3 hours ago
2
På en fortauskafé i Oslo snakker Azza Abo Rebieh (45) om da hun ble hengt opp ned med kjetting og pisket.
Om da en gammel mann ble torturert foran øynene hennes, for at hun skulle sladre på vennene sine.
Den fargerike graffitien bak henne står i skarp kontrast til de mørke historiene.
Rebieh vokste opp i Hama, den fjerde største byen i Syria. Den ligger halvannen times kjøring øst for Middelhavet, mellom Aleppo i nord og Damaskus i sør.
Massakren i Hama
Hun var bare to år gammel da innbyggere tilhørende Det muslimske brorskap i 1982 gjorde opprør mot regimet til Hafez al-Assad og erklærte at Hama var frigjort.
Det som fulgte, er i dag kjent som massakren i Hama.
President al-Assad sto bak denne massakren.
Han bombet sine egne innbyggere.
Soldater, tanks og massehenrettelser bidro til et av historiens verste blodbad når det gjelder angrep mot egen befolkning.
Hvor mange som døde, vites ikke, men anslagene sier at mellom 10.000 og 25.000. Noen anslag går helt opp til 40.000 og 55.000.
Rebieh flyttet etter hvert til Damaskus.
Hafez al-Assad ble ikke styrtet. Han regjerte helt frem til 10. juni 2000, da han 69 år gammel døde av et hjerteinfarkt.
Så tok sønnen Bashar al-Assad over.
Livet ble ikke bedre for syrerne.
De ble drept. Torturert. Mange forsvant bare sporløst. Sønnen brukte til og med kjemiske våpen mot sine landsmenn.
Ett eneste ønske
Her på Fuglen espressobar midt i Oslo er det nok få som kan sette seg inn i hvordan det er å leve under et slikt tyranni.
Rett nok har statsminister Jonas Gahr Støre også noen kritikere, men nordmenn ligger i toppen av alle lister som handler om frihet og velstand.
Da Bashar al-Assad flyktet til Moskva i desember 2024, etter at Damaskus falt, var han ifølge Syrian Network for Human Rights ansvarlig for 200.291 drap.
Den tidligere presidenten og hans familie fikk asyl i Russland og bor trolig i Moskva nå.
Det føles naturlig å spørre Azza Abo Rebieh om hva hun synes om at Bashar al-Assad ennå ikke er stilt for retten.
– Takk! Tusen takk for det spørsmålet, sier Rebieh kontant.
– Det er det eneste jeg ønsker i livet nå, forklarer hun.
Gledestårer
Rebieh er kunstner. Hun har fått verk utstilt i Paris, Roma, Barcelona, London og New York.
I mange år var kunsten hennes dominert av svart og hvitt – en naturlig konsekvens når livet er fullstendig slukt av kampen mellom det onde og det gode.
– Nå er kunsten min full av farger, sier hun med et stort smil.
Det er konsekvensen av frihet.
– Det er helt vilt! Du går nedover gata og begynner plutselig å gråte av glede. Du kan se det, du kan føle det. Fargene er annerledes nå. Alt er annerledes nå, forteller hun.
Hun er i Norge for å fortelle om Syria under Oslo Freedom Forum, for å snakke om hva hun selv gjorde som kunstner under al-Assads regime.
På scenen i Oslo Konserthus forteller hun at faren mistet brødrene sine under massakren i Hama, men at han ikke ville snakke om det etterpå.
Han ville ikke at barna skulle være fulle av hat.
Rebieh ble likevel med i protestene mot regimet.
Først under Den arabiske våren i 2011, da hun ble fengslet en kort stund. Så i enda større grad i 2015.
Torturert
Hennes protest kom til uttrykk gjennom graffiti på gateveggene, gjennom workshoper med andre kvinner og dukketeater for barn.
Ganske uskyldig, sant?
Feil, forklarer Rebieh.
– Regimet så på dette som enda farligere enn å bære våpen, for denne typen aktivisme kan føre til forandring, sier 45-åringen.
I september 2015 ble hun pågrepet av etterretningstjenesten.
Hennes beste venn ble truet og torturert til hun sa ja til å lure Rebieh i en felle. Da Rebieh møtte opp på en kafé, ble hun i stedet pågrepet.
I stedet for kaffe med bestevennen, fikk hun en celle på tre ganger tre meter sammen med 14 andre fanger i det beryktede Saydnaya-fengselet.
Så ble hun også torturert.
– De festet beina mine i kjetting og hengte meg opp ned og slo meg med pisk. Det gjorde de mot mange av oss, forteller hun til TV 2.
– Én ting var å bli torturert selv. Det vanskeligste var når de torturerte andre foran meg, for å få meg til å snakke. Som en gammel mann.
De ville at hun skulle sladre på vennene sine.
Hun sa ingenting. Hun lot som om hun var dum og ikke skjønte noe av det de snakket om.
