Den hemmelige operasjonen: Slik smuglet norske spesialsoldater folk ut fra Talibans klør

5 hours ago 3

Kortversjonen

Spesialsoldat «Axel» forteller om kaotisk evakuering fra Kabul under Talibans inntog.
Norske styrker reddet over 1000 mennesker å flykte fra Taliban.
Rakettangrep skapte dramatikk da siste fly tok av fra rullebanen.

Her er historien om de siste dagene da norske spesialsoldater evakuerte over 1000 mennesker fra Talibans jerngrep.

– Trusselsituasjonen ble vurdert til å være ekstrem og det går jo ikke høyere enn det.

Det sier den norske spesialsoldaten «Axel» som sto midt i menneskestormen da alt hadde kollapset og hundretusener presset på for å komme seg på et fly – vekk fra Taliban.

– Hvert minutt føltes som liv og død for noen. Det var et enormt press for å evne å trekke de menneskene ut, som hadde en rett til det.

15. august 2021 skjedde det som ekspertene ikke trodde var mulig. Taliban rullet inn i Afghanistans hovedstad Kabul og tok byen på svært kort tid.

Talibans maktovertagelse gjør situasjonen i Kabul uviss for vestlige sivile personell. I Norge tas det beslutning om å sende noen av våre skarpeste spesialstyrker ned for å hente hjem nordmenn og mange av deres afghanske hjelpere.

På 80. årsdagen for Norges frigjøring forteller vi historien om de svært dramatiske dagene på flystripen i Kabul.

– Det var trusler, det var skarpskyttere på tak rundt oss. Og så gikk bomben av, sier «Axel» til VG.

Det startet med terrorangrepet mot USA

Krigen i Afghanistan er den politiske og militære konflikten i Afghanistan som ble innledet da USA 7. oktober 2001 startet den militære kampanjen Operation Enduring Freedom (OEF).
Målet var å ramme terrornettverket al-Qaida og Taliban etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001. Taliban-regimet i Afghanistan hadde siden 1996 latt al-Qaida bruke landet som operasjonsbase og ble betraktet som medansvarlig.
Al-Qaidas leder Osama bin Laden var hjernen bak terrorangrepet på USA den 11. september 2001, hendelsen som hadde brakt den amerikanske krigsmaskinen til Afghanistan.
På slutten av 2001 dro de første norske styrkene til Afghanistan. Siden har over 9.000 norske soldater tjenestegjort i landet.
I den første perioden ble de skarpeste oppdragene utført av soldatene i Marinejegerkommandoen (MJK) og Forsvarets spesialkommando (FSK).
Taliban ble presset kraftig på defensiven og overga seg i desember 2001, men ble aldri fullstendig nedkjempet. I løpet av få år var islamistgruppen igjen styrket og gradvis i stand til å gjennomføre angrep over deler av landet.

Fra 2009 jobbet «Axel» for FSK med bistand og støtte for det afghanske spesialpolitiet Crisis Response Unit (CRU) i hovedstaden Kabul.

Målet var å få CRU 222 til å bli selvstendige i å utføre egne operasjoner.

– Jeg mener at vi var veldig nær å få til det, sier «Axel»

Forsvaret selv er i hvert fall fornøyd.

Derfor er «Axel» anonym

«Axel» kommer fra det sentrale østlandsområdet.
Han avtjente førstegangstjenesten som fallskjermjeger, på det som het Hærens Jegerkommando på Rena.
Deretter kom han inn i Forsvarets spesialkommando (FSK) og ble da operativ spesialsoldat.
Han har nær 20 års fartstid i svært mange utenlandsoperasjoner og vil derfor å være anonym.
Axel er derfor ikke hans virkelige navn.
Første gang han var i Afghanistan var i 2007, som livvakt for forsvarssjefen. Det var hans aller første utenlandstur til et konfliktområde. Senere ble det mange flere runder i Afghanistan.
Han har til sammen jobbet nesten to og et halvt år i Afghanistan, i Kabul med utdanning og støtte for CRU. Den andre norske spesialstyrken, Marinejegerkommandoen (MJK) hadde også i lange perioder ansvaret for CRU.

«Axel» forteller at de utførte en mengde oppdrag.

– Det var noen nettverk som jobbet med terrorismeaktiviteter for å destabilisere Kabul med selvmordsbomber og bomber generelt. Så vi jobbet jo spesifikt mot dette, sier «Axel».

I tillegg til Taliban, var det flere andre nettverk til stede i landet. For eksempel Haqqani-nettverket som sto bak attentatplanene mot Afghanistans daværende president Hamid Karzai.

– Så da dro vi ut på politioppdrag for å arrestere terrormistenkte.

