– Den gang drev vi ikke og tok bilder av alt vi gjorde

8 hours ago 3



Faks, foto-kurer og brev. Mye er forandret på 28 år.

Foto: Kjell A. Olsen
  • Alexander Killingberg

    Alexander Killingberg

Publisert: 22.02.2025 20:19 | Oppdatert: 22.02.2025 20:40

Savner du 1990-tallet og feståret 1997? Året da Trondheim badet i sol og feiret tusen år. Rosenborg spilte kvartfinale i Champions League, Norge kvalifiserte seg til et nytt VM-sluttspill i fotball og Trondheim arrangerte ski-VM.

Hvis du opplevde 1997, har du kanskje også reflektert over hvor mye som er forandret på 28 år? Og hvis du ikke husker 1997, så får du her et lynraskt innblikk i en annen tidsalder.

– Verden var ikke akkurat digital den gang, oppsummerer Gro Eide.

I år er hun kommunikasjonssjef for ski-VM. I 1997 satt hun også i VM-ledelsen som mediesjef. Dermed kan hun hjelpe oss å dra de lange linjene.

Og Eide byr også på en nokså hysterisk personlig historie fra feståret på 90-tallet. En kort teaser: Alvorlig tidsnød og en stein.

Gro Eide. Her er hun i aksjon under OL på Lillehammer i 1994. Foto: Privat

1: Faks

Du kan bli møtt med et undrende blikk dersom du i dag snakker om faks eller telefaks til en ungdom. Men i 1997 var faks en del av hverdagen og vokabularet.

Du lurer kanskje fortsatt på hva en faks er for noe?

Wikipedia omtaler det som en kombinasjon av en skanner, et modem og en skriver. Kort fortalt kunne du skanne et dokument og sende det over en analog telefonlinje slik at mottakeren kunne skrive ut dokumentet på sin faks.

– Jeg glemmer aldri da vi fikk godkjent skissene til mediesenteret i 1997. Det kom på faks. Det høres ut som det er 50 år siden. Og det er nesten det da. Kommunikasjonen var ikke så tett som den er i dag, sier Eide.

I 1997 var det også helt normalt å kontakte avisa via telefaks. Foto: Faksimile Adresseavisen

2: Brev

I år som i 1997 er flere tusen frivillige i aksjon under VM. Informasjonsflyten er imidlertid noe mer effektiv i dag, forteller Eide.

– Jeg husker vi sendte brev til alle som skulle være med i medieseksjonen den gang. Det var ikke så mye tekstmeldinger, påpeker hun.

Langt fra alle hadde epost og mobil i 1997. Felleschater i sosiale medier og andre apper fantes ikke.

Men i 1997 var Trondheim, Trøndelag og Norge virkelig på vei inn i mobilalderen. Adresseavisen hadde i førjulstida en reportasje der ungdom i 15- til 17-årsalderen sa at mobiltelefon sto høyt på ønskelista.

– Foreldrene mine sier jeg er for ung, sa 17 år gamle Stein-Morten.

Foto: Adresseavisen 15. desember 1997
https://fvnmm.s3.amazonaws.com/poll/integrate.html?polly=W1siRjZnU3ExY1IzMWY3NzM4MSIsIkh2YSBzYXZuZXIgZHUgbWVzdCBmcmEgMTk5Nz8iLG51bGwsbnVsbCxudWxsLG51bGwsbnVsbF0sWyJrNTQ2N1c2REVKUDdLRTFCIiwiRmludsOmcmV0LiJdLFsiNXA1VTNBaEtFSkhPS2JDbSIsIlJvc2VuYm9yZyBpIENoYW1waW9ucyBMZWFndWUuIl0sWyJsOGtwM09tV1NNRWdnajQyIiwiU2tpLVZNLiJdLFsiZUVSMURteTA4S3k3Sjc4RiIsIlR1c2Vuw6Vyc2p1YmlsZWV0LiJdLFsiMU9xUkRScUJTMzEzZzFUNyIsIkV0IGxpdiB1dGVuIHNvc2lhbGUgbWVkaWVyLiJdLFsiMmhFMzgyV29iR2RSMTE2TCIsIlNlbHZlIHVuZ2RvbW1lbi4iXSxbIjdIOEgyODAyNjBJamFGY08iLCJTcGljZSBHaXJscy4iXSxbIldlVDgwRlc0UVJDVk5UcDAiLCJCYXl3YXRjaCBvZyBNYWNHeXZlci4iXSxbIlUwd1AxN0MxRGRYYUg3NEgiLCJWaWRhciBUaGVpc2VuLiJdXQ==

3: Digitale møter

Internett fantes også i 1997. Men i Norge hadde nettet på ingen måte erstattet fysiske møter verken i arbeidslivet eller ved gjennomføringen av store arrangement.

