Derfor kan ikke Ap si ja til krav om letestans

KOMMENTAR: Derfor kan ikke Ap si ja til SVs og MDGs krav om letestans. Det er likevel et håp om oljeenighet.

De såkalte tuttifrutti-partiene Ap, Sp, SV, MDG og Rødt sitter nå og forhandler om statsbudsjett for 2026. Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB

På Det norske teatret i Oslo var næringslivstopper, politikere og andre energiinteresserte samlet på Equinors årlige høstkonferanse tirsdag.

Utenfor prøvde flere titalls aktivister fra Extinction Rebellion å blokkere inngangen til konferansen.

I Stortinget foregår det også i disse dager en dragkamp om olje og gass, under forhandlingene om statsbudsjettet for 2026.

Letestans

Både MDG og SV har stått sterkt på kravet om letestans. Rødt er også for letestans, men har vært mer pragmatiske i forhandlingene nå.

MDG har sagt de er «klare for oljekamp» og at budsjettet må vise «et tydelig avtrykk» av MDG-politikk.

Samtidig er mer leting, spesielt rundt eksisterende felt for å holde produksjonen stabil, Aps mål for oljepolitikken i årene framover.

Dette understreket både energiminister Terje Aasland og leder av energi- og miljøkomiteen Mani Hussaini (Ap) på konferansen.

– Vår store jobb vil være å redusere fallet som kommer for olje og gass. Flertallet av nordmenn støtter olje og gass, sa Hussaini. I debatt med MDGs Frøya Skjold Sjursæter la han til at Arbeiderpartiets politikk ikke er å fase ut noe, men å fase nye ting inn.

Mer leting

Det kan hende at Ap har lest den siste rapporten til Det internasjonale energibyrået (IEA) - World Energy Outlook.

I denne rapporten, som også MDG tidligere har omfavnet da den i 2021 tok til orde for at det ikke ville trenges nye olje- og gassfelt dersom verden skulle nå netto nullutslipp i 2050, heter det nå at det kan være behov for nye, mindre felt i nærheten av eksisterende infrastruktur.

IEA-sjef Fatih Birol sa på konferansen at han «aldri har sett at energi og geopolitikk henger så tett sammen. Vi må ha stabil energi». Den naturlige produksjonsnedgangen fra olje- og gassfelt er større enn før. Birol advarte om konsekvensene for energisikkerheten dersom produksjonen går for mye ned, og den globale olje- og gassforsyningen blir mer konsentrert rundt et lite antall land i Midtøsten, og Russland.

Som energiøkonom Carole Nakhle pekte på: IEAs rapporter og scenarioer er ikke en fasit på hva som kommer til å skje. Men de speiler endringene i verden.

– For to år siden var den gylne alderen for gass over, men i år er det den gylne tiden for LNG (flytende gass), sa hun. Det reflekteres også i IEA-rapporten, som beskriver en kraftig økning i LNG-prosjekter.

Investeringene

Equinors konsernsjef Anders Opedal gikk i sin tale gjennom Europa-kartet:

Norsk gass har hjulpet britene med å fase ut kull, Equinor bygger gasskraftverk i landet med CCS (karbonfangst- og lagring). Selskapet sender gass til Polen. Til Tyskland leverer de rundt 35 prosent av gassen, og har signert en tiårskontrakt med verdens største kjemikalieprodusent BASF. Forrige fredag signerte Equinor en kontrakt for leveranser av gass i ti år til Tsjekkia.

– Vi har som mål å opprettholde produksjonen i Norge på 2020-nivå til 2035. 70 prosent av vår produksjon i 2035 vil komme fra framtidige brønner og prosjekter, sa Opedal.

Derfor planlegger Equinor å investere rundt 60 milliarder kroner hvert år i ti år framover. Dette innebærer blant annet 250 letebrønner.

Riggjobber

«Jeg ser mange som påstår at det vil bli så dyrt med rødgrønn enighet, men MDGs krav er ikke spesielt dyre. Det er ikke dyrt å la være å lete etter olje,» skrev MDGs Eivind Trædal, på Facebook etter partiets krisemøte mandag.

Det er kanskje ikke dyrt på akkurat dette statsbudsjettet, men det ville ha vært svært dyrt for samfunnet.

For eksempel, Aftenbladet hadde en sak torsdag om hvordan det er stor aktivitet og økt optimisme i markedet for rigger som driver med leteboring. Etterspørselen etter rigger er stabil til svakt økende fram mot 2028, ifølge Rystad Energy.

I riggselskapene som driver med leteboring er det ansatt tusenvis av mennesker. Det er det også i oljeselskapenes leteavdelinger.

Dersom disse skulle miste jobbene og bli arbeidsledige, vil det være samfunnet som må betale for det gjennom NAV. Da må vi enten betale mer i skatt, bruke mer oljepenger eller kutte andre ting på statsbudsjettene framover.

Storbritannia

Onsdag annonserte Labour-regjeringen i Storbritannia stans i leting etter nye olje- og gassfelt, samtidig som de vil ta vare på de eksisterende. SVs Lars Haltbrekken ba statsminister Jonas Gahr Støre ringe britenes statsminister Keir Starmer.

Men da hadde han nok funnet ut at Labour-politikken, som folk er svært misfornøyde med, har ført til at oljejobbene har forsvunnet ut av landet i rekordfart.

Produksjonen har gått kraftig ned de siste årene. I fjor ble det bare boret fire letebrønner på britisk sokkel. Oljeselskapene heller satser på land i Midtøsten.Tidligere «oljebyer» som Aberdeen opplever nå stor ledighet og økonomisk nedgang.

I tillegg har Storbritannia gått fra å være en nettoeksportør til en nettoeksportør av olje og gass, blant annet fra Norge. Olje og gass utgjør 40 prosent av Storbritannias energiforsyning, og koster milliarder i import hvert år.

26. konsesjonsrunde?

SV klarte i forrige stortingsperiode å få gjennom å ikke utlyse 26. konsesjonsrunde. Regjeringen satte i august i gang med arbeid med denne, etter at Sp fikk flertall for dette i Stortinget før sommeren.

Etter planen skal budsjettforhandlingene være i mål 30. november. En mulighet for SV og MDG kan være å få til nok en utsettelse av 26. konsesjonsrunde.

De to partiene kan da selge dette inn som en seier, og ikke tape ansikt overfor velgerne sine. Men i praksis vil det bety at alt fortsetter som før.

Det aller meste av åpnet og tilgjengelig areal på norsk sokkel i dag er nemlig allerede inkludert i TFO-ordningen (tildelinger i forhåndsdefinerte områder), der nye lisenser deles ut hvert år. Dette er helt i tråd med Aps politikk, å lete i områder rundt installasjoner som allerede finnes.