Derfor viser værmeldingen feil

1 month ago 24

Er du lei av værmeldinger som varsler et annet vær enn hva du ser ut av vinduet?

Da er du ikke alene.

Tidligere i sommer skrev TV 2 om bestyrere på DNT-hytter som mente at værmeldingen ofte varslet dårligere vær enn hva virkeligheten viste.

– Værmeldingene viser mer nedbør og dårligere vær enn det blir, hevdet hyttebestyrer på Gjendesheim i Jotunheimen.

Men hvor mye «feil» melder egentlig meteorologene?

Stor usikkerhet

Ifølge statsmeteorolog Magnus Ovhed ved Meteorologisk institutt er det stor forskjell på treffsikkerheten når det er snakk om værvarsling.

– Når det gjelder nedbør og enkle byger en ettermiddag om sommeren er usikkerheten veldig stor.

Meteorologen opplyser at sommerværet generelt sett er vanskeligere å melde. Mye fordi det ofte er svake lavtrykk som kan få endringer ettersom de påvirkes av omgivelsene.

I tillegg opplyser han at sommeren er den tiden på året hvor særlig Østlandet normalt har mest nedbør.

Hvor nøyaktig værvarselet er, er ifølge Ovhed avhengig av hva man ser på.

– Når det gjelder lufttrykket og vind over hav er våre prognoser veldig gode. Temperaturen er også veldig god, så lenge det ikke er veldig kaldt eller veldig varmt.

Han forklarer at de bruker flere ulike datamodeller som de sammenligner med hverandre og det aktuelle været.

En versting

– Jeg har en følelse av at folk, særlig på Østlandet, «safer» unødvendig mye. De blir i tvil om å legge ut på tur dersom det ikke er meldt full sol og varme flere dager på rad, hevder Ovhed.

Han mener folk i Nord-Norge er flinkere til å ta vare på de enkelte godværsdagene som kommer.

Noen som kan kjenne seg igjen i denne stereotypien er søstrene Jorunn og Grete Bakken. De nyter finværet i hjembyen Oslo en etterlengtet soldag i juli.

– Vi er nok mer værsensitive og pripne! Nordlendinger er mer vant til robust og varierende vær.

Selv er de godt oppdatert på værvarslinger, både på apper og TV.

– Jeg tar alltid en liten sjekk før jeg legger meg. En gang i døgnet, forteller Jorunn Bakken.

Hittil i sommer har ikke hovedstadens innbyggere blitt skjemt bort med fint vær, og jentene kan kjenne seg igjen i noe av kritikken mot værvarslingene.

– Det har vært perioder i sommer hvor det har kommet regn ut av det blå, forteller Grete Bakken.

Og selv om de ikke vil kalle seg værflyktninger, innrømmer de at de falt for fristelsen da de så bildene fra finværet i nord.

– Vi ville en tur til Lofoten da det var så fint vær der, men alle billettene var utsolgt, legger søsteren til.

Bokstavelig tolkning

Men er nordmenn for avhengig og opptatt av værmeldingen?

– Ikke nødvendigvis, men vi tolker kanskje varselet altfor bokstavelig, mener meteorolog Ovhed.

Han forteller at dataprognosene gir et relativt glattet varsel hvor de minste detaljene som kan vises er fem til ti kilometer store.

– Hvis YR.no varsler regnbyger for deg, så kan det bety en regnbyge som gir regn i 20 minutter, noen kilometer lenger bort.

Emilie Kaupang (27) forteller at hun ikke er avhengig av vær-apper, men bruker appene daglig.

– Jeg kan legge opp en hel dag etter hvordan været er meldt. Spesielt om sommeren.

Birthe Folnes og Birte Eriksen kom til Oslo hele veien fra Bergen for å være med barna på Norway Cup.

– Jeg bruker vær-apper flere ganger om dagen. Innimellom time for time, sier Folnes og ler.

– Vi er jo fra Bergen og der regner det ofte, så vi må planlegge, legger Eriksen til.

De er begge enige om at nøyaktigheten til varslene er varierende, men at Norway Cup-været har stått til forventningene.

– Vi har tenkt at det kanskje er ferievikarer som melder været om sommeren og at det er derfor det varierer, svarer Folnes.

– Blir dere irriterte?

– Vi kommer fra en plass hvor vi ikke kan bli så irriterte over dårlig vær, sier Folnes og ler.

Slik bruker du værvarselet:

Værvarselet er med andre ord ikke alltid til å stole på, og ikke bør man lese den helt bokstavelig.

Statsmeteorolog Magnus Ovhed har noen tips for hvordan man får best nytte av værmeldingen:

Sesongsvarsel flere måneder i forveien: Nei! Ikke vits å bruke værvarsel.
Langtidsvarsel 10-21 dager: Bruk det som et hint om hvor det blir varmt, kjølig, tørt eller vått. Sammenlign gjerne ulike alternativer. Det er et rimelig grovt varsel.
Korttidsvarsel (1-2 dager): Rimelig bra varsel, særlig hvis man ser «stort på det» (fylkesstørrelse). Men for detaljer, som om en regnbyge treffer hagen eller noen mil bort, er for upresist.
Nåvarsel (1-2 timer): Et glimrende hjelpemiddel for den samme dagen. Skal man velge uteservering eller sitte inne? Dessverre fungerer det dårlig i fjellene ettersom radaren blir blokkert.

Feilmargin i værvarselet

Feilmargin i værmeldingene er noe Meteorologisk institutt gjør en god del arbeid på, ifølge statsmeteorolog Gunnar Noer.

– Vi ser gjerne på hvordan de ulike værvarslingsmodellene varsler. Både bakketrykket, temperatur, vind og nedbør sammenlignes mot data fra observasjonsnettet vårt.

Noer forklarer at formålet med verifiseringen er å finne ut om det er feil i modellene som ligger til grunn for YR.no, og om de endringene og oppdateringene de gjør gir en forbedring eller ikke.

– Det er vanskelig å si noe enkelt om feilmargin i værvarslene fordi det er veldig avhengig av værtype og lokasjon og hvilket værelement det er snakk om.

Read Entire Article