Det danske sviket

KØBENHAVN (TV 2): En kvinne i fargerike klær tripper forsiktig mot oss og håndhilser. Hun har lenge vært spent på denne dagen.

Vi befinner oss i en liten drabantby utenfor den danske hovedstaden.

Skulpturer i fleng, åpne hager, vennlige naboer, og korallrøde fasader.

Ved første øyekast er det lite som tyder på at kvinnen vi møter bærer på en vond historie.

Hun har fortalt den kun én gang før – nå vil hun dele historien med TV 2.

Morens «primalskrik»

Elisa Tove Lisbeth Christiansen ble født i Nanortalik helt sør på Grønland.

Hun vokste opp i et hus bygget av bestefaren, med sjøen som nærmeste nabo. 

Livet var i grunn veldig fint – helt til det ikke var det.

Seks år gammel ble hun tvangsflyttet fra Grønland til Danmark, fordi foreldrene ikke kunne ta vare på henne lenger.

Hun husker fremdeles den skjærende lyden fra morens skrik da hun ble tatt vekk.

– Jeg har aldri hørt et slikt skrik før. Hvis en kvinne har et primalskrik, så var det det jeg hørte, forteller Elisa til TV 2.

Men marerittet var ikke over. Fremme i Danmark ble livet enda vanskeligere.

– Slik gjør vi med grønlandske jenter

Hun ble plassert i et beredskapshjem, hvor hun skal ha blitt utsatt for flere overgrep.

– Det begynte med at han tok hånden ned i buksene mine, forklarer hun.

Deretter sier Elisa at hun ble utsatt for gjentatte overgrep i en periode på tolv år.

TV 2 har ikke lyktes med å få kontakt med den påståtte overgriperen.

Hun tror at moren i beredskapshjemmet etter hvert ble oppmerksom på det som skjedde. Men det var ikke trøst å få, ifølge Elisa. I stedet ble hun tatt med til legen.

Da Elisa var 13 år gammel, fikk hun innsatt en spiral i underlivet mot sin vilje.

SMERTER: Her var Elisa 14 år og konfirmant, og hadde hatt spiralen i ett år. Bak smilet skjulte det seg ekstreme smerter. Foto: Fride Sørensen / TV 2

Hun forstod ikke hvorfor, men fikk et brutalt svar fra helsepersonellet i Danmark:

– Jeg spurte «Hvorfor skal jeg det?» og de svarte: «Fordi det gjør vi med grønlandske jenter her i Danmark», forteller hun mens tårene presser på.

Hun forteller at hun var redd. Hun visste at hvis hun nektet, risikerte hun å bli sendt tilbake til Grønland.

Spiralen førte til ekstreme smerter. Senere skulle den vise seg å ha ødelagt mulighetene hennes til å få barn.

– Nå er jeg kommet i en alder hvor jeg kunne hatt barnebarn som jeg kunne strikket små klær til, sier hun.

Flere tusen kvinner

TV2 Danmark avslørte i januar at opptil 4500 grønlandske kvinner kan ha fått spiral uten samtykke.

Nå har Elisa og 142 andre kvinner gått til søksmål mot den danske staten for brudd på menneskerettighetene, med krav om erstatning.

Den danske helse- og innenriksministeren har ikke besvart TV 2s henvendelser om sprialsaken.

Til dansk TV2 sier hun imidlertid at saken er et mørkt kapittel i Danmarks historie.

– Saken har hatt store konsekvenser for de grønlandske kvinnene. Det er derfor avgjørende at vi kommer til bunns i saken, sa hun til kanalen tidligere i år.

Samtidig går Grønland til valg, og spiralsaken har blitt viktig for mange i forkant av valget.

Elisa og rundt 16.000 andre grønlendere som er bosatt i Danmark får imidlertid ikke stemme. For å ha stemmerett må man være dansk statsborger, og ha vært bosatt på Grønland de siste seks månedene.

– Jeg har virkelig hatt lyst til å være med på å stemme denne gangen, forklarer Elisa.

– Jeg er virkelig nervøs

Flere ser spiralsaken som et symbol på Danmarks koloniale kontroll over Grønland, og spørsmålet om selvstendighet er mer aktuelt enn noen gang.

I tillegg har USAs president Donald Trump spilt en rolle i debatten.

Uttalelsene hans om å ta over Grønland har forsterket en følelse av at øya blir behandlet som en handelsvare mellom stormakter.

PAPPAS HUS: Elisa vokste opp i et hus som bestefaren bygget, men faren bygget et nytt like før hun ble tvangsflyttet fra øya. Foto: Fride Sørensen / TV 2

Flere grønlandske politikere har brukt dette som et argument for at landet må ta full kontroll over sin egen fremtid.

– Jeg er virkelig nervøs for hva som skjer med Grønland etter valget, forteller Elisa.

Senest søndag kveld skrev Trump på Truth Social at han vil investere milliarder i Grønland, og «gjøre befolkningen rik».

– Skal jeg være helt ærlig, så tror jeg ikke på det han sier. Han er nok bare interessert i mineralene i bakken, mener hun.

Men Elisa og rundt 16.000 andre grønlendere som bor i Danmark, får ikke mulighet til å påvirke valget.

For å ha stemmerett på Grønland må man nemlig være dansk statsborger, og ha bodd på øya de siste seks månedene før valgdagen.

En appell om en bedre verden

I skyggen av Trumps lange fingre som klår på den arktiske øya, er det likevel viktigst for Elisa å sette lys på situasjonen hun selv, og andre grønlandske jenter og kvinner har stått i.

Hun retter seg opp, trekker pusten dypt og ser rett inn i kamera.

Med stemmen full av følelser begynner hun å fortelle – ikke bare sin historie, men også om en fortid som fortsatt preger Grønland.

– Jeg var et av de barna som aldri ble hørt, sier hun.

I en tid hvor Grønland står ved et veiskille, håper hun at hennes stemme kan bidra til forandring.

Se hele appellen hennes i videoen under.