Det canadiske valget virket avgjort – så kom Trump

Sentrumspolitiker og tidligere politisk rockestjerne Justin Trudeau ble tvunget til å gi seg etter nesten ti år som statsminister.

Bakgrunnen for valget er at Justin Trudeau kunngjorde like etter nyttår at han går av som statsminister. Det skjer etter lang tid med dårlige målinger, intern krangling og stigende priser, og et valg som måtte holdes før 20. oktober.

Inntil for få uker siden, lå det i kortene at Trudeaus rival i det konservative partiet skulle vinne. Opposisjonens Pierre Poilievre lå over 20 prosentpoeng foran på målingene.

De liberale ville trenge et politisk mirakel for å være i miksen.

Mirakelet fra sør?

Så kom Donald Trump på banen som USAs president. Trump har flere ganger sagt at han vil overta Canada, og gjøre det selvstendige landet om til USAs 51. delstat, til stor frustrasjon for naboen i nord.

Han har sagt at grensa mellom landene er kunstig. Trump har sagt at han kan presse Canada økonomisk til å gi etter – økonomiene er sammenvevd etter årtier med partnerskap – og innførte deretter av og på tollavgifter.

Det skjedde til tross for at USA og Canada handlet etter avtalen Trump fikk på plass sist han var president. I dag er det 25 prosent toll på aluminium og biler som kommer fra Canada, og for Canada er USA den viktigste handelspartneren, inntil videre.

Det som ses på som trusler fra Trump, har fått canadiere til å finne patriotismen og stille eksistensielle spørsmål.

Boikott av amerikanske varer er utpreget. Sosiale spørsmål, dyre boliger og høy prisvekst, og kriminalitet lenger ned på prioriteringslista. Velgerne er klar over at deres neste leder må håndtere Donald Trump og hans uforutsigbare angrep.

Dette ga Trudeaus arvtaker, Mark Carney, et hopp på målingene. Til tross for samme parti, ses han på som noe annet enn Trudeau.

Nå er det bare få prosentpoeng som skiller Carney og Poilievre.

Endret retning etter Trump

Canadas valgsystem likner det britiske. Kong Charles er statsoverhode også her, men den reelle makten ligger hos statsministeren. Det handler om å få flest stemmer i hver valgkrets. Det trenger ikke være et flertall av stemmene. Den som blir statsminister trenger ikke være medlem av parlamentet.

Statsminister Mark Carney (60) er ingen politiker. Han har vært sentralbanksjef og investor. Etter ni dager som statsminister utlyste han valg. Carney får kritikk for ikke å formulere tydelige politiske budskap, men blir sett på som en mann med nyttig erfaring i de usikre tidene Canada går i møte.

Motstanderen, konservative Pierre Poilievre (45), er en politisk veteran. Han var den yngste som ble valgt inn i parlamentet som 25-åring. Etter Trumps angrep på Canada, har han forsøkt å omgjøre budskapet fra at Canada er skakkjørt, til å sette canadiske prioriteringer først.

Kommentatorer har pekt på at Poilievre har en politisk framtid, men at han kanskje har bommet på bølgen denne gang.

Mørkt for småpartiene

Til nå har det vært fire større partier å regne med i Canada. De liberale (Liberals), de konservative (Conservatives), venstrepartiet de nye demokratene (New Democratic Party) og partiet som vil løsrive Quebec (Bloc Québécois).

Målinger, som langt fra trenger å stemme, tyder på at småpartiene kan lide denne gang. Velgerne samler seg rundt sentrumspartiet eller høyrepartiet.

Pressen forventes å utrope en vinner i løpet av natt til tirsdag, norsk tid, men det offisielle resultatet tar flere uker å få bekreftet.

En fun fact til slutt: I Canada telles alle stemmene for hånd. Ingen maskiner eller elektronikk brukes. Bare blekk, papir og observatører i hvert valgdistrikt. Det ligger an til en valgdeltakelse Canada ikke har opplevd siden 1988 – på over 70 prosent.