Den største kraften i universet

Drømmer du om et behagelig liv som pensjonist, eller kanskje slutte å jobbe før du når pensjonsalder, bør du helst ha spart opp en sum penger du kan leve for.

Og når det gjelder sparing er det egentlig bare én ting som gjelder; det er å starte tidlig.

La oss starte med de helt grunnleggende grunnene til det:

Mindre belastning på økonomien

Når du starter tidlig, kan du oppnå de samme sparemålene med mindre månedlige beløp, enn hvis du venter. Dette gjør det enklere å legge inn sparing i det månedlige budsjettet, uten at det kjennes som en stor finansiell belastning.

Du tåler svingninger bedre

Ved å investere over lengre tid får du også muligheten til å tåle markedssvingninger bedre. Investeringer over lengre perioder har historisk sett hatt tendens til å gi positiv avkastning, til tross for perioder med nedgang.

Disiplin og bedre økonomiske vaner

Ved å starte sparing tidlig, utvikler du gode økonomiske vaner. Da setter man av en del av inntekten regelmessig, før man bruker penger på andre ting.

Dette kalles ofte «å betale seg selv først», og er et grunnleggende prinsipp i personlig økonomi. Dette gir en sterk finansiell disiplin, som beskytter deg mot overforbruk og impulsiv pengebruk.

Mer fleksibilitet og frihet i fremtiden

Jo tidligere du starter å spare, desto større økonomisk buffer vil du ha i fremtiden. Dette kan gi deg større frihet til å ta valg som påvirker livskvaliteten, enten det gjelder karrierevalg, pensjoneringstidspunkt eller større livsendringer.

Du utnytter tidsfaktoren

En av de største fordelene med å spare tidlig er rett og slett tiden du har til rådighet. Tid er en begrenset ressurs, og ved å starte tidlig maksimerer du tiden din pengene kan vokse på, noe som kan gi en betydelig større formue over tid.

Men kanskje aller viktigst for sluttsummen på sparingen din, er det vi kaller for rentesrente-effekten.

Rentesrente oppstår når du tjener renter ikke bare på den opprinnelige summen du sparte, men også på rentene som allerede har blitt lagt til sparebeløpet ditt over tid.

På den måten trenger du å spare mye mindre totalt, for å ende opp med samme sum - hvis du starter tidlig. Effekten er så stor, at den har blitt kalt den største kraften i universet.

Små summer blir store

Over tid kan dette ha en kraftig effekt på veksten i sparepengene dine.

La oss vise noen eksempler:

Du investerer 2000 kroner i måneden fra du er 25 til du er 70 år, med en årlig avkastning på 5 prosent. Da sitter du igjen med omtrent 4 millioner kroner når du er 70, selv om du bare selv har satt inn rundt 1 million kroner.

Hadde avkastningen isteden vært 10 prosent, ville sluttbeløpet vært over 20 millioner kroner – på den samme millionen du hadde spart til sammen. Dette viser hvor enormt stor rentesrente-effekten kan ha på sparepengene dine.

Hadde du isteden startet da du var 55, ville du sittet igjen med rett over en halv million når du var 70 – og satt inn 360.000 kroner selv med 5 prosent avkastning.

En snøball som triller

En av verdens mest kjente investorer, Warren Buffett, har beskrevet rentesrente-effekten som å lage en liten snøball – som man triller ned en veldig lang bakke. Ettersom snøballen triller ned bakken samler den mer og mer snø – før den til slutt blir en svær snøball.

På et av de årlige aksjonærmøtene i Berkshire Hathaway, der Buffett er største eier, var det en av aksjonærene som spurte hvordan man kunne bli milliardær. Buffets svar var følgende:

– Trikset er å ha en veldig lang bakke, som enten betyr at du må starte når du er veldig ung, eller at du lever til du er veldig gammel.

«Spareren» vs. «venteren»

Fortsatt ikke overbevist? Sjekk ut dette eksempelet:

«Spareren» sparer 2000 kroner i måneden fra hun er 25 år, med en årlig rente på 5 prosent. Hun fortsetter å spare til hun er 65 år.

«Venteren» venter med å spare til han er 35 år, men for å ta igjen sparer han 4000 kroner i måneden, under de samme forholdene, til også han er 65.

Selv om «venteren» sparer dobbelt så mye hver måned i 30 år sammenlignet med «spareren» som sparer i 40 år, vil «spareren» ha omtrent like mye som «venteren» når hun er 65. «Spareren» fikk en tidligere start, og kan dermed dra nytte av rentesrente-effekten over lengre tid.

Kan sette inn pengene bare én gang

Rentesrente fungerer selvsagt også på en engangsinvestering. Se for deg at to besteforeldre gir sitt nyfødte barnebarn 50.000 kroner, og investerer det i noe som gir en årlig avkastning på 5 prosent.

Denne summen vil da vokse til 1,6 millioner kroner når barnebarnet er 70 år – helt uten ytterligere innsats fra hverken barnebarnet eller besteforeldrene.

Gjennom kraften av rentesrente-effekten blir sparing mer enn bare et middel for å sikre en behagelig pensjonisttilværelse; det blir også et verktøy for å bygge en sterk økonomisk fremtid. Verdien av tid, når det gjelder sparing, er uovertruffen.

Å utnytte denne kunnskapen ved å starte sparing tidlig, kan bety enorme forskjeller. Det er aldri for tidlig å starte og spare, og det er aldri for sent å lære verdien av rentesrente-effekten.