– Denne kan redde livet ditt

5 hours ago 1

TRONDHEIM (TV 2): Han opplevde at pasienten døde. Det ga inspirasjonen til å finne opp noe som kan redde liv.

LIVREDDER: Den har fått navnet LiSa, og er spesialkonstruert for de som er først på et skadested. Foto: Leslie Tangen / TV 2

Publisert 05.04.2025 01:20

Saken oppsummert

Mats Hetling utviklet LiSa etter en traumatisk opplevelse i Afghanistan.
LiSa er en monitor som overvåker vitale tegn og varsler ved kritiske endringer.
Utviklingen av LiSa er et samarbeid mellom NTNU, Sintef og Røde Kors.
Godkjenning av LiSa tar tid, men potensialet for å redde liv er stort.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.

For godt over ti år siden jobbet Mats Hetling i forsvaret. Han var utstasjonert i Afghanistan. Der hadde Hetling også en oppgave som sanitetsmedarbeider.

En dag kjørte en bil på en veibombe. Flere var hardt skadet.

Mats beskriver situasjonen som veldig kaotisk. En av pasientene trengte ekstra tilsyn, da de gikk tilbake til den første pasienten, hadde vedkommende sluttet å puste.

Dette er bakteppet til oppfinnelsen, og oppstarten av Nordiq Products for gründer Mats Hetling.

Oppfinnelsen har fått navnet LiSa – The Life Saver.

Hetling er overbevist om at liv kunnet vært reddet i Afghanistan om han hadde hatt LiSa.

– Helt klart. Den ville ligget og passet på pasienten og gitt en alarm når tilstanden ble kritisk, sier Hetling til TV 2.

– Det kan endre seg drastisk

LiSa er en liten monitor som plasseres på halsen til pasienten for overvåking av vitale tegn, som for eksempel å varsle i det øyeblikket pasienten slutter å puste.

LiSa er spesielt egnet og tiltenkt for feltbruk.

Den skal være et par ekstra øyne når det skjer en hendelse hvor det ofte kan bli hektisk, kaotisk og uoversiktlig slik at mann ikke har full kontroll på alle de skadede.

– Ting kan skje veldig fort. Det er mange ting du skal gjøre. Det kan være flere pasienter samtidig. Du skal behandle blødninger, samtidig som du skal prøve å ha kontroll på puls, pust og andre vitale tegn. Det kan ta lang tid mellom at du gjør de faktiske målingene på pasienten, og da kan ting ha skjedd, og endret seg drastisk, sier Hatling til TV 2.

– Finnes ikke noe liknende

Hetling har utviklet LiSa i samarbeid med NTNU, Sintef og samarbeidspartnere som Røde Kors i Trondheim.

Den er spesielt utviklet for å være ekstra øyne i feltbruk for eksempel til forsvaret, ambulanse, politiet, brann og øvrig redningstjeneste. Alle som potensielt er først på et skadested.

Professor ved NTNU, Lise Randeberg har vært med på å utvikle LiSa.

Hun sier det ikke finnes noe liknende verktøy. Professoren har jobbet på NTNU i 25 år, og sier hun alltid har drømt om å bygge en slik sensor.

– Den måler pust og puls. Den har én sensor som ser om pasienten puster, og vi har én som hører om hun puster. En sensor er basert på lys, og én som er basert på lyd.

– Hvorfor er dette viktig?

– Fordi sensoren skal være veldig robust. Den skal alltid virke, og den skal også virke på folk som er nedkjølt, og da må vi kombinere to typer sensorer. Da får vi alltid svar. Den skal òg virke på alle forskjellige hudtyper, alder, kjønn og så videre.

– Men har vi ikke noe lignende i dag allerede?

– De sensorene vi har i dag, de virker ikke i disse sammenhengene. Så derfor har vi laget denne sensoren som skal oppfylle de kravene som førstehjelpere har.

–Virker ikke dagens utstyr?

– Det gjør det ikke! Derfor bruker de det ikke heller. Det finnes ikke en slik sensor i dag som løser disse oppgavene, sier Randeberg til TV 2.

– Vi kan gjøre tiltak raskere

Røde Kors er en av samarbeidspartnerne i utviklingen av LiSa.

Jan Karlsen, i Røde Kors i Trondheim viser TV 2 de utfordringene de har på et skadested. Han er tydelig på at nyvinningen ville vært en stor hjelp, og vil redde liv.

– Vi har ikke noe lignende arbeidsverktøy som utfører så mye samtidig. Vi får til å gjøre mye, men vi får ikke til å gjøre det veldig godt. For eksempel vil en kald person puste veldig rolig, og det vil være veldig lite synlige tegn på at pasienten faktisk puster.

– Vil dette være et livreddende verktøy i forhold til det dere har i dag?

– Det vil jeg absolutt si at det er. Det vil gjøre at vi kan gjøre tiltak raskere. Og vi kan få gjort grep som gir bedre pust, holde frie luftveier og sånne ting. Det er faktisk vi som står i det ute i felt, som da må gjøre den jobben og gjøre det beste ut av det vi får til å gjøre, sier Karlsen til TV 2.

– Det gjør meg utålmodig

Både gründer Mats Hetling og NTNU professor Lise Randeberg innrømmer at de kjenner på utålmodigheten med å få godkjent LiSa.

Hetling legger ikke skjul på at han med sin fortid i forsvaret, gjerne skulle sett at LiSa allerede var godkjent, slik at den kunne komme til nytte for de skadede i krigen i Ukraina.

De har fått med seg Innovasjon Norge og Forskningsrådet i startfasen, men fortsatt kan det ta lang tid før LiSa blir godkjent for bruk, kanskje ytterligere et år eller to, sier Hetling.

– Det gjør meg litt utålmodig. Det er litt frustrerende at det tar så lang tid, men vi må bare jobbe på.

– Hadde jeg visst omfanget av prosjektet før jeg begynte, er det ikke sikkert jeg hadde gjort det, sier Hatling til TV 2.

NTNU professor Randeberg deler frustrasjonen og utålmodigheten over at det tar så lang tid å få LiSa godkjent.

– Det er fordi det er medisinsk utstyr, og vi vil at medisinsk utstyr skal være trygt i bruk, og da har vi laget ganske detaljerte regler og krav vi er nødt til å oppfylle. Men ja, det tar veldig lang tid, og det koster mye penger. Man sier jo at det koster mellom 100 og 150 millioner å faktisk få et medisinsk produkt ut i markedet.

– Men tar det for lang tid, syns du?

Jeg er jo tålmodig. Jeg har lyst til å ha det her i bruk nå!, sier Randeberg til TV 2

Read Entire Article