58 minutes ago
1
Spesielt én ting kan ramme Russlands president hardt, sier forsker, som mener at Ukraina nå «står skrekkelig svakt».
Publisert 03.12.2025 19:31 Sist oppdatert 16 minutter siden
Saken oppsummert
- Putin uttalte at Russland er klare til å kjempe hvis Europa starter en konflikt.
- Forsker Julie Wilhelmsen mener Russland ikke ønsker direkte konflikt med Nato eller Europa.
- Russland ser ifølge Wilhelmsen muligheter med Trump i Det hvite hus for å oppnå sine krav.
- Ukraina står svakt uten full støtte fra USA, ifølge Wilhelmsen.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Etter tirsdagens møte mellom amerikanske utsendinger og Russlands president, har spesielt én kommentar fra Vladimir Putin festet seg hos mange.
– Russland ønsker ikke å kjempe mot Europa, men hvis Europa starter, er vi klare til å kjempe, sa Putin ifølge The Guardian.
Forsker Julie Wilhelmsen ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) mener at vi bør lytte til hva Kreml faktisk sier.
Hun leder Nupis forskningsgruppe for Øst-Europa og Asia og arbeider spesielt med russisk innenriks- og utenrikspolitikk.
– Det er litt rart hvordan denne ideen har festet seg om at Russland sannsynligvis kommer til å rykke videre inn i Europa, hvis de skulle vinne frem i Ukraina. Jeg tror ikke det er så sannsynlig, sier hun til TV 2.
Ifølge Wilhelmsen viser Russlands handlinger siden begynnelsen av krigen, at de «er ute etter å få kontroll i Ukraina, hindre ukrainsk Nato-medlemskap, men at de ikke vil i en direkte konflikt med Nato-land».
– Det er sannsynligvis fordi de frykter at de ikke kan vinne. Så jeg tror vi skal være litt nøye på å høre hva de sier og gjør.
Kreml: – Gjenstår mye
Kremls talsperson Dmitrij Peskov sa onsdag at Putin aksepterte noen av de amerikanske forslagene, men at andre ting «ble markert som uakseptable»
Det bygger opp under det Putin-rådgiver Juri Usjakov sa tirsdag.
– Presidenten la ikke skjul på vår kritiske, ja vår til og med negative holdning til en rekke av forslagene, sa Usjakov etter møtet.
– Vi kom ikke frem til et kompromiss, men vi kan godt diskutere noen av de amerikanske løsningene, la han til, men understreket at mye arbeid gjenstår.
Til nyhetsbyrået NTB sier Wilhelmsen at hun ikke tror det har vært noen voldsom bevegelse i den russiske posisjonen etter møtet med Trumps spesialutsending Steve Witkoff og Trumps svigersønn Jared Kushner.
– Det kan hende at det har vært bevegelse, men neppe på de punktene der Moskva er steinharde: Det dreier seg om Nato-tilknytning og -nærvær i Ukraina, om å beholde okkuperte områder og å få de facto kontroll over de delene av Donbas som fortsatt ikke er under russisk kontroll, sier hun til nyhetsbyrået.
Tror Russland er motiverte
Den russiske statsviteren Tatiana Stanovaya ved tankesmia Carnegie Russia and Eurasia Center er heller ikke overrasket over at det ikke ble noen enighet tirsdag, melder NTB.
Dette var ikke et forhandlingsmøte, fordi «Putin fortsatt ikke er villig til å trekke seg fra sine hovedkrav», skriver hun på X.
– Det eneste formålet med møtet var å klargjøre Russlands posisjon for Witkoff, og å gjøre det fra en posisjon med økende selvtillit, mener Stanovaya.
Russland-forsker Wilhelmsen tror, i motsetning til blant annet Nupi-kollega Karsten Friis, at Russland kan ha et ønske om å forhandle frem en fred nå, dersom de får oppfylt mange nok av sine krav.
– Jeg tror det kan være en motivasjon der, sier hun til TV 2, og forklarer:
– Selv om Russland rykker litt frem på bakken nå, er denne såkalte spesielle militæroperasjonen Putins aller mest hasardiøse prosjekt.
