Det lysner for kongehuset

Prinsesse Ingrid Alexandra bør vie januar til å utføre flest mulig offisielle oppgaver før hun reiser tilbake til Australia, mener Trond Norén Isaksen. Her under årets utdeling av Nobels fredspris i Oslo rådhus. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB

Siden oppslutningen nådde bunnpunktet i september i fjor, har Kongehuset tatt flere grep.

For Kongehuset har 2025 vært enda et vanskelig år. Allikevel viser meningsmålingene økende støtte for monarkiet. Noen kommentatorer har forklart det med medfølelse for kongeparet. Men at folk blir monarkister fordi de synes synd på kongeparet, er en altfor grunn «analyse». Går man dypere, ser man at Kongehuset har vist vilje til endring og til å ta tak i årsakene til noen av problemene.

Arbeidet druknet i støy

Problemene begynte ikke da Marius Borg Høiby ble arrestert i august 2024. Fra 2017, da 81 prosent støttet monarkiet, sank oppslutningen jevnt og trutt til den nådde et bunnpunkt på 62 prosent i september 2024.

Europas to lengst regjerende monarker, Louis XIV og Elizabeth II, poengterte viktigheten av å være synlig. Støtten til monarkiet falt i takt med at de kongelige ble mindre synlige, og at det dermed ble vanskelig for folk å se hva de gjorde og forstå hva de bidro med.

Kongeparets, kronprinsessens og prinsesse Astrids alder og/eller helse førte til at det totale antallet årlige representasjonsoppdrag falt med en fjerdedel fra 2014 til 2024. En stadig større del av arbeidet ble gjort på Slottet eller andre kongelige residenser, og det ble gjort en dårlig jobb med å formidle dette arbeidet.

Kongehusets sosiale medier ble lite brukt, muligens ut fra en tro om at folk flest jevnlig besøker Slottets nettside.

Mediene rapporterte sjelden om Kongehusets lite synlige arbeid, men desto mer om de evige kontroversene rundt prinsesse Märtha Louise. I 2024 ble disse supplert med straffesaken mot Høiby.

Hovedpersonenes arbeid druknet i støyen, og stadig oftere hørte jeg folk gi uttrykk for en oppfatning om at de kongelige egentlig ikke gjorde så mye.

Noen erstattere for de gamle og syke fantes ikke. Mens kronprins Haakon og prinsesse Märtha Louise ble satt i sving med å beskytte TV-aksjoner, åpne høstutstillinger og kaste glans over Ibsen-festivaler så snart de fylte 18, ville kronprinsparet og kongen nå skjerme prinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus mot offisielle plikter til de er ferdigutdannet.

Mens andre kongefamilier skapte entusiasme gjennom å markere milepæler med folkefester, gikk den norske over til bakgårdsfester for spesielt inviterte, hemmelige kjøreruter og tomme balkonger.

Men siden oppslutningen nådde bunnpunktet i september i fjor, har Kongehuset tatt flere grep.

Har gjort en kraftanstrengelse

I 2024 hadde de kongelige bare 195 oppdrag utenom de kongelige eiendommene, mot 310 i 2014. I år har de gjort en kraftanstrengelse og ser ut til å lande på rundt 300. Mens de i 2024 hadde eksterne oppdrag på 118 av årets dager, fordeler årets oppdrag seg på 143 dager.

I fjor hadde kongen bare 28 eksterne oppdrag. I år ligger han an til å greie rundt 60, noe som delvis skyldes at han har kommet seg gjennom året uten sykehusopphold. Til tross for tre sykehusinnleggelser ser dronningen ut til å klare over 70 eksterne oppdrag i år mot 30 i fjor. Til gjengjeld har kongeparet skåret litt ned på noen oppgaver på Slottet.

Kongehusets fremste ansikt utad er kronprinsen, som ligger an til å ha nesten 200 eksterne oppdrag i år, mot 140 i fjor. Kronprinsessen gjør mer enn man kunne forvente ut fra hvilket stadium av sykdommen hun befinner seg på, men kronprinsen mangler avlastere. Det har blant annet ført til at Kongehuset flere ganger i år ikke har vært representert ved internasjonale begivenheter hvor andre kongehus har deltatt.

Flinkere til å vise frem arbeidet

Prinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus har i år tatt litt mer del i arbeidet, men å sende prinsessen 16.000 kilometer bort i tre år gjør dette mye vanskeligere enn om hun hadde studert i Europa. Kongehuset har allikevel tatt noen grep for at hun ikke skal gå i glemmeboken mens hun er i Australia, som at hun ga intervjuer til VG og Dagsrevyen i oktober.

