Det er nå den virkelige debatten begynner

Etter mer enn 20 år med debatt er det ikke urimelig at folk begynner å gå trøtt av diskusjonen om Lagmannsholmen. Men det er nettopp nå den virkelige debatten begynner.

For selv om saken har vært diskutert i årevis, er det først nå de konkrete valgene skal tas.

Planene som nå behandles, bygger på et bredt politisk vedtak fra 2019. Likevel ble Lagmannsholmen lagt på vent etter valget samme år, som en del av det politiske samarbeidet som sikret Arbeiderpartiet ordføreren.

Da samarbeidet sprakk, kom saken tilbake, og siden har planene gått gjennom flere nivåer før vi nå begynner å få detaljene.

Forslaget som administrasjonen legger frem bygger på de forutsetningene et politisk flertall ba om tidligere i år. Da Næringsforeningen sendte sitt høringssvar i april, skrev vi følgende:

«Lagmannsholmen, med sitt nye vannspeil, kanal, kulturinstitusjoner i umiddelbar nærhet og potensial for variert og høykvalitets bebyggelse, er den fremste muligheten Kristiansand har til å løfte seg som etableringssted for kompetansenæringen. Dersom planen realiseres med tilstrekkelige ambisjoner, riktig høyde på byggene, god miks av boliger, næringsarealer og offentlig rom, kan Lagmannsholmen bli den utløsende faktoren som gjør Kristiansand mer konkurransedyktig i kampen om IKT-talenter, ikke bare lokalt, men nasjonalt.

Omvendt: Dersom planens rammer settes for stramt, for eksempel lave byggehøyder, lav parkeringsdekning, lite næringsfleksibilitet, risikerer man at Lagmannsholmen blir et gjennomsnittlig boligområde i stedet for et urbant kraftsentrum. Det ville vært en tapt mulighet for Kristiansand og Agder.»

Det er siste avsnitt som er i ferd med å skje. Manglende politiske ambisjoner møtes med administrasjonens ønsker om stramme rammer: det skal verken bygges i bredden eller høyden. Dette følger av en rådende teori innen byutvikling om «den menneskelige skalaen» og «middelalderbyen» for å sikre kvalitet i byrom og gater. Men utvikling siste år viser at du kan lage gode byer uten disse premissene.

Kristiansand har flere ønsker som skal nå opp i en enhet: Flere innbyggere, flere investeringer og flere besøkende. Vi har klare fortrinn innen turisme, innen teknologi og kreativ næring. Lagmannsholmen blir liggende vis-à-vis etablerte, store institusjoner som Kilden og Kunstsilo. Hvordan kan aktiviteten i den nye bydelen speile dette, være den innovative huben, et sted der tek, kultur og kreativ næring møtes?

Lykkes man med dette, så skaper man også verdier igjen og igjen for fellesskapet, og ikke bare ved det enkelte tomtesalg slik man gjør med boligutvikling.

Hvordan det gjøres i praksis, har vi ikke svaret på. Noe må nok utvikles i midlertidighet, slik vi nå ser utfolde seg i det gamle fylkeshuset. Men det krever tålmodighet og en kommune som ønsker, ikke bare politisk, men rent praktisk gjennom sitt eierskap av blant annet Kristiansand næringsselskap (Knas).

Situasjonen akkurat nå, er at markedet for byutvikling av områder med mye boliger i Kristiansand, er stille: Det gamle Fylkeshuset er utsatt. Prosjekter i Marvika trekkes fra markedet. Reinhardtbygget har vært til salgs, men nå ser fylkeskommunen med nye øyne på bruken av dette bygget siden ingen vil kjøpe det.

Politikerne må la tiden jobbe for å vise hva Lagmannsholmen skal brukes til, men kan være en katalysator for nye næringer blant annet gjennom sitt eierskap i Knas. Da lar de også tiden jobbe for tomteverdiene.

Likevel bør konteinerne flyttes, slik at vi er sikre på at debatten handler om utvikling av Lagmannsholmen og at vi ikke får ny runde med lokaliseringsdebatt.

Om noen år vil ingen spørre hvor containerne sto, men alle vil se resultatet av valgene som tas nå.