Ordet «nettmøte» gir som et eksempel bare to treff i Nasjonalbibliotekets avisarkiv for året 1997. Ett av dem stammer fra VGs reportasje om da statsminister Torbjørn Jagland hadde nettmøte med 50 ungdommer.

Nettmøtet i 1997 ble ifølge VG ødelagt av en «falsk statsminister» som blant annet svarte «Du visste kanskje ikke at jeg selv er av pakistansk opprinnelse». Foto: Faksimile VG

Mens VM-ledelsen i år avvikler mange møter digitalt, var det fysiske møter som var tingen i 1997.

– Det ble et veldig bra samhold og vi ble godt kjent. Det var ingen teamsmøter, forteller Eide.

Hun husker spesielt et motivasjonsmøte med mange frivillige der RBK-trener Nils Arne Eggen var leid inn som inspirator.

– Folk satt som tente lys. Alle skulle være frivillig etter det. Det var magisk. Nils Arne på sitt beste, mimrer Eide.

Trenerlegenden Nils Arne Eggen (1941–2022) i kjent stil. Foto: Nils H. Toldnes

4: Elbil

Elbil var heller ikke superhot i 1997. Ordet gir kun noen ytterst få treff i Adresseavisen det året.

– Vi i VM-ledelsen hadde hver vår fossildrevne VM-bil. Sånn er ikke verden lenger. Nå har vi noen elbiler på deling, sier kommunikasjonssjef Eide.

El-bil var mer en kuriositet i 1997. Foto: Adresseavisens arkiv

5: Foto-kurer

Pressefotografene som skal dekke årets ski-VM bruker digitale kamera. Og de sender bildene rett fra kameraet ute i løypa og til redaksjonen som hiver bildet rett ut på nett. Hele operasjonen fra bildet knipses til det er ute på nettavisa kan ta noen få sekunder.

Så enkelt var det ikke for 28 år siden.

– Vi hadde egne frivillige som måtte være foto-kurer. De samlet inn fotorullene fra fotografene ute i løypa og leverte dem til fremkalling, forteller Eide.

1 av 2Foto: Adresseavisens arkiv

6. Venner og fiender

På 1990-tallet var den kalde krigen endelig historie. Øst og vest skulle forenes. Jernteppet som hadde delt Europa siden andre verdenskrigs slutt, var borte.

De gamle erkefiendene Nato og Russland var virkelig på talefot. Til tross for russisk motstand mot Nato-utvidelse østover, landet Nato og Russland våren 1997 en samarbeidsavtale.

1 av 2Foto: Faksimile Helgeland Arbeiderblad 28. mai 1997

Samtidig var 90-tallet et tiår med tidvis politisk kaos og fattigdom i Russland.

«Varme jakker til Murmansk», sto det i en annonse om VM-åpent i «Midtby’n» den 26. februar 1997.

Foto: Adresseavisen 26. februar 1997

28 år senere er det lite snakk om nødhjelp til Russland. Etter Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar 2022 har Norge tatt imot tusenvis av ukrainske flyktninger.

Mens Russland i 1997 ble beste nasjon i ski-VM, er russiske utøvere utestengt fra årets mesterskap i Trondheim.

7. TV

For 28 år siden var TV-en fortsatt en firkantet boks. Med mindre du hadde VHS-spillerVHS-spillerMaskin som spiller av videokassetter., var det TV-kanalene som bestemte hva du skulle se. Såkalt lineær TV altså. I Trøndelag var det fortsatt mange som bare hadde tre kanaler å velge mellom: NRK, TV2 og TVNorge.

I Adresseavisen ble det presisert at det var snakk om «farge-TV» i annonsene.

Selv om norske TV-seere kunne få inn farge-TV allerede i 1972, var det fortsatt verd å fremheve det i avisannonsene 25 år senere.

De siste årene har lineær TV virkelig vært på vikende front. Nå kan TV-kundene selv bestemme når de vil se favorittserien. Og den tunge TV-boksen har blitt erstattet med store flatskjermer.

8. Rosenborg

I 1997 vant Rosenborg Eliteserien i fotball for menn for sjette året på rad. Det var allerede blitt en selvfølge at «Troillongan» skulle vinne serien. Spørsmålet var bare hvor langt de ville nå i Champions League?

Og som et bilde på hvor selvfølgelig suksessen hadde blitt: Omkring 70 timer etter at ski-VM 1997 var over, skulle Rosenborg spille kvartfinale i Champions League hjemme mot Juventus. Joda, det var over 20 000 tilskuere og stor stemning. Men det var faktisk ikke utsolgt.

