Den norske lederen liker det ikke

Jutta Leerdam vant sitt første OL-gull i karrieren i Milano mandag kveld. Foto: Richard Sagen

KOMMENTAR: Vi har fantastiske skøyteløpere, men få bryr seg. Hva gjør Norge feil?

Det var de mest intense 72 sekundene så langt i OL, med en skøytehall farget i oransje.

Jutta Leerdam er blant de aller største stjernene i Milano-OL. Hun ankom Italia i privatflyet til kjæresten, den enda større kjendisen Jake Paul.

Influenceren, youtuberen og bokseren satt på tribunen sammen med Juttas foreldre.

Da gullet var i boks, brast han i gråt. Det samme gjorde Leerdam.

De to øverste sakene hos Norges største avis mandag kveld handlet om Leerdam og Paul, etter en OL-konkurranse der Norge ikke hadde en eneste deltager på start.

– Det er på godt og vondt. Det gir jo en blest rundt skøytesporten som er veldig bra. Jutta Leerdam er veldig viktig for skøytesporten, legger ut masse bilder av det, og det er det positive. Og så skulle man ønske at det var løpene hennes som var viktige, sier Edel Therese Høiseth.

Hun er i dag landslagstrener og var selv aktiv på toppnivå i en årrekke på 1980- og 90-tallet.

Vi kommer tilbake til henne.

Akkurat denne mandagskvelden var det idrettsprestasjonen det handlet om for den 27 år gamle nederlenderen med fem millioner følgere på Instagram.

Men at det ble kaotiske tilstander på bakrommet, da pressefotografer nærmest klatret over hverandre for å få et best mulig bilde av skøyteyndlingen, handler om noe mer enn rundetider og OL-gull.

Sander Eitrem opplevde jo aldri noe slikt da han vant 5000-meteren. Både han og Ragne Wiklund presterer på like høyt nivå som Leerdam, men begge får gå i fred om de spaserer langs Karl Johan en lørdag formiddag.

Noen timer før Leerdams gulløp, dro Adresseavisen til den norske skøyteleiren i Milano. Bjørn Magnussen fra Trondheim jakter medalje senere i mesterskapet, men som Eitrem og Wiklund er han en anonym norsk toppidrettsutøver.

Fra å ha vært blant de aller mest populære idrettene i Norge i tiårene etter krigen, med HjallisHjallisHjalmar Andersen, legendarisk skøyteløper med blant annet tre gull i Oslo-OL i 1952. i front på 50-tallet, Kupper’nKupper’nKnut Johannesen, norsk skøytelegende med flere OL- og VM-gull. i tiåret etter og de fire S-enede fire S-eneSten Stensen, Kay Stenshjemmet, Amund Sjøbrend og Jan Egil Storholt. på 70-tallet, til å fostre den kanskje største norske helten under Lillehammer-OL i 1994, Johann Olav Koss, har interessen for norsk skøytesport stupt.

Edel Therese Høiseth sier det slik:

– Det er mer om du gjør noe gærent, om du gjør feil, krasjer bilen eller gjør andre ting, så får du mer oppmerksomhet enn om du vinner gull. Slik er idretten og avisene blitt. Vi liker jo ikke det, for vi vil ha snakk om idretten og prestasjonene.

Landslagstrener Edel Therese Høiseth. Foto: Richard Sagen

Så kom hun inn på det som ble aktuelt senere på dagen:

– Mens nå er det viktigere om Jutta Leerdam har sminke eller kjører privatfly, eller om Jake Paul er der.

Og Høiseth har helt klart et poeng.

Spørsmålet er i hvor stor grad en skal tilpasse seg de nye kravene, i jakten på popularitet, klikk og penger.

Jutta Leerdam innfrir på absolutt alle punkter.

Det nærmeste norsk idrett har hatt en Leerdam i moderne tid er Petter Northug. Han gikk på ski, og derfor nøt langrennssporten godt av den enorme oppmerksomheten mens han deltok, slik skøytesporten gjør når Leerdam er på plass.

Leerdam skapte kontroverser da hun ankom Milano. Hun nektet først å prate med store deler av nederlandsk presse. Først etter at det ble lagt inn en formell klage fra det nederlandske sportsjournalistforbundet, godtok hun å si noen ord, men kun til statskringkasteren NOS.

Situasjonen minnet om da Northug nærmet seg høyden av karrieren, under Vancouver-OL i 2010, og gikk rett gjennom pressesonen.

Skøytehallen i Milano var fullpakket med nederlandske fans mandag kveld. Foto: Richard Sagen

Northug var i flere år Norges største kjendis. Posisjonen som verdens beste skiløper var bare én av årsakene til det. Hans karisma, kontroversielle uttalelser og uforutsigbare oppførsel var også avgjørende.

Etter at Northug la opp, har interessen for langrenn falt.

Men sammenlignet med skøyter, er dagens norske skiløpere popstjerner.

Ragne Wiklund og Sander Eitrem har tatt hver sin medalje i Milano. Eitrem var førstemann til å sprenge seksminutters-grensa på 5000 meter. Wiklund er allerede tildelt norsk idretts gjeveste utmerkelse, Egebergs Ærespris.

I en idrettsverden der mange går etter pengene, der mektige nasjoner påtar seg store mesterskap for å skittentøyvaske omdømmet sitt, varslet Wiklund til VG at det for henne er uaktuelt å la seg sponse av for eksempel Equinor eller Uno-X.

Hun vil ikke gå med sponsormerker for et fossilt drivstoffselskap, fordi det rett og slett krasjer med det hun står for.

Det står respekt av slikt.

Superstjernen Jutta Leerdam sikret gullet foran landskvinnen Femke Kok. Foto: Richard Sagen

Men det gjør henne ikke til superstjerne.

Dessverre, kan vi si.

Kontrasten til nederlandske Leerdam er voldsom.

– Det er liksom det blonde, lange håret som du på en måte spiller på. Du spiller jo på en måte på kropp, mener jeg da. Og så får du masse seere, sier Høiseth.

Hun kan styre seg for det utenomsportslige fokuset.

– Det kan godt være profiler, men går du inn på en av de største avisene i dag, så er det slike klikk-ting. Alt er sjokk eller privatfly eller sminke. Vi som driver med idrett vil at det skal handle om idrett. Men vi må innse at vi må følge med i tiden, legger hun til.

Se Adressa-fotograf Richard Sagens bilder fra Leerdams gullkveld:

Det norske skøyteforbundet har fått imponerende mye ut av begrensede ressurser. Ragne Wiklund er blant de aller beste forbildene norsk idrett har.

Det er synd ikke flere er klar over det.

For mangelen på oppmerksomhet og penger vil, uansett hvor godt du jobber, forverre arbeidet med å fostre opp nye norske skøytestjerner.

Men Leerdams popularitet viser samtidig hva som faktisk er mulig i det mange nok opplever som en traust idrett.