Det var ikke alkoholen som var gøy. Det var meg.
Wellness coach
Jeg har alltid vært glad i en god fest. Kanskje litt for glad.
Jeg var typen som stod på dansegulvet når lyset kom på, hadde et flittig brukt klippekort på nachspiel, og kunne ikke helt skille mellom bestevenner og diskovenner.
Alkoholen var ikke bare velkommen - den var en hedersgjest.
På et tidspunkt vokste nysgjerrigheten min seg stor.
Ikke på en ny drink, men på hva som egentlig lå bak behovet for alltid å se dobbelt, bare skulle ta én til, og ha sorte hull fra gårsdagen.
Var det jeg som var festlig? Eller var det den versjonen av meg med flere glass innabords og mindre filter?
«Det går jo an å drikke med måte», hørte jeg stadig.
Men jeg og «måte»? Vi har til den dag i dag fortsatt ikke møttes.
«Et godt glass til maten» og «ut for å ta en pils» er setninger som fortsatt føles ganske uforståelige for meg.
Så jeg tok et steg tilbake. Jeg la alkoholen på hyllen.
Ikke fordi jeg måtte, men fordi jeg ville finne ut hvem jeg var uten.
«Kjedeligere», tenkte jeg.
Men det ble jeg ei.
Jeg ble ærlig.
Litt mer kresen på hva som faktisk går under «gøy», mer lydsensitiv og noe mer sårbar.
Men også mer til stede, mer oppriktig, og (kanskje) enda morsommere.
Men det å velge bort alkoholen sitter langt inne for mange av oss.
Mye på grunn av det sosiale og hvordan man blir møtt og vurdert av andre når man takker nei.
Vi vet at 44 prosent i alderen 18-29 år synes det er ubehagelig å takke nei til alkohol.
Og hele 1 av 3 takker heller ja til alkohol enn å for å slippe å forsvare hvorfor de ikke vil drikke.
Men nykterhet handler ikke om å være perfekt, eller å redusere moroa.
Det handler om å møte seg selv - uten behov for å etterforske eller unnskylde gårsdagen.
Det handler om å oppdage at man fortsatt kan le, danse og føle seg fri - uten at det lukter sprit av alt man gjør.
Det tyngste med å være edru her i landet er: «Men hvorfor drikker du ikke? Du virker jo så sosial!».
Som om det er en motsigelse.
Som om jeg må være ruset for å være og ha det gøy.
Kanskje er det nettopp derfor vi trenger flere edru folk på fest - for å vise at det ikke bare går
an, men ofte er veldig moro.
Personlig savner jeg ikke fyllesyken - som gjerne hengte med meg i opp til fire dager etterpå.
Jeg savner ikke å våkne og måtte pusle sammen kvelden som et memory-spill med halve brikker.
Og jeg savner i hvert fall ikke å le av ting som egentlig ikke var morsomme, bare fordi alle andre gjorde det.
Så nei, jeg dømmer deg ikke for å ta deg et glass - eller seksten.
Det får være ditt valg!
Jeg har selv stått midt i barkøen og ropt «dobbel, takk!» over bassen, trodd DJ-en sitt sett
handlet om mine preferanser, og tenkt at jeg møtte sjelevenner 03:10 langs Oslos gater.
Men jeg vet også hvordan det føles å stå i seg selv - uten promille - og fortsatt kjenne at man lever.
Så her står jeg. Tidligere festløve.
Fortsatt glad i livet og festen.
Nå med klarhet i blikket og danseskoene på - men med farris i hånda og frihet i kroppen.
Og vet du - det kan du og. Om du vil.