Tidligere gjengleder om TV 2-avsløringer: – Grusomt å se på

Tidligere i mai fortalte TV 2 om to gutter fra Groruddalen, som på kort tid ble blant Oslos mest aktive ungdomskriminelle.

På bare ett år gikk de to fra å være nærmest ukjente for politiet, til å ha til sammen 90 registrerte saker på seg, der de enten var mistenkt, siktet eller dømt.

Historien om de to guttene får Ghulam Abbas til å reagere. 

– Det er veldig grusomt å se på, sier han. 

Han jobber som miljøterapeut og er tidligere leder for den kriminelle B-gjengen. 

ERFARING: Ghulam Abbas ser fellestrekk mellom ungdommene TV 2 har fortalt om, og sin egen historie. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Denne uken gjestet han Nyhetskompaniet på TV 2 for å snakke om tematikken.

– Jeg kjenner meg veldig igjen fra tiden vi vokste opp, da vi lett kunne finne på å gjøre det samme, sier han. 

Voldskapital

Abbas forteller om en tydelig flokkmentalitet, og at man sjelden «tenker alene». 

– Hvis du møter disse menneskene som enkeltindivider, så er de jo som regel hyggelige. Men det er en form for press når man blir flere, sier han.

I TV 2s saker kommer det frem at ungdommene delte egne videoer av voldshendelsene. Flere av ofrene beskriver det faktum at gjerningspersonene filmet og spredte voldsvideoene som en stor påkjenning.

Politiadvokat Henrik Nicolaisen Kveine, som var påtaleansvarlig i en av sakene der de to guttene var involvert, sier til TV 2 at politiet ofte ser at voldsvideoer spres for å bygge en fryktkapital i miljøet.

Dette kjenner også Ghulam Abbas til. 

– De benytter seg av voldskapitalen fordi de tenker at det er det som gir dem respekt, sier han, og fortsetter

– De bruker den også i sosiale medier, som vi ser i disse sakene, hvor de sender videoer slik at andre skal være redde for dem. Det er et viktig middel i den kriminelle verden. 

Tenker ikke konsekvens

Fra sin tid i det kriminelle miljøet forteller Abbas at han ikke klarte å tenke på konsekvenser. 

– Man er for ung, sier han. 

Han sier at han selv modnet sent, og at han mener å se mye av det samme i dag. 

– Disse ungdommene ligger langt etter, og bruker gjerne lengre tid, sier han.

Og her er det mange faktorer som spiller inn, mener han.

– Det handler for eksempel om hvilken gjeng man har vokst opp i og hvilke utfordringer man har hatt i hjemmet, sier han.

– Må starte i barnehagen

Abbas er helt klar på hva han mener skal til for å forhindre ungdomskriminaliteten. 

– Jeg mener uten tvil at forebyggende innsats er det som vil fungere, sier han.

Han understreker at det er viktig å finne balansen mellom forebygging og konsekvens.  

Og skal man tro den tidligere gjenglederen, kan man knapt starte forebyggingen tidlig nok. 

– Jeg er veldig opptatt av at man starter i barnehagen, for der har man mulighet til å bli kjent med barna. De er jo veldig snille og hyggelige, men de har med seg utrolig mye bagasje, sier han, og forklarer: 

– De har som regel ikke hatt veldig mange trygge voksne rundt seg, de har møtt på andre utfordringer og de sosiale ferdighetene må opparbeides.

Han mener at man også kommer lettere i kontakt med foreldrene når barna går i barnehagen. 

– Da får man gode muligheter til å bidra med foreldreveiledning, sier han. 

– De har som regel ikke kjennskap til hvilke tiltak som finnes der ute.

Kritisk til fengsel

På spørsmål om å sette barn i fengsel vil hjelpe dem, eller om det vil gi dem mer «cred» når de kommer ut igjen, er svaret fra Abbas kontant: 

– Det vil uten tvil gi mer cred. 

Han ble selv dømt til fem års fengsel i 2009, og minnes tiden da han sonet:

– Jeg var veldig redd, men man sier ikke at man er redd. Og etter hvert venner du deg til omstendighetene. Så begynner du å benytte deg av nettverket, og du bygger et større kriminelt nettverk der inne. Så de fleste som kommer inn, kommer ut mer kriminelle, sier han.

– Hvis de tidligere solgte ting og kjente til folk i Groruddalen, blir de også kjent med folk på vestkanten og folk utenbysfra. Så jeg tror at det er med på å ødelegge litt. 

Han mener også at barn og ungdom trenger mer tilrettelagt oppfølging enn de får i fengsel. 

– Det vil ikke bare hjelpe med «oppbevaring». De trenger utdanning, men de trenger også å oppleve mestring. Og de trenger å bygge på de sosiale ferdighetene.