3 hours ago
1
Europeiske ledere stråler over at 26 land har forpliktet seg til å bidra til Ukrainas sikkerhet etter krigen.
Skriver om krigen i Ukraina, sjakk, Formel 1, idrettspolitikk, m.m.. Utdannet ved NMBU og Moskvas statsuniversitet. Hobbybonde.
Vladimir Putin fotografert under et økonomisk forum i Vladivostok sist uke. Foto: Stepan Pugachev / AP / NTBPlanen er i og for seg bra. Det handler om en våpenhvile for å «fryse» krigen og så avskrekke nye angrep. 26 land skal bidra til det - enten det er på land, til sjøs eller i luften.
– Dette er ikke en styrke for å gå i krig mot Russland, men for å bevare en eventuell fred i Ukraina, sa den franske presidenten Emmanuel Macron etter møtet, der også Jonas Gahr Støre deltok.
Det kryr likevel av spørsmål rundt planen, og foreløpig har det ikke kommet frem detaljer om hvordan de ulike landene skal bidra og hvordan en fred skal sikres.
For å si det sånn: Det er neppe noe stress med det.
Macron & co diskuterte planen med Donald Trump, som sa at han kom til å snakke mer med Putin om forslaget.
Problemet er bare at Putin til nå har tvinnet USAs president rundt lillefingeren sin i Ukraina-spørsmålet. Fremfor alt har han klart å få Trump til å tro at det er best å gå direkte på en fredsavtale - ikke gå veien via våpenhvile.
Putin avviser også alle tanker om at soldater fra NATO-land skal kunne bevege seg på ukrainsk jord, og han legger til at vestlige styrker vil være «legitime mål». Hans pressetalskvinne i UD, Maria Zakharova, har understreket at dette gjelder både soldater fra det enkelte NATO-land og som en del av en NATO-styrke.
Russland har senere gitt klar beskjed om at de ikke vil ha noen våpenhvile. Forrige helg ble 805 droner og 13 raketter sendt mot Ukraina. Tirsdag mistet minst 24 mennesker livet da russerne angrep en ukrainskkontrollert landsby i Donetsk-regionen mens pensjonene ble utbetalt (i kontanter).
Så kom natt til onsdag da et stort antall russiske droner kom inn i polsk luftrom. I ettertid har det kommet fram at dronene ikke bar sprengstoff, men NATO har tatt hendelsen svært alvorlig. De mener at det ikke var uhell at dronene kom over grensen til Polen.Det ble øyeblikkelig krisemøte, og generalsekretær Mark Rutte fastslo at NATO er «klare til å forsvare hver eneste centimeter av NATOs territorium».
Spesielt i Polen og de tre baltiske landene Estland, Latvia og Litauen blir denne hendelsen sett på med stor uro og en frykt om at de kan bli neste offer for Putins krigføring. Polens statsminister Donald Tusk mener at det er det tetteste de har vært på en væpnet konflikt siden andre verdenskrig.
Mange har sammenlignet det som nå skjer rundt Ukraina med Korea-krigen tidlig på 1950-tallet. Der kom det i stand en våpenhvile mellom nord og sør i 1953, men en fredsavtale eksisterer fortsatt ikke den dag i dag. Teknisk sett er de to Korea-ene fortsatt i krig, selv om kamphandlingene stoppet for over 70 år siden.
I Korea gikk amerikanerne og kineserne inn på hver sin side, og det ble en fastlåst situasjon.
I Ukraina er det annerledes. Ukrainerne holder, takket være støtte fra Vesten, stand mot det russiske forsøket på å ta stadig nye områder. Men å sende egne soldater til Ukraina midt under en krig har vært en rød linje for vestmaktene.
Slik er det fortsatt.
Og det vet Putin og utnytter det for alt det er verdt.
Om han mot formodning skulle gå med på en våpenhvile, kanskje om Trump gjennomfører sine trusler om tøffe sanksjoner og en mulig økonomisk nedtur i Russland, så kan det like gjerne være for å teste Vestens standhaftighet til å støtte Ukraina når det virkelig gjelder.
Putin-talsmannen Dmitrij Peskov sier klart at ingen sanksjoner får Russland til å endre mening.
Det positive er at det er 26 land som nå sier at de er villige til å bidra. I februar 2024 var det bare to land, Litauen og Frankrike, som åpent snakket om å sende soldater inn i Ukraina.
Lenge har det vært tabu for vestlige ledere å snakke om at de skulle være klare for å sende egne soldater som «sikkerhetsgaranti» for Ukraina. Frankrike og Storbritannia har nå tatt på seg lederrollen. Men alle er enige om forbeholdene: Kampene i Ukraina skal være opphørt og USA må ha kommet med en form for garantier. Da Zelenskyj og de europeiske lederne var i Washington, virket Trump klar til det - blant annet gjennom luftstøtte og etterretning.
Vesten er altså tilsynelatende klar. Vladimir Putin derimot har trappet opp krigen de siste ukene, senest i helgen.
Han er ikke klar for noen våpenhvile.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
English (US) ·