Den utrolige reisen: – Vi har kjempet som gærninger

Det startet med en armhevingsduell i gresset i Bærum. 13 år senere står det igjen mellom Atle Lie McGrath og Lucas Pinheiro Braathen (begge 25) i kampen om slalåmkulen.

SUKSESSOPPSKRIFT: Atle Lie McGrath og Lucas Braathen (t.h) har målt krefter siden de var barn. Her fra en selfie da de var 20 år gamle, for fem år siden. Foto: Privat

– Jeg husker hvordan jeg og Lucas bare hamret på for å slå hverandre, forteller Atle Lie McGrath til VG. 

Det var sommer, grønt gress og barmarkstrening med Bærum skiklubb i Kirkerudbakken. De var 12 år gamle – og tok armhevinger som om det sto om OL-gull.

Det er denne historien McGrath trekker frem for å beskrive det spesielle båndet mellom ham og Lucas Pinheiro Braathen.

– Da husker jeg at jeg tenkte: Han her, han har lyst til å nå langt. Og det hadde jeg også. Jeg skjønte hvor sulten Lucas var. Så det var så tidlig jeg forsto at jeg og han kunne ha et veldig spesielt forhold – og få en veldig spesiell reise sammen. 

Onsdag står det igjen mellom de to, og nå skal de knive om slalåmkulenslalåmkulenTrofeet som gis til vinneren av sammendraget i verdenscupen i slalåm. I alpint henger disse kulene høyt. De deles ut i totalcupen, slalåm, storslalåm, utfor og super-G.. Et trofé McGrath har drømt om så lenge han kan huske. 

– Fra jeg var liten, så jeg alltid opp til de som vant kuler. Med en kule blir du kåret til den beste løperen det året, og det er det vi alpinister nesten setter høyest, forklarer McGrath.

– Jeg er ganske rolig nå, men jeg kommer sikkert til å bli veldig nervøs.

NRK sender sesongavslutningen fra Hafjell. 09.30 starter 1. omgang storslalåm for kvinner og 10.30 starter 1. omgang slalåm for menn.

McGrath leder med 41 poeng foran Braathen, men siden vinneren får 100 poeng, kan alt snus i løpet av det siste rennet. I teorien kan også Clément Noël og Henrik Kristoffersen blande seg inn, men da skal mye gå galt for McGrath og Braathen.

– Det er veldig spesielt, sier Braathen om duellen.

– At vi skulle stå den ene mot den andre og kjempe om en kule i Norge en vakker dag i fremtiden, nei, det er virkelig spesielt. Samtidig er det også trygt, så rart som det kanskje høres ut, at det er mot ham, sier norskbrasilianeren.

De begynte å møtes i konkurranser som 11-åringer. Begge to var store talenter. Braathen vokste opp i Hokksund, men året de fylte 12, ble han og McGrath klubbkamerater i Bærum – og galskapen begynte. 

– Vi har vært sånn her hele veien. Vi har kjempet som gærninger siden vi var tolv år gamle, sier McGrath.

Siden har de jaget hverandre hele veien – fra barnerenn til verdenscup.

– Vi knivet, fulgte hverandre opp til Europacupen, så til verdenscupen – og nå er vi her, beskriver Braathen.

EUROPACUPEN: I 2018 sto McGrath og Braathen på pallen sammen etter et super-G-renn i Europacupen, det nest øverste nivået. Foto: Privat

Tirsdag sikret han sammenlagtkulen i storslalåmcupen. Braathen er i ferd med å avslutte det som ble en knallsesong, med storslalåmgullet i OL som høydepunkt.

I slalåm er det imidlertid McGrath som har vært best så langt i verdenscupen.

De to blir ofte sammenlignet og McGrath sier at han og Braathen deler mange av de samme egenskapene. 

– Personlighetsmessig er vi ganske ulike. Vi er begge sosiale, men han er jo kjempesprudlende og har mye energi. Jeg er litt roligere. Men når det kommer til «passion» og hvor ambisiøse vi er, og hvor mye konkurranseinstinkt vi har, så er vi helt like. Da er det ikke noe kjære mor.

– Men jeg føler at vi har en god balanse på skillet mellom konkurranse og det å være venner. Det var jo senest i Kranjska Gorasenest i Kranjska GoraAtle Lie McGrath tok tok seieren i Kranjska Gora foran Henrik Kristoffersen og Lucas Pinheiro Braathen., hvor det var så tett som det var. Jeg så hvor irritert Lucas var. Og så gir han meg likevel en stor klem, og så står vi og snakker etterpå om hvor sykt det var, og hvor sykt det var å stå igjen som de to siste, beskriver McGrath.

BEHOLDT VENNSKAPET: McGrath og Braathen unner hverandre suksess. Foto: Privat

Når han tenker tilbake på hvor alt startet, og alle gangene han strakte seg for å slå Braathen – og han gjorde det samme – er McGrath sikker på én ting:

– Det er det som har fått oss så langt. Det er nesten sånn at det å slå hverandre, eller å kjempe mot hverandre, er morsommere og større enn resultatet i seg selv. Det handler om å konkurrere om å være beste alpinisten. 

Så før slalåmthrilleren denne onsdagen, konkluderer McGrath lattermildt:

– Ingenting har forandret seg. Det er akkurat som da vi var 12.