– Jeg vet ikke hvor jeg fant styrken, men jeg ble en skuespiller, sier Rebieh med et lurt smil.
Hun satt mer enn 70 dager i skrekkfengselet, som har fått kallenavnet «menneskeslakteriet».
Fakta om Syria:
Det moderne Syria ble til etter første verdenskrig, da Det osmanske riket gikk i oppløsning, men Syria var underlagt Frankrike de første årene. Syria ble en selvstendig stat i 1946.
Landet ligger i Midtøsten og grenser til Tyrkia, Irak, Jordan, Israel og Libanon og har en kyststripe mot Middelhavet i vest. Hovedstaden Damaskus regnes for å være verdens lengst befolkede by.
Fra 1970 til 2024 var landet et autoritært diktatur underlagt Hafez al-Assad (1970–2000) og sønnen Bashar al-Assad (2000-2024).
Fra 2011 til 2024 var det borgerkrig i Syria, noe som førte til at mer enn 14 millioner syrere flyktet til andre land. Ifølge FN-tall fra mars 2025 bor det fremdeles 7,4 millioner syrere utenlands.
I Norge bor det 40.774 syrere nå i 2025, ifølge Statistisk sentralbyrå. Per 30. juni har 16 personer returnert med støtte fra UDI i 2025. Hvor mange som eventuelt har returnert uten kontakt med UDI, er uvisst.
Da borgerkrigen startet i 2011, var det 1497 syrere i Norge.
Tegnet medfangene
Etter hvert ble skrekkfengselet så fullt at Rebieh ble flyttet til et annet fengsel. Det var først da familien hennes fikk vite at hun faktisk var i et fengsel.
Der fikk hun også tilgang til penn og papir.
Hun begynte å tegne medfangene sine, noe som har gitt Rebieh internasjonal oppmerksomhet, blant annet i The New York Times.
Så fort hun fikk muligheten, stakk hun til nabolandet Libanon og bosatte seg i Beirut.
Nå planlegger hun imidlertid å flytte hjem til Damaskus før jul.
Syrias nye ledelse, anført av den tidligere opprørssoldaten Abu Mohammad al-Jolani, holder en helt ny kurs.
Det fyller Rebieh med optimisme.
– Vi har lært å ikke si «Nå er alt bra», men så langt er alt bra. Det er i det minste ingen undertrykkelse. Vi kan snakke fritt nå. Nå kan du høre folk si «Jeg liker ham» og «Jeg liker ham ikke». Det er bra.
Hun har inntrykk av at Al-Julani er innstilt på å gjenbygge landet på en sunn måte.
Samtidig frykter hun at det fortsatt er radikale krefter i landet som kan ødelegge, spesielt blant de som er igjen av al-Assads regime.
– Vi må være årvåkne, men hvis noen gjør noe, vil vi stå imot.
Kamper i sør
Det er nettopp dette som skjer i Syria nå. 80.000 mennesker er på flukt.
Helt sør i landet har den nye ledelsen, som hovedsakelig består av sunnimuslimer, begrenset støtte.
Det gjelder spesielt i den druserkontrollerte byen Sweida, der én lege melder at likhuset er overfylt og likene blir nødt til å ligge på gata.
Dette startet med sammenstøt mellom regjeringsstyrker og væpnede pro-Assad-grupper i mars. Etterpå har det vært flere hevnangrep som har ført til sivile dødsfall blant sjiamuslimske alawitter.
Dette har blitt etterfulgt av kidnappinger og sammenstøt mellom lokale stammer og væpnede drusere, skriver Associated Press, som legger til at regjeringsstyrker blandet seg inn i dette for å skape ro og orden også i denne delen av landet.
Sammenstøtene mellom regjeringsstyrker og drusere har kostet mer enn 600 menneskeliv, ifølge observatørgruppen Syrian Observatory for Human Rights (SOHR).
Nå har også Israel blandet seg inn i dette, på drusernes side.
Onsdag gikk Israel til angrep på flere mål i hovedstaden Damaskus, og gjennomførte også luftangrep mot Sweida og Deraa.
Sent onsdag kveld opplyste USAs utenriksminister Marco Rubio at det er inngått en avtale om våpenhvile.
Syrias president Ahmed al-Sharaa anklaget i en tale, sendt på nasjonal TV torsdag morgen, Israel for å utnytte uroen og for å forsøke å undergrave gjenoppbyggingsprosessen. Det skriver NTB-DPA.
Azza Abo Rebieh liker dårlig at Israel blander seg inn.
– Jeg er imot Israel. Det har jeg vært siden barndommen og det vil jeg være til jeg dør. De okkuperer Palestina og dreper uskyldige kvinner og barn hver dag, og de vil fortsette til Syria og Libanon. Israel er en kreft ingen kan stoppe, sier Rebieh.
English (US)