Derfor bør Herreds­huset rives

La oss ta det siste først. Svært mange virksomheter i Norge har allerede solgt sine administrasjonsbygg eller kraftig redusert størrelsen på dem.

I Nederland finnes faktisk kommuner uten eget rådhus. Nesten all aktivitet foregår over nett via selvbetjening. Når innbyggerne en sjelden gang trenger å treffe en kommunalt ansatt, skjer det hjemme hos folk eller i kafeer. Politikerne holder sine møter i innleide møterom rundt om i kommunen.

Vi tror ikke dette er løsningen for en kommune som Vennesla, men eksemplene understreker de enorme endringene vi er inne i, grunnet den teknologiske og digitale revolusjonen.

Kommunen skal være tilgjengelig, men Herredshuset er ikke avgjørende for dette. Veldig mye av dialogen mellom innbygger og kommunen skjer allerede digitalt.

Bare tenk på det som har skjedd innen bank, forsikring og på skattekontorene eller NAV, men også innenfor byggesak og søknadsprosesser i kommunene. Stadig flere ønsker å ordne ting med kommunen hjemmefra, når det passer dem.

Innbyggertorget i Kulturhuset er dessuten den nye fysiske møteplassen der innbygger og kommune møtes og samspiller i Vennesla. Et treffsted for alle.

I framtida trenger vi bygg som kan håndtere raske skifter. Store organisasjoner er ikke lenger fastlåste, men fleksible og i stadig forandring. Da er ikke kontorbygg med cellekontor og fastlåst romstruktur vegen å gå. Kunstig intelligens kommer for fullt og vil forsterke disse endringene enda mer.

Si din mening i poll nederst i kronikken.

Vennesla herredshus er et utdatert bygg på 4.400 kvm. – uten moderne ventilasjon og isolasjon. Det er preget av rigid inndeling med enkeltkontorer, noe som gjør bygget lite egnet i framtida. En totalrenovering er anslått å koste rundt 120 millioner kroner (2025 kroner).

Fagfolk anbefaler nye, mer arealeffektive og fleksible lokaler. Vi kan redusere arealbehovet minimum 30 prosent, trolig opp mot 50 prosent. Det vil gi både lavere driftskostnader og mindre klimapåvirkning. Flere deler av dagens herredshus har nådd sin tekniske levetid. Moderne lokaler vil ikke bare møte framtidas krav, men også styrke Vennesla kommune som en attraktiv arbeidsgiver.

Vennesla kommune trenger ikke å ha sin administrasjon samlet ett sted i framtida. Vi kan være flere steder. Vi har gode erfaringer både med helsehuset og med enhetene som ligger på Hunsøya. På Samkom har vi omgjort en tidligere skole til dagsenter – og dermed unngått kostnadene ved nybygg. Dette har vist seg å være en svært god løsning, både miljømessig og økonomisk. Vi bør tenke på samme måte rundt nye kontorlokaler til administrasjonen. Glem heller ikke de store tomteverdiene som Vennesla sitter på i sentrum sør. Dette representerer et viktig økonomisk handlingsrom i det videre utviklingsarbeidet i sentrum. Det er helt urealistisk å gjennomføre store løft – som etablering av torg, parkeringshus og blågrønne soner – uten å aktivisere disse verdiene.

Og da er vi ved det andre hovedpoenget.

Hva skal til for å løfte Vennesla sentrum ytterligere, hva kan skape ny aktivitet?

Framtida er ikke tjent med at vi binder opp den mest sentrale tomta i hele kommunen til kontorer for byråkrater og offentlig administrasjon i nye tiår. Kontorer kan ligge mange plasser, hjertet i sentrum er bare ett sted.

Vi mener det er mye viktigere å utvikle Vennesla enn å ta vare på Vennesla herredshus.

Vi ser innvendingene. Herredshuset er et landemerke. For mange er det en del av Venneslas identitet. Men bevaringsdebatten trenger nyansering. Fagfolkene innen kulturminnevern og arkitektur i Agder fylkeskommune mener Herredshuset ikke har stor bevaringsverdi.

• «Alle» er enige om at vi trenger flere butikker og mer handel.

• «Alle» er enige om at vi trenger flere grøntområder

• «Alle» er enige om at parkeringshus under bakken hadde vært flott.

• «Alle» er enige om at flere ønsker å bo attraktivt og lettvint i sentrum i framtida.

Herredshuset står i veien for dette.

Seil Arkitekter har utarbeidet en mulighetsstudie for den sørligste delen av gågata i Sentrum sør for Vennesla kommune. Forslaget legger opp til en trinnvis utbygging der torg er en første fase. Forslaget har et helhetlig og langsiktig utviklingsperspektiv.

Arkitektene anbefaler at vi river dagens herredshus til fordel for nye energieffektive bygg og etablering av en parkeringskjeller under torget med over 400 p-plasser. Vi vår bare rundt 200 hvis Herredshuset ikke rives. Vi vet hva parkering under bakken betyr for sentre som Kvadraturen, Arendal, Mandal og nå sist Søgne.

Det er nå vi vi kan ta de gode grepene for framtida. Vi kan både legge til rette for vekst i sentrum og for en mer effektiv drift av kommunen. Derfor råder vi kommunestyret til å vedta riving av Herredshuset. Vi har stor respekt for ulike syn, men det er vår oppgave å gi våre beste råd.

Gjennom sommeren håper vi på en og, saklig og inkluderende debatt, med bred demokratisk medvirkning, fram mot avgjørelsen i kommunestyret 2. september.