Derfor kommer fraværsgrensen til å overleve

Fraværsgrensen fungerer. Derfor overlever den.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) virker ikke fremmed for å behold fraværsgrensen. Foto: Olav Olsen

Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Hvorfor fikse noe som fungerer? Spørsmålet melder seg når det gjelder fraværsgrensen i videregående skole. Den har eksistert siden 2016, har fått ned fraværet blant elevene, men var svært omstridt ved innføringen.

Reglene sier kort fortalt at elevene kan ha maksimalt 10 prosent udokumentert fravær i hvert enkelt fag. Ellers ryker vurderingsgrunnlaget, og elevene får ikke karakter.

Evalueringen i 2020 pekte på at reglene raskt ble normalisert og akseptert blant de fleste elever og lærere. Men noen holder stand som steile motstandere. Elevorganisasjonen og Arbeiderpartiets ungdomsparti, AUF, for eksempel.

I fjor fikk AUF et viktig gjennomslag på Arbeiderpartiets landsmøte for å skrote fraværsgrensen. Regjeringen har på et vis forsøkt. I vinter sendte Utdanningsdirektoratet forslag til nye regler på høring. Der var fraværskvoten større. Til gjengjeld skulle all type fravær skulle likebehandles. Forslaget fikk motstand fra alle hold. Enden på visen ble at Utdanningsdirektoratet foreslo å beholde dagens fraværsgrense på 10 prosent, men med noen justeringer i regelverket.

Og der står saken.

AUF håper fortsatt på gjennomslag i regjeringen. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sier hun ikke kan love at fraværsgrensen blir endret.

Hun ser antagelig at den fyller en viktig funksjon og har få gode alternativer. Riktignok er det et problem at sårbare og vanskeligstilte elever ikke får hjelpen de trenger gjennom fraværsreglene alene. Men det løses ikke ved å fjerne grensen. Utdanningsdirektoratet foreslår at skolene skal få plikt til tettere oppfølging av høyt fravær med en obligatorisk fraværssamtale. En annen justering er å innføre en egenmeldingskvote. Den skal hindre at elever løper ned fastlegekontorene for å få sykmelding når de er forkjølet. I tillegg vil Utdanningsdirektoratet stramme inn på hvor mye «dokumentert» fravær som kan aksepteres.

Disse justeringene fremstår som fornuftige. Men selve prinsippet om at det trengs tydelige nasjonale regler for fravær, bør bestå. Fraværsgrensen har alt i alt virket klart mest positivt. Elevene er mer på skolen. Det er en forutsetning for både læring og en viktig forberedelse til resten av livet. AUF vant kanskje slaget på landsmøtet, men taper for virkeligheten.