Det er umoralsk å skulke, men utfordringene ligger et annet sted

Det er umoralsk å skulke, men utfordringene ligger et annet sted.

Lurt å huske solkrem når man skal hente seg inn. Foto: Lise Åserud, NTB

Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Er det greit å ta en såkalt «mental helsedag» og sykmelde seg når livet butter litt imot? Ja, skal man tro brukere på Tiktok, der #mentalhealthday er blitt en populær emneknagg.

Noen forteller at de bruker slike skoftedager for å komme seg til hektene etter en travel tid på jobb. Andre oppgir at de tar ut mentale sykedager for å forebygge utbrenthet.

Egenmeldinger er ikke ment for å brukes til restitusjon, uansett hva begrunnelsen er. Dersom man er utslitt av selve jobben, er det arbeidsgivers ansvar å tilrettelegge for en mindre belastende arbeidssituasjon. Og hvis livet butter imot på en så alvorlig måte at det går ut over arbeidsevnen, er det trolig fastlegen som er riktig adressat.

På den annen side kan det åpenbart finnes gode grunner til å være hjemme fra jobben og ta en pust i bakken hvis det er dette som skal til for å unngå forverret helse og kanskje enda lengre sykefravær.

Her kan det være greit å minne om at alle arbeidstagere har rett på 25 virkedager ferie i året. Ferie og fritid har man blant annet for å komme til hektene igjen. Å ta ut en feriedag er det moralsk riktige å gjøre dersom slitasjen er selvforskyldt eller har sin opprinnelse utenfor arbeidsplassen. Men slike moralske pekefingre har sjelden noen stor effekt på trender.

Det kan kanskje være fristende å hisse seg opp over det enkelte oppfatter som yngre arbeidstageres arbeidsmoral. Kvinner har for eksempel høyest sykefravær når de er i alderen 30–34 år, presumptivt en alder der man fysisk sett er veldig lite syk. 9 prosent av dem var sykemeldt i fjor. Kanskje handler det imidlertid slett ikke om arbeidsmoral, men om manglende likestilling i hjemmet.

Debatten om mentale helsedager er uansett en avsporing. Den virkelige utfordringen er langtidsfravær og utenforskap. 114.000 unge voksne er hverken i jobb eller utdannelse. De utgjør 16,2 prosent av aldersgruppen 20–29. 60.000 av dem mottar helserelaterte ytelser fra Nav. Mange har aldri vært i jobb.

Å få en stor andel av disse ut i arbeidslivet er langt mer prekært enn å få bukt med en Tiktok-trend som neppe er særlig utbredt. Årsaken til utenforskap er neppe at folk ikke har lyst til å jobbe.

Tall fra OECD viser at Norge er ett av de mest produktive landene i verden målt pr. arbeidstime. Skulking er neppe så vanlig som man kan få inntrykk av, selv ikke i den mye omtalte generasjon Z.