USA har tatt Venezuelas president og hans kone til fange. Men hvorfor skjer dette nå? Og hva betyr det for Norge?
Publisert 03.01.2026 15:26
Lørdag morgen våknet verden til dramatiske nyheter. USA har gått til angrep på Venezuela, og tatt president Nicolás Maduro til fange og fraktet ham ut av landet.
Men hva er det egentlig som skjer? Hvorfor gjør USA og Donald Trump dette nå?
– Det er lite som tyder på at demokrati er Trumps viktigste motiv. Dette har helt andre motiver. Det dreier seg om kontroll over den delen av verden som USA mener de har krav på kontroll over. Det dreier seg om kontroll over olje, sier Vegard Bye.
Han er statsviter og Venezuela-ekspert.
– Etter boka
Maduro påsto senest i juli 2024 at han vant presidentvalget i Venezuela, men valget ble bredt avvist som illegitimt.
Regimet i landet har konsentrert makten hos presidenten og sikkerhetsapparatet, rasert demokratiske institusjoner og slått hardt ned på all opposisjon.
– USA har sagt rett ut at da Venezuela nasjonaliserte sine oljer, som de gjorde i 1976, så var det å stjele den oljen som tilhører USA. Den venezuelanske nasjonaliseringen av oljen var i stor grad inspirert av den norske oljemodellen. Og den foregikk etter boka, både etter internasjonal rett og konsesjon i Venezuela.
– Bør bekymre Norge
Derfor mener Bye at når USA sier at oljen er deres, er det det samme som å si at et suverent land ikke har rett til å kontrollere sine egne naturressurser.
– Det bør bekymre Norge, faktisk. Jeg er veldig spent på hva som er reaksjonen fra både Norge og europeiske land på denne aksjonen, sier statsviteren og Venezuela-eksperten.
Bye frykter hvordan denne situasjonen kommer til å eskalere fremover.
– Dette kan bli en fryktelig farlig militær og politisk situasjon som vil pågå i lang tid.
TV 2s USA-kommentator Eirik Bergesen sier at USA også føler seg truet av Venezuelas narkotikatrafikk.
– Trump vil antageligvis si at den er så omfattende at det er en direkte krigstrussel overfor USA. Da kan de bruke krigens regler, lover og logikk.
De siste månedene har man sett stadig flere amerikanske angrep på det som hevdes å være båter som smugler narkotika.
– Det var lenge uklart hva man ville med disse angrepene, men det de har gjort i fem måneder er det vi nå ser resultatet av.
– Ønsker seg den oljen
Bergesen sier at dette er nok et tegn på at amerikanernes bruk av Latin-Amerika som sin egen bakgård fortsetter, uavhengig av hvilken president man har.
Her viser Bergesen til Honduras sin tidligere president Orlando Hernandez som var fengslet i USA med en dom på 45 år for narkotikasmugling. Han ble i desember benådet av president Trump.
I tillegg til narkotikasmuglingen, peker også Bergesen på konflikten rundt oljen.
– Det har Trump vært tydelig på. At hvis det blir regimeskifte, så ønsker han seg den oljen. Og nå er det ingen tvil om at det er han som står bak dette regimeskiftet, sier Bergesen.
– Vanskelig å si
– Men hvordan skal det føre til at de får større kontroll over oljen?
– Det er også veldig vanskelig å si. Venezuelas økonomi og oljeøkonomien har ligget brakk i veldig mange år. Det var Hugo Chávez, tidligere president i Venezuela, som ødela dette.
Bergesen mener det vil bli vanskelig å gjenreise dette.
– Og i hvilken grad amerikanske aktører da får den tilgangen de ønsker seg, er vanskelig å si.









.jpg)



English (US)