2 hours ago
2
Daglige bombeangrep og nytt Hizbollah-drap øker spenningen. Libanon kan stå foran en ny fullskala krig, advarer eksperter.
Publisert 06.12.2025 13:20
I Beiruts sørlige forsteder jobber folk med å rydde opp.
Ruiner, ødelagte biler og knust glass preger gatene etter et israelsk angrep i november.
Angrepet drepte Hizbollahs militære leder, Haytham Ali Tabatabai. Dette skjedde til tross for at en ett år lang våpenhvile var på plass.
– Nå tror de at de med sine barbariske og brutale metoder vil bryte viljen vår, sier butikkeier Mohammed Bazzi i Beirut.
Bazzi forteller til nyhetsbyrået Reuters at de støtter Hizbollah og at de ikke frykter Israel.
– Det som skjer med oss, øker bare vår vilje, sier han.
Hizbollah har blitt svekket militært, men er ikke særlig svekket i den libanesiske befolkningen.
En rekke brudd på våpenhvilen
Våpenhvilen fra november 2024 skulle avslutte et år med kamper mellom Hizbollah og Israel. Den ble forhandlet fram av USA under Donald Trump, mellom den libanesiske regjeringen og Israel.
Hizbollah, som Israel er i krig med, ble ikke tatt med i forhandlingene.
Avtalen innebar våpenhvile, israelsk tilbaketrekning fra Libanon, og at den libanesiske hæren og FN-styrken Unifil skulle kontrollere Sør-Libanon.
Hizbollah skulle avvæpnes.
Hilde Henriksen Waage, Midtøsten-ekspert og historieprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO), understreker at denne avtalen aldri har blitt overholdt.
– Avtalen har ingen mulighet til å bli gjennomført. Israel har ikke trukket seg tilbake og har bombet daglig inne i Sør-Libanon i ett år, sier hun.
– Dømt til å mislykkes
Midtøsten-ekspert Dag Henrik Tuastad ved Universitetet i Oslo peker på Libanons indre utfordringer.
– Israel vet at den libanesiske staten er militært svakere enn Hizbollah. Avtalen om avvæpning i grenseområdene var derfor dømt til å mislykkes, sier Tuastad.
Tuastad forklarer at så lenge Israel er til stede i omstridte områder som Shebaa, vil Hizbollah fortsette å bevæpne seg.
Landområdet ligger ved grensen mellom Libanon, Syria og de israelskokkuperte Golanhøydene. Israel okkuperte området i 1967, men både Libanon og Syria hevder at det tilhører dem.
– Det ligger ikke i Hizbollahs natur å la seg knuse og ydmyke, selv om de er svekket militært, sier Tuastad.
Libanons president Joseph Aoun ber verdenssamfunnet om å gripe inn for å hindre israelske angrep.
– Den nye presidenten fremstår som svært tillitvekkende og samlende, men det er et problem for presidenten at Israel dundrer fram, sier Tuastad.
Forrige måned ble minst 13 mennesker drept i et israelsk droneangrep mot flyktningleiren Ein el-Hilweh i Sør-Libanon.
Til tross for våpenhvilen har Israel gjennomført nærmest daglige angrep mot mål i Libanon, men angrep mot palestinske grupper i Libanon skjer derimot sjeldnere.
– Det er en ydmykelse å stadig bli bombardert av Israel. Ingen i Libanon ønsker krig, men det bidrar til å styrke Hizbollahs posisjon i Libanon når man angriper en flyktningleir, forklarer Tuastad.
Paven besøkte
Angrepet i Beirut kom en uke før pave Leo XIV landet i Libanon på sin første utenlandsreise.
Mange libanesere håpet besøket kunne signalisere at landet går mot bedre tider.
– Vi må forene kreftene våre slik at dette landet kan vende tilbake til sin storhetstid, sa pave Leo til rundt 150.000 fremmøtte ved havna i Beirut, ifølge NTB.
Pave Leos reise til Libanon inkluderte imidlertid ikke den sørlige delen av landet, som altså fortsatt er mål for regelmessige israelske luftangrep.
– Jeg hilser alle regionene i Libanon som jeg ikke fikk besøkt. Må angrepene og fiendlighetene opphøre. Mens våpen er dødelige, er forhandlinger, megling og dialog konstruktive, sa paven.
Frykten for «evig krig»
Hilde Henriksen Waage frykter at Libanon står overfor en ny, fullskala krig.
– Israel har trappet opp sine bombeangrep på Sør-Libanon, og nå også inne i Beirut, sier hun.
Waage forteller at dette henger sammen med at den libanesiske befolkningen frykter at Israel, etter våpenhvileavtalen for Gazastripen, vil ha større kapasitet til å rette sine militære angrep mot Libanon.
– De jeg har snakket med i Libanon er nå redde for en ny krig, forteller hun.
Tuastad understreker at «storkrig» kan være misvisende. Han forventer ikke nødvendigvis en total krig, men heller et massivt angrep med store ødeleggelser i Libanon.
– Israel prøver å hindre at Hizbollah vokser og opprettholde sin våpenmakt og hegemoni. Dette er en evig krigføring mot Hizbollahs kapasitet i Libanon, sier Tuastad.
Waage stiller spørsmål ved Israels bredere motiver, ettersom Hizbollah ikke har ikke gjennomført angrep mot Israel siden våpenhvilen trådte i kraft.
– Det eneste som gir mening, er at Israel ønsker å okkupere mer land og utvide sitt territorium på alle de andre naboenes bekostning, konkluderer Waage.
English (US)