1 day ago
4
Etter snart tre år med fullskala krig er det Russland som rykker mest fram på slagmarken i Ukraina, og det er få tegn til at krigen kan få en snarlig slutt.
Men prisen russerne betaler er skyhøy.
For hver ukrainske kvadratkilometer de okkuperer, blir 102 russiske soldater drept eller skadet, ifølge en rapport fra ISW.
– Russland har tatt godt over 4000 kvadratkilometer i år. Mesteparten det siste halvåret, sier Palle Ydstebø til TV 2.
Ydstebø er oberstløytnant og hovedlærer ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen, og setter tallet i perspektiv:
– Det utgjør omtrent tre fjerdedeler av arealet til Kautokeino kommune, så det er ikke store områdene det er snakk om.
– Med det tempoet vil Russland bruke to år på å ta resten av Donetsk fylke, som er ett av deres uttalte mål for denne operasjonen, sier Ydstebø.
Hva nå Trump?
20. januar tar den uforutsigbare Donald Trump over presidentembetet i USA.
Trump har lovet å få slutt på krigen i Ukraina innen 24 timer, men har ikke gått i detalj på hvordan han skal få til dette.
I et TV-intervju torsdag viser Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj nettopp til Trumps «uforutsigbarhet» som en mulig faktor i få en slutt på krigen.
– Han er veldig sterk og uforutsigbar, og jeg vil virkelig at Trumps uforutsigbarhet skal gjelde mot Russland også. Jeg tror han har et oppriktig ønske om å avslutte krigen, sa Zelenskyj om den påtroppende amerikanske presidenten.
Den ukrainske presidenten har siden før Trump ble valgt, jobbet for å få ham til å forstå Ukrainas side av saken, ifølge Nupi-forsker Karsten Friis.
Zelenskyj har gjort gode forsøk på å posisjonere seg som en mann Trump kan gjøre avtaler med.
Han gratulerte raskt Trump med valgseieren og sendte sine toppfolk for å møte den kommende presidentens team.
Som en del av sin «seiersplan» har Zelenskyj også antydet at krigsherjede ukrainske styrker kan erstatte amerikanske styrker i Europa etter krigen.
– Trump er en person som ofte skifter mening. Det har vi sett tidligere. Så det gjelder å få han over på sin side med argumenter om en rettferdig fred og fred gjennom styrke, sier Friis.
– Det han (Zelenskyj journ.anm.) egentlig sier med dette er at Ukraina trenger mer amerikansk hjelp.
Men hva skal til for at 2025 blir året der den ødeleggende krigen endelig tar slutt?
Hva med Putin?
– Jeg er faktisk ikke så overbevist om at 2025 blir så avgjørende, sier seniorforsker Friis.
Han peker på at når man snakker om hva Trump, Ukraina og Vesten kan bli enige om, så glemmer man én avgjørende faktor.
– Det er jo Putin det handler om.
– Trump må få Putin til å forhandle, og det er ikke enkelt. Hva han skal gjøre for å få det til, vet vi ikke, sier Friis.
Han peker på at det er to måter å få Putin til forhandlingsbordet; med pisk eller gulrot.
– Gulroten kan være løfte om å heve sanksjoner, men jeg har veldig problemer med å se at Norge og andre land skal normalisere økonomiske relasjoner til Russland når Putin har så mye blod på hendene og er ettersøkt av Haag for krigsforbrytelser, sier Friis.
Da gjenstår pisken.
– Eneste måten å hjelpe Ukraina på der, er gjennom våpenhjelp. Man må gi dem så mye at russerne skjønner at de ikke kan vinne militært, sier Nupi-forskeren.
Men han stiller seg likevel tvilende til om dette vil være nok til å tvinge Putin til forhandlingsbordet, all den tid krigen i Ukraina nærmest er eksistensiell for den russiske lederen.
