Den frie verdens leder

Per nå er den tungt meritterte Carney kanskje den mest distinkte lederskikkelsen i det som er igjen av det vi har kjent som den frie verden.

Det går fortsatt gjetord om Davos-talen hans over en hel verden.

Donald Trump har også fått med seg Carneys budskap, og utstøtte et slags fnys mot ham i sin egen lange og temmelig frittflytende tale i Davos. «Canada lever på grunn av oss, husk det, Mark...», sa presidenten, uten å utdype mer.

Den tidligere sentralbanksjefen i både Storbritannia og Canada er faglig bunnsolid. Carney forstår verdensøkonomien bedre enn de fleste.

Og han lar seg ikke intimidere.

Da han kom fra det politiske intet og etter hvert ble valgt til statsminister i fjor, nektet han å bøye seg for den amerikanske presidenten og hans perfide hersketeknikker.

Trump hadde på dette tidspunktet truet med både monstertoll og annektering av Canada for å gjøre det enorme landet til USAs 51. stat.

Den avgående statsministeren Justin Trudeau ble konsekvent omtalt som «guvernør». Altså tittelen på delstatslederne i USA.

Det konservative partiet og leder Pierre Poilievre ledet lenge overlegent på meningsmålingene, men ble, kanskje noe overdrevet, assosiert med USAs president.

Foto: Tegning: Roar Hagen / VG

Dette utnyttet Trudeaus arvtager Mark Carney til det fulle.

Dynamikken endret seg totalt i det politiske Canada takket være Trump. I valget i slutten av april vant Carney og Det liberale partiet med stor margin. Poilievre ble detronisert.

Carney unnlot å ringe en rasende og forbløffet Trump, slik presidenten forventet. Til slutt ringte Trumps folk og ba om en samtale.

Responsen var etter sigende denne: Det er greit, så lenge jeg omtales som statsminister, ikke guvernør. Og landet skal omtales som den kanadiske nasjon, og ikke som den 51. staten.

Siden har Trump knapt bøllet med Canada, iallfall ikke i det åpne.

Dette er bakteppet for Carneys allerede klassiske tale under årets World Economic Forum.

Han fremførte budskapet med stoisk ro og uten fakter. Med et stort alvor.

Nesten som et Churchill-øyeblikk for vår tid.

«Den regelbaserte verdensordenen er død, og den kommer ikke tilbake», fastslo Carney.

«Det skal vi ikke sørge over, for nostalgi er ingen strategi.»

I stedet: «Vi kan bygge noe som er større, bedre, sterkere og mer rettferdig.»

Trump, som Carney elegant utelot å nevne i talen, forholder seg ikke til multilaterale regler og forordninger. Trump opptrer etter devisen om den sterkestes rett.

Der «deals» og transaksjoner erstatter internasjonale regler.

Selv Nato – den historisk vellykkede bærebjelken i det transatlantiske samarbeidet – har han satt i spill.

For Trumps Grønlands-ambisjon er stadig like uttalt, selv om han nå å toner ned trusselen om å bruke «force» for å få det som han vil.

Og heller ikke vil bruke straffetoll mot dem som sier tvert nei.

USA har under Trump frivillig gitt fra seg posisjonen som garantisten for en liberal verdensorden som kanskje ikke har vært fullt så rasjonell og rettferdig som mange har fremstilt den som, noe Carney adresserte grundig i talen, ærlig og skyldbetynget.

Samtidig som Putin fører en stadig mer hensynsløs krig mot Ukraina.

Verden anno 2026 handler om skjerpet stormaktsrivalisering og om en tydeligere inndeling i interessesfærer.

Det betyr at de mellomstore landene (som Canada) og de små (som Norge) må områ seg.

For som Carney fastslår: «Vi er dem som har mest å tape på en verden bestående av murer og festningsverk, og mest å vinne på en verden av forpliktende samarbeid.»

Sagt med en annen setning: «Vi må stå sammen, for hvis du ikke sitter ved bordet, så står du på menyen.»

Finlands president Alexander Stubb. Foto: Hanna Kristin Hjardar / VG

De gamle strukturene og sannhetene gjelder ikke lenger. Alle land må styrke seg, økonomisk og sikkerhetsmessig, men ikke gå alene.

Eller lydig underordne seg stormaktene.

Carney er både nasjonal og internasjonal. Både pragmatisk og prinsipiell. Ikke minst: Både realist og verdibasert, som sin finske kollega Alexander Stubb.

Formulert slik:

«Det er ikke lenger nok å vise til styrken i våre verdier – vi må også vise verdien av vår styrke.»

Og han er forbilledlig proaktiv der andre tviholder på en forestilling om det som en gang var: «Vi forholder oss aktivt til verden som den er, og venter ikke på en verden slik vi ønsker den skal være».

Mange ambisiøse statsledere posisjonerer seg nå som tronen er ledig etter den amerikanske presidentens forbløffende abdikasjon fra den frie verden slik vi trodde vi kjente den.

Mark Carney står aller først i rekken.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.