Bolig er ikke bare tak over hodet. Det er trygghet, struktur og muligheten til å skape et nytt liv. Likevel behandles bolig som et «etterpå-problem». Det er en farlig feilslutning.
Hvis vi virkelig mener alvor med rehabilitering, må bolig være en del av planen fra dag én – ikke dag 91.
Vi trenger mange boliger med og uten oppfølging og med langsiktige løsninger og et system som ikke gir slipp akkurat når folk er mest sårbare.
Gi folk nøkkelen til et nytt liv – bokstavelig talt.
A-larm Bruker og pårørende organisasjon v/ regionleder Unni Stålesen
English (US)