Den viktigste talen i Davos

AFTENBLADET MENER: Det ligger alltid håp i handlekraft. Denne uken var det Canada som viste oss det, gjennom statsminister Mark Carneys tale i Davos.

Canadas statsminister Mark Carney talte tirsdag denne uken på Verdens økonomiske forum (WEF) i Davos. Foto: Denis Balibouse / Reuters / NTB

Canadas statsminister Mark Carney gikk på talerstolen i Davos før Donald Trump kom dit. Talen hans vil bli husket. Ikke for surr, stormannsgalskap og løgner, men for ganske nøkternt å mane de mellomstore landene til handling.

Vi har hørt mye om at den regelstyrte ordenen i verden ikke lenger fungerer. Den som sikrer at det ikke er den sterkestes rett som vinner, enten det gjelder handel eller territorier. Den der respekten for andre land og for grunnleggende menneskerettigheter ligger fast.

Carney mente vi må være ærligere enn som så. Og innse at denne ordenen vel bare har fungert så som så. At land med mindre makt, enten det gjelder økonomi, militærmakt eller ressurser, i virkeligheten har tilpasset seg. At vi har håpet ettergivenhet ville gi trygghet. At vi har sett gjennom fingrene med at de sterkeste fritok seg selv fra reglene når det passet dem.

Canada er det landet som først ble utsatt for Trumps brudd med det de trodde var internasjonale regler og verdier. Carney manet de mellomstore landene til å se sine styrker. Til å kollektivt investere i motstandsdyktighet.

På hjemmebane mener han å ha bygget motstandskraft ved å kutte i skatter, styrke forsvaret, og gire opp tempoet i investeringer i energi og KI.

På tvers av land og kontinenter har de inngått tolv nye handels- og sikkerhetsavtaler det siste året. De forhandler om en avtale med India, de har utvidet avtalene med EU, de har inngått avtaler med Kina og Qatar, og de står selvsagt ved Danmarks og Natos side om Grønland. De vil bidra til å trygge Arktis, og holder fram flernasjonal sikkerhet for å få det til.

Man trenger ikke være enig i alle politiske løsninger Carney pekte på. Men at han kan ramse opp hva Canada faktisk har gjort det siste året, gjør talen hans til mye mer enn bare fine ord mange av oss lengtet etter å høre.

Internasjonalt søker de å bygge koalisjoner sak for sak. Finne sammen med land som deler nok av samme grunnlag til å inngå samarbeid. Det grunnlaget trenger ikke være det samme fra sak til sak. Og det skal slett ikke bygge på noen illusjon om at man egentlig deler verdigrunnlag.

Canada prøver å skape et tett nettverk internasjonalt, for å gjøre det vanskeligere for stormaktene å fortsette å gjøre som de finner for godt. De vil gjøre mellomstore land mer selvstendige ved å finne sammen. Ikke i en fast blokk uansett hva det gjelder, men på kryss og tvers mellom land og kontinenter, alt etter hvilken sak det gjelder.

Han sa ikke at det var lett. Men han inviterte andre land til å bli med.

Norge bør takke ja til den invitasjonen. Vi trenger håpet som ligger i selvstendig handlekraft.