6 hours ago
3
Saken oppsummert
USAs president Donald Trump har utstedt en presidentordre for å få ned prisen på legemidler for amerikanske forbrukere.
For å kompensere legemiddelselskapene i USA, vil Trump hjelpe dem med å ta mer betalt hos forbrukere utenfor USA, spesielt i Europa. Dette vil i så fall gjøre mange medisiner dyrere for nordmenn.
Direktør Leif Rune Skymoen i Legemiddelindustrien tror at dette på sikt også vil føre til at ventetiden på nye medisiner blir lengre for nordmenn.
I en presidentordre krever Donald Trump at farmasiselskapene i USA senker prisene overfor amerikanske forbrukere og hever dem overfor forbrukere i andre land.
Det er spesielt europeiske land som betaler for lite i dag, mener Trump.
– USA står for mye av utviklingen av legemidler i verden, og de betaler også for store deler av denne innovasjonen. Som på andre områder, så er det nå en forventning om at andre land skal bidra mer, sier administrerende direktør Leif Rune Skymoen i Legemiddelindustrien (LMI) til TV 2.
Civita-rådgiver og USA-ekspert Eirik Løkke konstaterer at nordmenn bør være forberedt på å måtte betale mer for medisiner i framtiden.
– Det bør vi nok være uansett. Det har også med forholdene i Norge å gjøre, med mer utfordrende tider for de som skal lage budsjetter, sier Løkke.
Stor forskjell
Under en pressekonferanse tidligere denne uka, påpekte Trump at amerikanske forbrukere betaler mer enn det tidobbelte for en vanlig astmamedisin enn briter gjør.
– Og vekttapmedisinen Ozempic koster ti ganger mer i USA enn i resten av den vestlige verden. Ti ganger mer! Hvorfor? klagde Trump.
I dette tilfellet har han rett: Amerikanere betaler ofte ti ganger mer enn nordmenn for Ozempic.
Dette opptar også politikere i den andre enden av spektrumet. I fjor høst grillet senator Bernie Sanders toppsjefen i Novo Nordisk om Ozempic-prisene i USA under en høring i Senatet.
En undersøkelse RAND gjorde i fjor, viser at amerikanere betaler i gjennomsnitt 2,78 ganger mer for medisiner enn forbrukere i 33 sammenlignbare land, inkludert Norge.
Lengre ventetid
Trump hevder at presidentordren vil redusere medisinprisene for amerikanske forbrukere med 59-90 prosent.
Til gjengjeld vil Det hvite hus hjelpe farmasiselskapene med å hente ut mer penger fra andre land, skriver ABC News.
Hva betyr dette på sikt for norske forbrukere? Det er som regel forbrukerne som får sluttregningen når produsenter øker prisene.
I Norge er det staten som tar mesteparten av kostnadene ved legemidler, slik at norske forbrukere har blant de laveste legemiddelprisene i Europa.
– Det gjør at det tar lang tid før de mest innovative legemidlene blir tatt i bruk ved norske sykehus, sier direktør Skymoen i LMI.
Ventetiden kan bli enda lengre i framtiden.
Skymoen er nemlig spent på om norske myndigheter vil øke betalingsviljen dersom regningen for innovasjon må fordeles på en annen måte.
– Et større gap mellom prisnivået i andre land og norske myndigheters forventninger, vil kunne føre til at det tar enda lengre tid før ny medisin tas i bruk i Norge, tror Skymoen.
Økt satsing i Europa?
Legemiddelindustriens direktør sier ikke rett ut at Trumps ordre vil føre til at det blir dyrere for nordmenn å kjøpe medisiner, men det ligger i kortene som en naturlig konsekvens.
En annen potensiell konsekvens, er at Europa presses til å gjøre en større innsats på innovasjonssiden, altså når det gjelder forskning på nye medisiner.
– Hvis Trump får det som han vil, betyr det i praksis at Europa i større grad må trå til, konkluderer Skymoen.
Han viser til Draghi-rapporten fra 2024 som pekte på at livsvitenskap, deriblant legemidler, er ett av områdene Europa må satse mer på for å ikke tape konkurransen mot USA og Kina.
– For å tiltrekke mer industri og styrke konkurransekraften, er vi avhengig av å i større grad være med på å betale for innovasjonene, mener Skymoen.
Stor usikkerhet
Det er verdt å merke seg at Trumps presidentordre ikke får en umiddelbar virkning. Den er vagt utformet og fungerer i første omgang mest som et pressmiddel mot industrien.
– Det er fortsatt mange spørsmål og uklarheter ved denne presidentordren og dermed vanskelig å vite nøyaktig hvordan dette eventuelt vil slå ut, påpeker Skymoen overfor TV 2.
Et sentralt spørsmål er om USAs president i det hele tatt har makt til å påvirke hvordan private selskaper prissetter sine produkter, utover myndighetenes makt som farmasiselskapenes største kunde, gjennom offentlige programmer som Medicare og Medicaid.
Det hvite hus håper å starte forhandlinger i juni.
– Det blir under trusler om at hvis de ikke får til en løsning som Trump er fornøyd med, så kan han gå mer drastisk til verk med å bruke mer drakoniske virkemidler og loven for å straffe den farmasøytiske industrien, uten at det er klart hva det faktisk innebærer, sier Løkke.
Han tror at denne prosessen uansett vil ta så lang tid at man ikke ser de store konsekvensene før tidligst i neste presidentperiode.
– Jeg tror ikke dette får veldig store konsekvenser mens Trump er president, men hvis det blir mer statlige intervensjoner og regler, og man demper muligheten for profitt, blir det mindre penger til forskning og utvikling. Det vil gå utover hele verden, mener Løkke.
English (US)