Han forteller at det var noen tilfeller av skuddveksling under arrestasjonene, men i mye mindre omfang enn det folk tror. Etter hvert ble aksjonene tøffere.

– På et senere tidspunkt så er vi jo i Kabul og jobber mot selvmordsterrorister inni bygninger i gisselsituasjoner. Det er en helt annen situasjon, sier han.

Trumps avtale med Taliban

Vi hopper raskt til starten av 2021, da FSK overtar for Marinejegerkommandoen, som har stått med oppdraget i Kabul over mange år. Oppdraget ble kortvarig, på grunn av USAs avtale med Taliban om å trekke seg ut av landet.

Allerede i juni 2021 drar den norske kontingenten hjem.

Taliban har utnyttet maktvakuumet som har oppstått og erobrer by etter by.

15. august 2021, nær 20 år etter at de amerikanske styrkene først etablerte seg, så rykker Taliban inn og tar kontroll over Kabul. Regjeringen har flyktet hals over hode.

Synes du det er viktig at norske spesialsoldater deltar i operasjoner i utlandet?aJa, det er et viktig bidrag for å sikre norske interesser utenlands. bNei, de bør konsentrere seg om å beskytte oss i Norge.cJeg vet ikke.

Situasjonen i Kabul er mildt sagt uoversiktlig og kaotisk, spesielt for personellet ved det norske feltsykehuset er uviss.

Noen dager før mottok FSK en bistandsanmodning fra Utenriksdepartementet. De ber om hjelp med uttrekking av personer.

– Vi så at Kabul kunne falle fort, og i løpet av helgen forverres situasjonen kraftig og Taliban rykker stadig nærmere byen, sier «Axel».

Han forteller at Taliban i lang tid hadde utført hyppige, nesten daglige likvidasjoner av mellomledernivået i det afghanske sikkerhetssystemet. Så, når Taliban rykker inn i presidentpalasset så er sikkerhetsstyrkene veldig sårbare og mange flykter.

Men Forsvarets operative hovedkvarter er fortsatt overbevist om at nordmennene på feltsykehuset i Kabul er trygge.

Men raskt tas det likevel beslutning om å sende ned et større bidrag fra FSK. Dagen etter landet styrken på flyplassen i Kabul, via nabolandet Georgia og Ungarn.

Tok et døgn å komme inn

Flyplassen i Kabul var inngjerdet. I den ene enden hadde NATO kontorer. Der lå også det militære feltsykehuset. I den andre enden var den sivile flyplassen.

FSK-styrkens oppdrag: Bistå UD med evakuering av nordmenn og lokalt ansatte afghanere som hadde grunnlag for å komme til Norge.

Det skulle bli en svært krevende og farlig operasjon. For situasjonen ved flyplassen var i ferd med å bli uhyre kaotisk.

Som man ser på videoen over løper fortvilte afghanere ved siden av et transportfly som skal ta av. Noen klamrer seg til landingshjulene.

– Folk henger seg fast på fly, de gjør alt for å komme seg vekk i desperasjon. Dette er mennesker som er så desperate og redde, sier «Axel»

– Hvem skal få komme ut?

Det var norske journalister på flyplassen som skulle ut. I tillegg var det en del andre som jobbet for forskjellige NGO-er inne på flyplassen.

Det er vanskelig å overdrive kompleksiteten og dramatikken i denne situasjonen, mener han.

– I løpet av min tid i Spesialkommandoen har jeg utført ganske mange oppdrag: Komplekse redningsoppdrag, bekjempet terrorister, håndtert selvmordsbombere. Denne operasjonen er det mest komplekse oppdraget jeg har vært med på i hele min karriere.

Spørsmålet var: Hvem skal få komme ut?

– Den opprinnelige planen innebar færre evakuerte. Det skulle bli atskillig flere etter hvert.

For UD hadde ført opp nye grupper på evakueringslisten, blant annet demokratiforkjempere og VG har tidligere skrevet at mange av dem var folk fra CRU 222.

Trampet i hjel

Utfordringen var å holde orden på den enorme folkemassen som ville inn.

– Mat, vann, sikkerhet, varme. Det var et enormt logistikkproblem. Og flyplassen hadde ikke mat og vann til 150.000 mennesker i mange døgn, sier «Axel».

I tillegg måtte man ha full militær kontroll ved de tre portene inn til flyplassen.

– Man kunne ikke åpne opp døren og slippe inn alle. For det var ikke nok disiplin til at det var trygt.

Han forteller at når man ser bilder fra folkemengdene som prøver å komme seg inn, så ser man at
det nesten bare er menn i 20–50-årsalderen.

– Folk var så desperate etter å komme inn og det var dyttekamper som bare de sterkeste i mengden klarte å stå i.

