Det er et mysterium at ikke flere benytter seg av muligheten til å binde renten

Følg med på Norges Banks rentebane, oppfordrer innleggsforfatterne. Foto: Staff, Reuters/NTB

Det er et mysterium at ikke flere benytter seg av muligheten til å binde renten.

Rentespøkelset har vendt tilbake til den norske hverdagen. Renten brukes til og med som argument i pågående lønnsforhandlinger. For oss økonomer er det et mysterium at så få nordmenn selv gjør noe med renten, når de faktisk har tilgjengelige verktøy.

For å bruke det enkleste eksempelet: Svært mange i Norge betaler fremdeles tilbake på studielånet.

Renten på studielånet kan man enten la være flytende, eller den kan bindes til en fast rente for tre, fem eller ti år. Det er denne muligheten for å binde renten som de fleste nordmenn ignorerer.

I hele perioden etter 2018 har mindre enn en tiendedel av Lånekassens kunder valgt å binde renten. I dag er det mindre enn en tjuendedel.

I mye av den perioden var renten man kunne binde til, lavere enn inflasjonsmålet til Norges Bank. I normale tider er dette et gulv for rentenivået. For eksempel kunne man i 2020 ha bundet renten på studielånet til 2 prosent for en periode på 10 år. I dag er ligger den flytende renten på studielånet på over 5 prosent. Så den som låste renten i 2020, kan være fornøyd.

I dag kan man ikke få det samme fastrentetilbudet. Den faste renten har nemlig økt i takt med rentenivået og ligger også nærmere 5 prosent. Men, selv på det som virker som en høy rente, kan det faktisk være aktuelt å binde renten ved neste mulighet.

Litt allmennopplysning

Den viktigste motivasjonen for å binde renten er at det er en forsikring. Hvis rentenivået stiger, gjør det ikke noe. Fastrenten er den samme hele avtaleperioden.

En innvending er at det er mulig at den flytende renten faller. Man kan dermed gå glipp av en litt lavere rente. Vel, da må man spørre seg: Hva er viktigst? At man er garantert at ikke renten stiger ytterligere, eller en potensielt litt lavere rente? Og det er ikke slik at det er en 50/50-sannsynlighet for at renten går opp eller ned.

Det er her vi økonomer kan komme med litt allmennopplysning. Det som er viktig for å velge en fastrente, er hvorvidt rentenivået fremover forventes å stige eller å falle. Det er mye informasjon som man kan bruke for å gjøre seg opp en mening om det, men det enkleste er å se på en figur som Norges Bank produserer: rentebanen. Den gir deres beste anslag for rentenivået fremover. Hvis denne peker oppover, er det stor sannsynlighet for at den flytende renten på studielånet er på vei oppover (og også den faste studielånsrenten, etter hvert). Da er det på tide å tenke på rentebinding.

Dagens situasjon

Norges Banks sist publiserte rentebane, i slutten av mars, predikerte at renten ville ligge over dagens nivå de neste to årene. Etter at denne ble publisert, er styringsrenten blitt satt opp en gang, og sentralbanksjefen har gått ut og åpnet for en rentehevning til i løpet av året. Lånekassen åpner for binding av renten 10 juni. Overvei å trykke på knappen som låser renten for de neste tre årene.