Denne annonsen satte Aftenposten på trykk. Det var bare ett problem.

Et påstått byggeselskap har annonsert i flere store aviser. Men selskapet er i realiteten et enkeltmannsforetak med null ansatte, som mangler godkjenningene de reklamerer med.

Denne annonsen kunne Aftenpostens lesere få med seg 2. juni. Det er et lite problem med den, har vi funnet ut. Foto: Siri Øverland Eriksen

I Aftenposten 2. juni reklamerer selskapet Vävström Bygg og Maling for 40 prosent avslag på tjenester som husmaling, snekker- og takarbeid.

Over en hel side ser man bilder fra store byggeprosjekter og logoene til selskaper som If og Jotun. Selskapet er merket som byggmester og statens merke for seriøsitet, «Sentralt godkjent».

Problemet? Ingenting av dette stemmer. Selskapet er ikke mesterregistrert eller sentralt godkjent av staten. Flere av bildene i annonsen er tatt fra vilkårlige nettsider og If og Jotun sier logoene deres blir misbrukt.

I realiteten er selskapet et enkeltmannsforetak med null ansatte, som ikke er registrert i MVA-registeret. De har forretningsadresse på Triaden storsenter i Lørenskog.

Selskapet er registrert på en svensk statsborger, bosatt i Norge. Han er dømt for bedrageri og hvitvasking i Sverige så sent som i år.

– Dette er falsk markedsføring, sier Line Holmestad. Hun er avdelingsdirektør for sentral godkjenning i Direktoratet for byggkvalitet.

De har sendt et formelt varsel til selskapet om å slutte å bruke statens godkjenning.

Likevel har annonsen vært på trykk i flere store aviser, noe Bygg.no var først med å melde. Hvordan kan det skje?

Slik så annonsen ut i Aftenposten. Foto: Gunnar Thorenfeldt

Aftenposten: – Hovedansvaret hviler på annonsøren

– Aftenposten har gode rutiner og tydelige kjøreregler for annonser, men det kan oppstå feil. Denne siste annonsen er et eksempel på det siste, sier Audun Solberg, Aftenpostens redaktør for avis og forlag.

Han sier at de har gjennomgått rutinene sine på nytt, særlig knyttet til annonsører de ikke kjenner fra før.

– Kontrollerer ikke Aftenposten hvem som annonserer i avisa og om det som annonseres er reelt?
– Jo, og det er også årsaken til at det knapt finnes andre eksempler fra de siste årene på denne typen diskusjoner.

– Hvordan kan Aftenpostens lesere stole på annonser de ser i avisen fremover?

– Aftenposten er ansvarlig for at alt innhold vi publiserer, er i tråd med presseetikken og lovverket, og vi ønsker ikke annonser for aktører som eksempelvis driver virksomheten sin i strid med norsk lov. Men hovedansvaret for at innholdet i annonser er korrekt, lovlig og ikke villedende, hviler på annonsøren selv. Det fremgår av markedsføringsloven.

– Alle alarmklokkene våre ringer

Vävström Bygg og Maling har ikke svart på Aftenpostens spørsmål. I en tekstmelding skriver en ukjent person fra selskapets nummer at de ikke har tid til å snakke torsdag.

Aftenposten har sendt en e-post med flere spørsmål. Denne er heller ikke besvart.

Det var Byggebransjens uropatrulje som først ropte varsko om selskapet. De ble tipset om annonsen av en oppmerksom Aftenposten-leser.

– Alle alarmklokkene våre ringer. Ingen ansatte, ikke MVA-registrert og falsk reklame. De har tilknytninger til et miljø der vi vet det foregår arbeidslivskriminalitet, sier Vidar Sagmyr i uropatruljen.

Han sier at selskaper som dette ofte benytter ufaglærte og sårbare arbeidere fra utlandet, gjerne Romania.

– Kunder som slår til på tilbud risikerer dermed å ubevisst bidra til skatteunndragelser, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, sier Sagmyr.

Da Aftenposten tar kontakt igjen, svarer Vävström Bygg og Maling kort på Sagmyrs kommentarer:

Vurderer rettslige skritt

– Vi har ikke noe samarbeid med dette firmaet, sier pressesjef Sigmund Clementz i If.

Jotun har sendt saken til juridisk avdeling, sier kommunikasjonsdirektør Øyvind Willumsen Haugå.

– Vi skal vurdere om vi skal ta rettslige skritt. Vi er bekymret for at vi blir misbrukt på denne måten, sier han.

Det samme er daglig leder Rolf Tage Gjøen i Gjøco.

– Det er trist at det finnes slike firmaer, men det er ikke noe å gjøre med. Folk må passe på hvem de bruker, sier Gjøen.

Slik kan du unngå å bli lurt

Du kan enkelt søke om selskapet er registrert i mesterregisteret og om det er sentralt godkjent av Direktoratet for byggesaker.

Et enkelt omvendt bildesøk i Google kan avsløre om bildene som brukes i en annonse, faktisk viser selskapets eget arbeid.