Samtidig, sier hun, har Kreml «vært tydelige på at de er klare for å fortsette krigen dersom deres viktigste krav innfris».
– Stor mulighet for Kreml
Russland slet i begynnelsen av krigen, minner Wilhelmsen om, noe som resulterte i at Putin «måtte stramme skruene noe ekstremt» for å samle landet rundt prosjektet og fortsette krigen.
– På lang sikt tåler heller ikke Russland krigen. Den rammer økonomien, og det er grenser for hvor mange soldater som kan rekrutteres. Russland har høye tapstall.
Derfor tror Wilhelmsen at Putin nå øyner muligheter med Trump i Det hvite hus.
– Det er en helt spesiell amerikansk administrasjon vi har å gjøre med nå, som er et mulighetsvindu som kan lukke seg.
Hun tror at Russland nå forsøker å vinne støtte hos Trump ved å lokke med økonomiske muligheter for amerikanerne, sier hun til NTB.
– Det er en stor mulighet for Kreml, en mulighet de selvfølgelig vil bruke, utdyper hun til TV 2.
Mener dette ville rammet Putin
Hun mener at Russlands opplevelse av situasjonen, der de «også føler seg veldig sterke og at de har overtaket», gjør at de vil presse på for å få «mest mulig av sine punkter gjennom» i en eventuell avtale.
– Det viktige i slike forhandlinger er hvor sterk man føler seg og hvor mye man er villig til å ofre. Og det her Russland har overtaket, sier hun, og fortsetter:
– De har flere soldater, våpen og penger å ta av, all den tid støtten fra Vesten vakler, noe den gjør.
USA har i stor grad sluttet å betale for våpen til Ukraina.
– Det er det Europa som gjør nå. Men jeg tror også det er spørsmål om Europas vilje over tid, fordi den ikke er så godt forankret i den europeiske befolkningen.
Onsdag kunngjorde Norge et nytt bidrag på fem milliarder norske kroner gjennom to av Natos såkalte Purl-pakker til Ukraina.
Fremover vil Ukraina månedlig ifølge Nato-sjef Mark Rutte motta amerikanske våpen finansiert av Europa og Canada til en verdi av én milliard dollar.
Nettopp våpenleveranser, spesielt av typen langtrekkende missiler fra USA, er essensielt for at vinden skal snu, mener hun. Men det har ikke amerikanerne vært villig til.
– Det som kunne rammet Putin hardest, er hvis sikkerheten i sentrale deler av Russland ble satt under press.
– Men det har man selvfølgelig ikke villet fra amerikansk side, fordi Russland er en kjernevåpenmakt. Man tuller ikke med den slags, fordi man ikke vil utløse en atomkrig mellom disse to store kjernevåpenmaktene. Med Trump synes slik våpenstøtte helt utelukket.
– Ukraina står skrekkelig svakt
Wilhelmsen omtaler situasjonen som et dilemma.
Hennes kollega Karsten Friis sa tidligere i uken at «det eneste som kan gi fremgang nå, er at amerikanerne legger mer press på Russland».
– Men det er vanskelig å presse Putin i den nåværende situasjonen, sier Wilhelmsen.
For selv om de europeiske landene snakker høyt om, og føler seg forpliktet til, å hjelpe Ukraina med å vinne frem militært, tror hun ikke at det er et realistisk scenario så lenge USA ikke er med på dette.
– Europa kan ikke tette dette hullet alene. Og jeg tror heller ikke at Europa tør gå inn i en situasjon der de står i fare for å komme i krig med Russland uten USAs ryggdekning, sier hun, og konkluderer:
– Det betyr at Ukraina står skrekkelig svakt akkurat nå, og derfor snakker vi om dette som en mer realistisk forhandlingsprosess.
Den russiske statsviteren Tatiana Stanovaya ved Carnegie Russia and Eurasia Center skriver på X at for Moskvas del er det hele enkelt nå.
Putin mener, ifølge henne, at den eneste levedyktige veien til fred, er at Washington presser Kyiv til å akseptere de russiske kravene.
English (US)