Det eksisterer ingen skipstunnel, Aftenposten

Den egentlige diskusjonen bør ikke kun handle om hvorvidt tunnelen er lønnsom på papiret. Spørsmålet er hva det koster å la være, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonen viser hvordan skipstunnelen kunne sett ut. Illustrasjon: Kystverket / Multiconsult / Link Arkitektur / NTB

Det som eksisterer, er venting, omseilinger og uforutsigbarhet i en av landets viktigste verdiskapingsakser.

Aftenpostens Andreas Slettholm skriver at det eksisterer to Stad skipstunneler.

Det som faktisk eksisterer, er et av de mest værutsatte havstykkene langs norskekysten. Det som eksisterer, er venting, omseilinger og uforutsigbarhet i en av landets viktigste verdiskapingsakser.

Og det er problemet: Det eksisterer ingen skipstunnel.

Virkeligheten langs kysten

Slettholm har rett i én ting: Dette handler om mer enn tunnel. Men når han hevder at prosjektet først og fremst lever videre som symbolpolitikk og regional identitet, overser han noe vesentlig: den operative maritime virkeligheten langs kysten.

For dette handler ikke bare om spart reisetid. Det handler om regularitet, sikkerhet og forutsigbarhet for fartøy som faktisk opererer langs kysten.

I 2011 skrev VG-bautaen Olav Versto at usikkerhet rundt reisetid og leveringstid i seg selv har en kostnad. Kommentaren ble skrevet etter en tur med avistegneren Roar Hagen, som selv skrev og tegnet fra Stad. Versto pekte på regularitet og forutsigbarhet som noe av den egentlige verdien ved tunnelen – forhold som i liten grad fanges opp når prosjekter reduseres til spørsmål om trafikkgrunnlag og spart reisetid.

Misvisende bilde

Mange kritikere peker på at enkelte aktører har uttrykt skepsis til prosjektet. Men det gir et misvisende bilde av hvordan sjøtransport faktisk fungerer langs kysten. Det er ikke konsernledelser i Oslo som avgjør rutevalg til sjøs. Det er kapteinen som må ta beslutninger ut fra vær, sikkerhet og regularitet.

I en undersøkelse blant medlemmene i Kystrederiene svarer 80 prosent at de vil bruke tunnelen på regulær basis. Det sier langt mer om den operative virkeligheten langs kysten enn enkeltutspill fra kommunikasjonsavdelinger i Oslo, langt fra Stad i vinterstorm.

Hva måles?

Slettholm peker også på at flere samferdselsprosjekter andre steder i landet er svake samfunnsøkonomisk. Det har han rett i. Men konklusjonen hans blir likevel at Stad bør legges bort. Da hopper han over det viktigste spørsmålet: Hva er det samfunnsøkonomien faktisk måler, og hva er det den ikke måler?

Når analyser i hovedsak verdsetter trafikkgrunnlag og spart reisetid, men i liten grad fanger opp sårbarhet i transport, operasjonell risiko og betydningen av robust kystinfrastruktur, blir også beslutningsgrunnlaget snevrere enn virkeligheten det forsøker å beskrive.

Spørsmålet er hva det koster å la være

For sjøfart, fiskeri og havbruk er ikke Stad et symbolprosjekt eller en utkant. Det er en flaskehals i en av landets viktigste verdiskapingsakser.

Den egentlige diskusjonen bør derfor ikke kun handle om hvorvidt tunnelen er lønnsom på papiret.

Spørsmålet er hva det koster å la være.

I debatten om Stad skipstunnel virker det tidvis som om kritikerne kjenner prisen på alt, men verdien av svært lite.

Det er kanskje den egentlige diskusjonen.