Intervjuene var en påminnelse om den sjelden sette arveprinsessens eksistens, og de lot folk bli litt bedre kjent med henne. En del av spørsmålene kunne vært stilt til en hvilken som helst 21-åring, men det gjorde henne relaterbar for jevnaldrende. Slikt kan det gjøres mer av, gjerne også i medier som i større grad når hennes egen generasjon.

Hoffet er også blitt mye flinkere til å vise frem det arbeidet som gjøres bak Slottets murer. I november i fjor tok de skrittet inn i det 21. århundre og utlyste en stilling som innholdsprodusent til sosiale medier. Det er spesielt viktig ettersom sosiale medier er unge menneskers viktigste nyhetskilde.

Nå filmes, fotograferes og ikke minst formidles arbeid som de færreste fikk med seg før. Slik synliggjøres det at de kongelige gjør en hel del også når de ikke er ute på oppdrag.

I august gjenopplivet Kongehuset kunsten å feire med folket da de inviterte til folkefest i anledning Gamlehaugens 100-årsjubileum som kongebolig. Dette bør videreføres når kronprinsparet har sølvbryllup i august og kongeparet fyller 90 i 2027.

Svekker kongens autoritet

Innsatsen og viljen til å gjøre endringer har gitt resultater. På Norstats måling for NRK i februar i år var oppslutningen om monarkiet økt til 69 prosent og i september til 73 prosent. Pilene peker altså oppover, men det gjenstår fortsatt utfordringer.

Etter årevis med samtaler har kongen ennå ikke greid å løse problemet med prinsesse Märtha Louises utnytting av sin kongelige tittel og posisjon. Det undergraver Kongehusets integritet, svekker kongens autoritet og tar fokus vekk fra de kongeliges arbeid.

Etter at Netflix-filmen «Rebel Royals» fjernet siste rest av tvil om hvorvidt hun og Durek Verrett har noen respekt for avtalene de har inngått med kongen, sa kongen at de skulle finne en løsning gjennom ytterligere samtaler. Tre måneder senere har vi ikke hørt noe mer.

At kongeparet, som begge er 88, gjør flere eksterne oppdrag, er åpenbart ikke en langsiktig løsning, og det er grenser for hvor mye som kan legges på kronprinsens skuldre.

Fortsatt utfordringer

I begynnelsen av desember oppfordret Høyre regjeringen til å tilby Sverre Magnus fulltidsjobb som prins for å avlaste kronprinsen. Det initiativet bør Arbeiderpartiet følge opp, for uten prinsen vil det bli vanskelig for Kongehuset å klare alle oppgavene sine fremover.

Ett eksempel: Kongehuset bør være representert ved fotballandslagets VM-kamper til sommeren, men kronprinsen kan vanskelig være på den andre siden av Atlanterhavet så lenge. Det kan derimot prinsen.

2026 vil bli preget av rettssaken mot Marius Borg Høiby, eventuelt også en ankesak. Med unntak av de mest virkelighetsfjerne kongefjeskerne forstår alle at dette vil være svært negativt ikke bare for Høiby, men også for Kongehuset – særlig kronprinsparet.

Det eneste Kongehuset kan gjøre for å veie opp for den negative publisiteten rettssaken vil medføre, er å holde en høy profil i de sju ukene, være mest mulig ute blant folk og dermed rette fokus mot hva de gjør. Og Slottet må ikke opptre som talerør for Høiby, slik de gjorde da de gikk ut med harde karakteristikker av boken «Hvite striper, sorte får».

Forhåpentlig vier prinsesse Ingrid Alexandra januar til å utføre flest mulig offisielle oppgaver før hun reiser tilbake til Australia, slik at folk under rettssaken husker at det er hun og ikke den så langt mer profilerte halvbroren som er Kongehusets fremtid.

Så lenge straffesaken ikke er avgjort, kan kronprinsparet vanskelig si stort uten å risikere å bli beskyldt for å forsøke å påvirke saken. Men når det foreligger en rettskraftig dom, bør de rense luften ved å svare på en del spørsmål folk sitter med. Det kan være risikabelt, men om de ikke gjør det, vil spørsmålene bli hengende i luften i årevis, også når de en dag skal etablere seg som kongepar.