12 hours ago
1
- Innenriks
Er du beredt?
Hvilken type er du hvis Norge blir rammet av krig eller katastrofe og alt slutter å fungere? Det kan bli avgjørende når det virkelig gjelder.
Publisert 20.04.2026 14:53
Da sjefen for Norges vassdrags- og energiverk, Kjetil Lund, nylig ble spurt hva som holder han våken om natta, svarte han ifølge Nettavisen:
– Jeg ønsker at man tar innover seg at Norge er så avhengig av at det elektriske systemet skal virke hver eneste dag, hver eneste time. Vi har liksom ikke noe backup, vi har ikke noe annen type infrastruktur.
Full stopp
Tenk deg da at strømmen går over et stort område i Norge, over lang tid en kald vinterdag i januar.
– Vi er så vant til å leve i et moderne samfunn der alt bare fungerer, at jeg tror det er vanskelig å ta inn over seg hvor utrolig altomgripende det vil være. Det sier Henning Carr Ekroll som har skrevet «Den lille beredskapsboken».
I likhet med mange andre fikk han seg en vekker i 2018, da brosjyren fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) dumpet ned i postkassa.
– Det var utgangspunktet for at jeg tok tak i det sjøl, og brukte noen dager på å kjøpe inn vanntanker og tørrmat.
– Så balla det litt på seg med sambandsradio og strømaggregat - kjæresten min begynte å lure på om det hadde klikka for meg. Den gangen var ikke dette noe man diskuterte på samme måte som i dag.
Man ble sett på som en «prepper», og mange himla med øynene, forteller han i programmet «Bak overskriftene» på TV 2 Play.
TV 2 Nyheter: Bak overskriftene
TV 2 Play
Nå er det ikke fullt så mange som himler med øynene, for mye har skjedd siden 2018:
Russlands invasjon av Ukraina, klimaendringer, flyktningestrømmer, pandemi, hybride trusler og ekstremvær. Og nå: krig i Midtøsten.
Historisk brudd
I sin siste nyttårstale sa statsminister Jonas Gahr Støre: «Ja, også vi må være forberedt på at krig kan ramme Norge.». Det er første gang i moderne tid at en norsk statsminister sier det så tydelig i en nyttårstale.
– En rekke ulike trusler
– Det betyr at alvoret også etter hvert er i ferd med å sige inn hos oss, og vi står overfor flere og mer komplekse kriser enn før, sier Per Martin Norheim-Martinsen, professor og ekspert på «Totalforsvaret».
– Totalforsvaret er i utgangspunktet et lite lands svar på det verste man kan tenke seg. Altså en storkrig og et angrep hvor vi blir rammet.
Det har etter hvert utviklet seg til å bety hvordan hele det norske samfunnet svarer på en rekke typer trusler. Alt fra flom og skred, via digitale trusler eller strømbrudd og helt opp til krig.
Det dreier seg om hvordan sivilsamfunnet - altså deg og meg - kan hjelpe staten og Forsvaret. Og hvordan Forsvaret og staten kan hjelpe det sivile - oss - etter hvert.
Ny samfunnskontrakt.
Og det er det som er bakgrunnen for at vi alle har fått brosjyren fra DSB i postkassa, med beskjed om at vi skal klare oss selv i en uke (oppjustert fra tre til sju dager i 2024) hvis samfunnet kollapser.
– Det er basert på en vurdering av hvor lang tid samfunnet bør ha for områ seg i tilfelle en krise, så Forsvaret og overbelastede nødetater kan konsentrere seg om dem som virkelig trenger det.
– Vi er vant til at staten kommer oss til unnsetning, men her er det vi som må hjelpe staten - for at myndighetene skal kunne hjelpe dem som ikke klarer seg selv.
– Det er det som er tanken med beredskapslagringen. Vi skriver rett og slett litt om på samfunnskontrakten her, sier Martinsen.
Mer aktuelt enn før
– En konvensjonell krig er nok lite sannsynlig, men såkalte hybride trusler er mer aktuelt. For eksempel at Russland skulle angripe oss der vi er svake i forhold til infrastruktur av typen gassrørledninger, oljeledninger, kommunikasjon eller strøm, sier han.
Vær beredt!
Og det er her egenberedskapen kommer inn i bildet, ikke bare lagring av varer og utstyr, men det å forberede seg mentalt på hva som kan skje, og hva man i så fall skal gjøre.
Ekroll er svært opptatt av viktigheten av mental beredskap dersom en større krise skulle inntreffe. Og forteller at ulike typer personligheter reagerer forskjellig:
– I en krisesituasjon ser man gjerne noen reaksjonsmønstre som går igjen: En gruppe mennesker får panikk, så har man en gruppe som blir apatiske, mens en siste gruppe blir rasjonelle og handler fornuftig.
– Ofte kan det være vanskelig å forutse på forhånd hvem man egentlig er, sier han.
Ekroll, som har besøkt Ukraina flere ganger etter at krigen brøt ut, forteller at de som var godt forberedt, raskt kunne planlegge for en ny hverdag.
Hvem er du?
Han mener erfaringen fra Ukraina viser at mennesker generelt har en iboende evne til å tilpasse seg kritiske situasjoner - det gjelder også nordmenn. Men han peker likevel på spesielt en type personlighet som er godt rustet hvis katastrofen inntreffer:
– Hvis man er av typen som sjekker hvor nødutgangene er på utesteder, leser sikkerhetsbrosjyren på flyene og har kontroll på hvor brannslukkings-utstyret er på jobben, da har man nok ganske gode forutsetninger for å vite hva man gjør i en krise.
– Forskning viser også at det å være litt forberedt faktisk kan føre til mindre bekymring. Så lenge man ikke går «full prepper» og flytter ut i skogen med masse våpen da, legger han til.
Robuste nordmenn
Per Martin Norheim-Martinsen tror også nordmenn vil klare seg bra hvis det verste skulle skje.
– Det er nok litt forskjell på by og land. I store deler av Norge er det ikke uvanlig med en ekstra kanne bensin i garasjen og nok ved i skjulet, i tilfelle vær og vind.
– Selv om vi har det godt nå, stoler på staten og lever i trygghet, så tror jeg alle nordmenn i utgangspunktet er et robust folkeslag som er vant til å klare seg selv.
.jpg)
English (US)