«De provisoriske tribunene, hentet ned fra Granåsen mandag morgen, var bare halvfulle», skrev Adresseavisen.

Et glimt fra Adresseavisens brede dekning av 1–1-kampen mot Juventus. Foto: Adresseavisen 6. mars 1997
I fire åttemanns-lavvoer var det gratis smaksprøver på samiske spesialiteter. Hundremannslavvoen kunne by på blant annet kulturelle innslag i 1997. Foto: Adresseavisens arkiv

I 2025 er Bodø/Glimt det nye flaggskipet i norsk fotball. Og det er nordlendingene som står for store bragder ute i Fotball-Europa. Rosenborg har ikke vunnet serien siden 2018.

9. Hva er innafor?

I 1997 leverte Adressa-journalist Klaus Sonstad et aldri så lite same-ordspill som tittel på VM-intervjuet med en samisk alt mulig-mann og prosjektleder for VM-siidaen i Granåsen. Tittelen lød: «Same hva som skjer».

– Jeg har alltid vært veldig glad i ordspill, men jeg vet ikke om det står seg like godt i dag, sier Sonstad når avisa plutselig minner ham på den gamle artikkelen.

Han er usikker og påpeker at ordspillet var nokså uskyldig ment. I teksten fra 1997 er Sonstad full av lovord om intervjuobjektets bekledning og selve prosjektet som skulle fremme samisk kultur. I artikkelen beskriver han kontrastene i en moderne sames liv.

Sonstad mener helheten er viktig.

– Det var min kjærlighet til ordspill som kom frem i tittelen, og ikke at jeg harselerer med ham som same. Hadde resten av teksten vært full av det, ville jeg nok ha kjent på det i dag. Når jeg leser teksten, så opplever jeg at vi fikk god kontakt og tone. Det hadde kanskje litt å si for hvilken tittel jeg endte opp med, påpeker Sonstad.

Klaus Sonstad. Foto: Johanne Østbø

Han kan ikke huske at han fikk noen negative reaksjoner på tittelen i 1997. Sonstad er usikker på om han ville fått reaksjoner i dag, men tror ikke at det ville blitt noen Dagsnytt 18-sak.

– Jeg synes jo det er et ganske artig ordspill i dag også, men jeg kan ikke avgjøre om det føles feil for den som er samisk. Den gang ville vi sikkert sagt: Det må de tåle. Men den biten har endret seg, og det er bra, mener Sonstad.

Noe han ikke har like mye sansen for, er at folk i dag blir krenket på andres vegne.

– Da kan man fort ende opp med at ingenting er greit, sier Sonstad.

Mens han i 1997 bare kjørte på, tror han at han i dag ville ha kvalitetssikret tittelen med noen andre.

10. Mobilkamera

Så til den noe hysteriske historien fra 1997. Den gang var det også åpningsseremoni på Torvet. Eide var travel som mediesjef og befant seg i Granåsen like før det hele skulle starte nede i sentrum.

Åpningsseremonien i 1997. Foto: Bent Ramberg

Tidsskjemaet var hektisk fra før. Og travlere skulle det bli.

– Lise Skjåk Bræk hadde designet noen spesielle klær som vi skulle bruke under åpningsseremonien. De hadde jeg lagt i bilen. Vi kunne ikke dra uten dem, forteller Eide.

Så var det bilnøklene da. De var sporløst borte. Minuttene tikket raskt mot VM-start.

– Jeg måtte rett og slett ta en stein og knuse ruta på VM-bilen.

– Hvor stressa var du da?

– Jeg blir ikke så stressa. Jeg blir mer sånn: Dette må jeg fikse, svarer Eide.

Så til poenget. Eide har selvfølgelig ikke noe bilde fra bilruta hun måtte knuse.

– Den gang drev vi ikke og tok bilder av alt vi gjorde. Bilder var et kamera med 24 bilder på rullen. Selfie fantes ikke. I dag tar vi bilder av alt. Vi har en helt annen tankegang rundt hva det er verd å ta et bilde av nå, sier hun.

Annonse i Adresseavisen under ski-VM i 1997. Foto: Adresseavisens arkiv

Ifølge en artikkel i tek.no var Sharp J-SH04 den første mobilen med kamera. Den kom i desember 2000.

Likevel kom en av de første vellykkede smarttelefonene, Nokia 9000 Communicator, tilbake i 1996, ifølge Store norske leksikon. Smarttelefonen Iphone ble lansert i 2007.

Read Entire Article