​Det er sjelden en næringsaktør ber om strengere regulering av egen virksomhet, men her er vi

Skal Norge være ledende på dyrevelferd, må vi ha et regelverk som setter standarden, påpeker Hilde Talseth (til venstre) og Emilie Våge. Foto: Norsk Kylling/Rema 1000

​Det er sjelden en næringsaktør ber om strengere regulering av egen virksomhet, men her er vi.

Som en ledende aktør i norsk kyllingproduksjon tar vi nå et uvanlig grep: Gi oss strengere krav til dyrevelferd!​

Hvorfor? Fordi det er nå vi har muligheten. 8. april behandler Stortinget stortingsmeldingen om dyrevelferd. Den er et skritt i riktig retning, men stiller for få krav og mangler konkrete tidsfrister.

Skal Norge være ledende på dyrevelferd, må vi ha et regelverk som setter standarden. Flere land i Europa har strengere regulering, og vi ser ingen grunn til at Norge skal være dårligere. Derfor håper vi partiene på Stortinget vedtar strengere reguleringer til alle som produserer kylling i Norge.

Forbrukernes forventninger

Nordmenns tillit til dyrevelferden i norsk husdyrhold har falt dramatisk. I 2019 hadde 70 prosent god eller svært god tillit til dyrevelferden. I 2022 var tallet sunket til 56 prosent, viser tall fra Norstat. Dette skjer samtidig som forbrukernes forventninger til dyrevelferd øker.

Som en aktør som møter to millioner dagligvarekunder hver uke, kjenner vi på vår del av ansvaret for å ta vare på tilliten hos forbrukerne. Derfor ønsker vi å invitere hele næringen og politikerne til felles innsats for dyrevelferd for kylling. ​

Bytt kyllingrase

Vi har allerede vist at endring er mulig. Siden 2018 har Norsk Kylling, som er eid av Rema 1000, systematisk forbedret dyrevelferden i sin produksjon. Ved å fase ut den hurtigvoksende kyllingtypen Ross 308 og gå over til den mer saktevoksende Hubbard-kyllingen har vi oppnådd oppsiktsvekkende resultater: Vi trenger nå 3,9 millioner færre fugler årlig for å produsere samme mengde kjøtt.

Hubbard-kyllingen er mer aktiv, betydelig friskere og har lavere dødelighet enn den vanligste kyllingtypen i øvrig norsk produksjon. I samarbeid med 142 engasjerte bønder har vi bevist at det er mulig å levere bedre dyrevelferd for kylling, uten at det går på bekostning av pris eller tilgjengelighet for forbrukeren.

Fem tiltak​

Forbrukerne etterspør denne type endring. 70 prosent av norske forbrukere sier at dyrevelferd er viktig når de handler mat. Basert på våre erfaringer vet vi at følgende fem tiltak kan og bør iverksettes raskt:​

• Utfasing av hurtigvoksende kyllingraser senest innen fire år.
• Krav om naturlig lys i både nye og eksisterende fjøs.
• Strengere krav om bedre plass i fjøs.
• Tydelige krav til leker og aktiviteter.​
• Krav om tredjeparts revisjon som gjøres offentlig tilgjengelig.​

Ved å implementere disse tiltakene kan norsk kyllingproduksjon bli verdensledende på dyrevelferd.​

Dette handler om mer enn bare dyrevelferd for kylling. Det handler om å skape en matproduksjon som er mer bærekraftig, som forbrukerne har tillit til, og som Norge kan være stolt av. Tiden for handling er nå – la oss sammen løfte hele næringen til fordel for både dyr, bønder og forbrukere.