– Dette handler ikke om territorium, men om en kvasi-historisk idé om Stor-Russland. Og da er det vanskeligere å kompromisse, påpeker Friis, og fortsetter:
– Det handler om å underkaste Ukraina, om ukrainsk suverenitet og deres rett til å være et eget land.
Fred gjennom styrke
Trump har utnevnt den tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiveren og pensjonerte generalløytnanten, Keith Kellogg, til sin spesialutsending for Ukraina og Russland.
Det er ventet at 80-åringen vil spille en sentral rolle i eventuelle forhandlinger.
I et intervju med Fox News i november uttalte Kellogg at krigen ville være den «største utfordringen» Trump må løse i sin andre presidentperiode.
Hans ideer for hvordan dette kan gjøres ble skissert i en rapport publisert i april i fjor av America First Policy Institute, en Trump-vennlig tenketank.
Der skriver Kellogg og hans medforfattere blant annet at:
USA bør fortsette å bevæpne Ukraina og styrke landets forsvar for å sikre at Russland ikke gjør ytterligere fremskritt og ikke angriper igjen etter en våpenhvile eller fredsavtale.
Fremtidig amerikansk militærhjelp vil imidlertid kreve at Ukraina deltar i fredsforhandlinger med Russland.
For å overbevise Putin om å delta i fredsforhandlinger, bør president Biden og andre Nato-ledere tilby å utsette medlemskap for Ukraina i en lengre periode i bytte mot en omfattende fredsavtale med sikkerhetsgarantier.
De skriver videre at Ukraina bør forhandle fra styrke.
– Kellogg har vært mer sympatisk innstilt overfor Ukraina enn for eksempel J.D. Vance som har sagt at krigen ikke er i amerikansk interesse og at man bare må komme seg ut, sier Nupi-forsker Karsten Friis.
– Han har blant annet sagt at Ukraina må forhandle fra styrke. I en krig vil jo styrke bety militær fremgang.
Sikkerhetsgarantier
Friis tror likevel en våpenhvile er mer sannsynlig enn en fredsavtale.
Men for at Ukraina skal gå med på en våpenhvile, må de få sikkerhetsgarantier. Uten dette, frykter de Putin bare vil bruke våpenhvilen til å ruste opp - før de angriper igjen.
For Kyiv er Nato-medlemskap den eneste måten å garantere landets fremtidige overlevelse på, men alliansen er delt i spørsmålet. Både Tyskland og USA er blant landene som sier nei til dette.
Under torsdagens TV-intervju sa president Zelenskyj at de anser amerikansk støtte som avgjørende for å få på plass en sikkerhetsgaranti.
– Naturligvis er enhver sikkerhetsgaranti uten USA en svak sikkerhetsgaranti for Ukraina, sa Zelenskyj.
Nupi-forsker Friis mener militær og politisk støtte fra USA er avgjørende for Ukraina.
– Det er bare USA som har våpen nok til enten å kunne gå inn og forsvare Ukraina, eller gi Ukraina nok våpen til å forsvare seg selv.
– Og; de må ha en politisk garanti som gjør at Russland avskrekkes fra å angripe dem igjen. Det er det aller viktigste.
Ikke gjort på 24 timer
Friis mener man ikke skal ta det bokstavelig når Trump sier at han skal skape fred på 24 timer, og at den påtroppende presidenten med slike uttalelser legger et press på seg selv for å få til en løsning.
Han mener Trump også er opptatt av eget ettermæle.
– Han vil unngå tap. Han vil for all del unngå noe som sverter ettermæle à la Bidens uttrekning fra Afghanistan. Derfor kan han ikke bare kaste kortene og gi opp Ukraina heller, sier seniorforskeren.
– Men å finne en vei fremover for å finne en slutt på dette, er mye vanskeligere i praksis enn det fremstilles som i en valgkamp. Den eneste måten å få til det er å gi Ukraina betydelig militær støtte, slik at Russland kommer under press, avslutter Friis.
English (US)