Det var skuddtrefninger på utsiden, folk i mengden hadde besvimt og noen var blitt trampet i hjel.

Situasjonen var blitt kritisk foran portene og styrken fra FSK skjønte de måtte finne en annen måte å få inn folk som var på UDs evakueringslister.

Den hemmelige ruten

Da tenkte de ut en plan om å bruke et hull i gjerdet, som de hadde brukt til å sende ut folk som var kommet inn, men som ikke kvalifiserte til utreise.

– Det gikk en vannkanal langs gjerdet og vi fikk kontaktet folk vi skulle evakuere og ba dem komme dit. I ly av mørket fikk vi inn veldig mange mennesker, sier «Axel».

Han forteller at de lenge klarte å holde denne løsningen skjult for Taliban-sjekkpunktene og andre som ville inn på flyplassen. Etter hvert ble dette smutthullet oppdaget og andre nasjoner begynte å bruke den.

– Jeg er utrolig stolt av kløktigheten vår. Den løsningen førte til at UD-oppdraget vårt ble raskt løst, sier han.

Men løsningen ble stadig mer risikabel og dagen etter at FSK hadde vurdert området som for farlig å bruke, så sprengte en selvmordsbomber seg selv på stedet.

– Mer og mer kaotisk

Han beskriver hvor uhyre komplisert oppdraget var.

Du har et ansvar for å få dem over på et fly – til et land som er villig til å ta dem mot. Og alle hadde ikke rettighet til å få lov å dra til et annet land.

Dessuten, det var kritisk viktig å ikke slippe inn personer med selvmordsvest.

– Det var jo en trussel som var ekstrem. Det var et tidspress for å redde livet hele tiden. Det var det vi kjente på. At det var et mulighetsrom som lukket seg hele tiden. Det ble mer og mer og mer kaotisk, sier han.

På utsiden var det flust av Taliban-sjekkpunkter. Og skarpskyttere som satt på tak og overvåket prosessen inn og ut av flyplassen. Utfordringen var at de som ikke ble evakuert ikke endte opp i et Taliban-sjekkpunkt.

Fikk spedbarn i fanget

Og på grunn av det enorme trykket ved portene, kom ikke kvinner, barn opp eldre seg frem til portene.

Desperate foreldre som ikke hadde noen mulighet til å komme seg ut, sendte barna sine fremover i håp om at de skulle bli evakuert. De «red» på folkemassen helt fram til den norske FSK-styrken.

De ga fra seg barnet for å gi det et liv i Vesten. Det er det valget mange av foreldrene tok.

Kanskje i håp om at de ville bli forenet senere.

– Så plutselig står en 22 eller 23-årig norsk soldat der med et spedbarn i armene, og hva gjør du da, sier han.

«Axel» forteller at de jobbet iherdig med å finne ut hvor foreldrene var, og om foreldrene var i live.

Mange av disse barna ble evakuert ut.

70 barn uten foreldre

«Flyet inneholdt flere barn ... fra babyer til tenåringer ... som reiser alene. Dette er en norsk soldat som vugger et spedbarn, skriver den amerikanske utenriksjournalisten Christina Ruffini i CBS News som var ombord et fly med evakuerte på vei til Norge den første uken.

På det meste anslår «Axel» at de hadde 70 barn uten foreldre.

Etter to uker stoppet evakueringen plutselig.

Da gikk bomben av som drepte over 200 mennesker. Spesielt IS ønsket å sabotere hele evakueringsprosessen, og de tok ansvaret for angrepet.

Totalt ble 150.000 mennesker evakuert. Over 1000 av dem endte opp i Norge.
Svært mange kom ikke med.

Rakettangrep på rullebanen

– Jeg var der helt til vi trakk ut, sier «Axel» og forteller at dramatikken fortsatte helt ut til de skulle dra.

– Vi var på plass i et norsk Hercules-fly, og jeg sitter helt bakerst. Gjennom rotor-støyen hører jeg en sånn (han plystrer en lyd).

Dette er det siste flyet ut, og inni sitter altså «Axel» og resten av FSK-styrken. I tillegg er det, blant annet personell fra feltsykehuset ombord.

Han kikker ut vinduet og ser mennesker som løper rundt omkring og skjønner at «nå skjer det noe, nå er vi under angrep». Raketter begynner å slå ned rundt dem.

– Da sitter du der i en drivstofftank med vinger.

Da er det jo opp til Hercules-kapteinen hva han vil gjøre. Evakuere flyet eller sette fart og ta av.

Han valgte det siste, og i røyken fra rakettnedslagene klarte kapteinen å få flyet i luften.

Read Entire Article