Det er noe riv ruskende galt når renter og avdrag til staten fører til et dårligere helsetilbud på sykehusene

AFTENBLADET MENER: Det er noe riv ruskende galt når renter og avdrag til staten fører til et dårligere helsetilbud på sykehusene.

Helle Schøyen, SUS-direktør, sa denne uken at de vurderer ansettelsesstopp på grunn av dårlig økonomi. Foto: Fredrik Refvem

«Situasjonen er alvorlig,» sa administrerende direktør Helle Schøyen ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) denne uken. Det er igjen økonomiske problemer.

15. desember skal styret til SUS behandle budsjett for 2026, og en egen sak om tiltak for å bedre økonomien framover.

SUS vurderer nå ansettelsesstopp som et av flere tiltak for å få kontroll på den økonomiske situasjonen. De vil også gå gjennom alle leieforhold SUS har.

Per oktober lå SUS nærmere 200 millioner kroner bak budsjettet for 2025. Det har kostet å flytte inn i nytt sykehus i form av mer lønn og redusert aktivitet.

Men i tillegg skal renter og avdrag på lån i forbindelse med byggingen av første byggetrinn betales tilbake til staten. I 2026 utgjør dette 484 millioner kroner i renter og 215 millioner kroner i avdrag.

Vi har en svært rik stat. Offentlige sykehus får alle pengene sine fra staten, fordi de driver med helsehjelp og ikke med å tjene penger. Men dersom de trenger å bygge et nytt sykehus, må de gjøre dette selv på det samme budsjettet som de skal drive med helsehjelp for.

Da må de spare penger, sånn at staten kan kan gi dem lån som de igjen må betale ned med renter og avdrag til den samme staten.

Da beslutningen om første byggetrinn på Ullandhaug ble tatt i 2017, var det med en klar forutsetning om en mer effektiv drift med nye areal og nye måter å jobbe på. Dette er beregnet til rundt 250 millioner kroner fra og med 2026. Men problemet er at dette blir nesten spist opp av bare avdragene som skal betales til staten.

Det er bare tre måneder siden det ble funnet en løsning for byggetrinn 2. Nå sier ledelsen altså at hvis ikke den økonomiske situasjonen til SUS bedrer seg i løpet av de neste månedene, vil dette også ha konsekvenser for videre framdrift av første del av byggetrinn 2 på Ullandhaug.

I september var det krise da det kom fram at over 40 leger hadde sagt opp jobbene sine ved SUS på et år. Nå skal planen være å ikke erstatte ansatte som slutter, pensjonerer seg, blir sykemeldt, tar permisjon, eller av andre grunner ikke utfører arbeid på SUS.

Nye SUS er et godt eksempel på at det å ikke skille mellom drift og investeringer i helseforetaksmodellen ikke fungerer.

Når den rike staten fører til at det offentlige helsetilbudet svekkes og i verste fall går ut over pasientsikkerheten, er det et tydelig tegn på at det trengs en debatt om hvordan helseforetaksmodellen kan endres.