Derfor bør nominasjoner til Nobels fredspris være hemmelige

Mandag ble det kjent at Israels statsminister Benjamin Netanyahu (t.h.) nominerer Donald Trump til Nobels fredspris. Bildet er tatt under Netanyahus besøk i Det hvite hus 7. april. Foto: Mark Schiefelbein, AP/NTB

Israels statsministers nominasjon av Donald Trump viser tydelig hvorfor.

Nobels fredspris er et symbol på fred, uavhengighet og etisk integritet. Men disse idealene blir i økende grad undergravd. Ikke av komiteen selv, men av dem som nominerer – og offentliggjør forslaget sitt for å oppnå politisk gevinst.

Et ferskt eksempel er Israels statsminister Benjamin Netanyahus nominasjon av USAs president Donald Trump. Offentliggjøringen er ikke i strid med reglene. Hemmeligholdet gjelder kun nobelkomiteen og dens prosess – ikke den som nominerer. Likevel er praksisen dypt problematisk.

Brukes en nominasjon som politisk markedsføring, svekkes prisens troverdighet. Offentligheten får inntrykk av at en kandidat vurderes seriøst, selv om komiteen aldri har uttalt seg – og heller ikke har lov til det.

Fredsprisen bør ikke være en arena for taktisk PR. Dens kraft ligger i tilliten til at prisutdelingen skjer på bakgrunn av faglig uavhengige vurderinger. Når aktører bruker nominasjonsretten som et politisk verktøy og samtidig eksponerer nominasjonen i pressen, bidrar det til å uthule prisens status.

Nobelkomiteen bør vurdere tiltak som kan beskytte prosessen bedre. Ett forslag er at nominasjoner som bevisst offentliggjøres før komiteen behandler den, kan bli avvist. Alternativt bør det innføres etiske retningslinjer som klart tar avstand fra en slik praksis – selv om den teknisk sett er tillatt.

Fredsprisen må stå for noe mer enn symbolpolitikk. Den bør vernes mot forsøk på å påvirke offentlig opinion gjennom strategiske lekkasjer.