Det er det samme gamle mønsteret: «Jeg er selv homofil, men ...»

Du får ikke pride uten sex, skriver Jørgine Orlin (til høyre). Foto: Fredrik Varfjell, NTB. Privat.

Jeg har gått tre år i prideparaden som transjente. Nå skammer jeg meg ikke lenger.

Jeg leser innlegget av Morten Thornquist, som svarer programleder og journalist Morten Hegseth. I Thornquists innlegg ser jeg det samme gamle mønsteret: «Jeg er selv homofil, men ...»

Og vi vet alle hva som følger etter et «men».

Jeg har nå gått tre år i prideparaden som transjente. Ikke for å «underholde barn», men fordi kroppen min en gang var en hemmelighet jeg bar på med skam, men nå er stolt over. For det å tørre å være synlig, å pynte seg som den man er, vise hud, sminke, kropp og blikket rettet mot dem som hater oss – det er politisk.

Det er pride.

Og nei – det handler ikke bare om kjærlighet. Det handler om sex. Skam. Kropp. Selvmord. Hiv. Vold. Historie.

Det handler om det som fikk oss drept før vi fikk delta i parader.

Å be oss skille mellom legning og sexfiksering er som å be oss skjule den delen av oss som alltid er blitt demonisert. Som om det er vår tilstedeværelse, vår glede, vår kropp som er problemet – og ikke blikkene, fordommene og hatet det vekker i andre.

Thornquist vil ha regnbue, men ikke regn. Trygghet, men ikke opprør.

Men pride er opprør. Det startet med sexarbeidere, dragqueens, svarte transkvinner og skeive som ble arrestert, banket og drept – for å vise sin ekte identitet og for å elske og ligge med feil folk.

Når Thornquist sier vi må «skille legning og sex», glemmer han at det nettopp var seksualitet som ble straffet først. Vi ble ikke fengslet for å gå i tog. Vi ble fengslet for å elske – og for å ha sex.

Og det at barn ser kropp og frihet i en parade én gang i året, er ikke farlig. Det som er farlig, er barn som vokser opp og tror at deres legning, kropp eller identitet er noe som må pakkes bort for at andre skal slippe å bli støtt.

Å danse i glitter, lettkledd og høylytt, er en protest mot skammen vi ble påført.

Så nei – du får ikke pride uten sex. Du får ikke stolthet uten historien som gjorde den nødvendig. Du får ikke frihet uten også å tåle andres frihet.

Og hvis du virkelig vil skjerme barna, start med å skjerme dem fra hat, ikke fra glitter og kjærlighet med litt kropp på.

Kommentarfeltene kan brenne. Vi danser videre.