2 hours ago
1
Saken oppsummert
- En tidligere MI6-topp advarer om at USA og Israel har gått inn i ukjent terreng i krigen mot Iran.
- Iran har reagert kraftigere enn ventet, med angrep på konsulater og ambassader.
- Kunstig intelligens spiller en stor rolle i planleggingen av angrepene.
- Eksperter frykter at KI kan endre beslutningsprosesser på en problematisk måte.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Tidligere MI6-sjef, Sir John Sawers, advarer om at USA og Israel kan ha beveget seg inn i ukjent terreng når det kommer til krigføringen i Iran.
Han påpeker at reaksjonen fra Iran har vært kraftigere enn mange ventet.
Før krigen brøt ut, truet Iran med å angripe Israel, amerikanske baser i regionen, og med å stenge hormuzstredet.
Men få hadde forutsett at de i tillegg skulle gå til omfattende angrep mot konsulater, ambassader, finansinstitusjoner og hoteller i persiabukta.
– Konflikten utvides nå til et større område. President Trumps avgjørelse har ført oss inn i ukjent terreng, og det er stor usikkerhet rundt hva som vil skje videre, sier Sawers til Sky News.
Når det gjelder den militære fortsettelsen, tror den tidligere etterretningssjefen at USA vil sette inn tunge bombefly som B-2 og B-52 for å ødelegge anleggene med gjenværende anriket uran.
– Disse flyene kan forårsake enorm skade med sine massive bomber, men det er ikke presisjonsvåpen. Det er en svært destruktiv kraft amerikanerne har til rådighet.
– KI-designet krigføring
Sawers trekker frem et nytt aspekt ved dagens krigføring.
– USA har kapasitet til å overvåke og kartlegge alt som skjer inne i Iran. Det vi ser utfolde seg nå, er sannsynligvis den første krigen som i stor grad er designet av kunstig intelligens, sier han.
The Guardian beskriver hvordan USA og Israel har tatt i bruk kunstig intelligens for å planlegge angrepene mot Iran.
KI-systemene kan raskt analysere enorme mengder informasjon om potensielle mål, fra droneopptak til telekommunikasjonsavlytting og menneskelig etterretning.
Informasjon det før kunne ta dager og uker å sammenstille, før man besluttet et angrep.
Hacket trafikkovervåkningskameraer
Joseph Salomonsen er assisterende direktør i Arkivet freds- og menneskerettighetssenter. Han er selv født i Iran, og har inngående kjennskap til regionen.
Han beskriver konkrete eksempler på hvordan Israel og USA har brukt slik teknologi til å overvåke fienden.
– Israel har klart å hacke seg inn i trafikkovervåkningskameraer i Iran for å navigere og se hvor målet befinner seg til enhver tid. Dette kombineres med menneskelig etterretning på bakken, sier han.
– Seks til syv ulike informasjonskilder mates inn i KI-systemene for å skape et totalbilde som det ville vært vanskelig for et menneske å sammenstille manuelt, forklarer Salomonsen.
Denne teknologien ble avgjørende for å oppnå overraskelsesmomentet i de innledende angrepene mot Iran, og forklarer hvordan de klarte å drepe Irans åndelige leder Ayatollah Ali Khamenei så raskt.
– Det var derfor de fremskyndet angrepet til tidlig om morgenen. Det første målet var Irans øverste leder. Systemene beregnet at han var til stede på kontoret og i møte med toppledere. Da slo de til.
– Amerikansk etterretning, CIA og Mossad samarbeidet om dette, forklarer han.
– Kan endre beslutningsprosessene
Teknologien kan altså forkorte tiden fra målidentifisering til godkjenning og angrep dramatisk.
Både Salomonsen og Sawer mener dette kan endre dynamikken i beslutningsprosessene. Noen ganger på en problematisk måte.
– Når datamengden blir så stor, er det kun KI som har oversikten. Vi vet at det finnes kunnskapshull og skjevheter i teknologien, sier Salomonsen.
– Man risikerer å få mindre kritiske tilbakemeldinger enn det man får i et rom med mennesker som stiller spørsmål ved risiko og konsekvenser, sier han.
Sawer og andre eksperter på KI-teknologi advarer også om at at avhengighet av KI i krigføring kan resultere i «kognetiv avlasting».
Det vil si at mennesker som skal ta beslutninger om angrep kan føle seg frakoblet konsekvensene fordi tankearbeidet er gjort av en maskin.
– KI-systemene gir de militære planene en grundig, men ganske automatisk karakter. Det er uklart når et menneske vil gripe inn og si at nok er nok, sier Sawer til Sky News.
Allierte, men ulik plan
Krigen startet etter tre mislykkede diplomatiske forsøk på å bli enig om Irans atomprogram, missilkapasitet og trusler via Irans proxyorganisasjoner i nabolandene.
Israel legger ikke skjul på at målet de ønsker å oppnå er regimeskifte. De ønsker å hogge hodet av blekkspruten, og vil nekte Iran tilgang til militær styrke.
USA kritiseres for å være utydelige på hva som er deres målsetning med krigen.
USAs President Donald Trump uttalt at regimeskifte er det beste som kan skje i Iran, mens utenriksminister Marco Rubio beskriver regimeskifte som komplisert. Forsvarsminister Pete Hegseth avviser helt at det dreier seg om regimeendring.
Sawers peker på at det er farlig å bruke militærmakt når man ikke har klart for seg hva man prøver å oppnå.
Han har liten tro på at krigen vil ende i regimeskifte.
– Regimeskifte er ren fantasi
– Personlig forventer jeg ikke et regimeskifte der en gjeng liberale kommer til makten i Teheran. Det er bare en fantasi og lite sannsynlig, sier Sawers.
Salomonsen er enig.
– Jeg tror dessverre regimet vil overleve dette, nettopp fordi de har en ideologi der smertegrensen er skyhøy. Tap feires nesten som martyrdød. De har en klar arverekkefølge til alle posisjoner.
– Historien viser at det er svært vanskelig å velte slike regimer kun gjennom luftangrep og press utenfra, sier Salomonsen.
Den tidligere etterretningssjefen Sawers understreker at myndighetene i Teheran ikke nøler med å bruke makt mot sin egen befolkning, slik vi så i januar.
66 timer i helvete: – Jeg sover fremdeles ikke om natten
Han beskriver styrkeforholdet på bakken i Iran er tungt i favør av regimet og deres sikkerhetsstyrker.
– De har rundt en million mennesker med våpen i Revolusjonsgarden, den regulære hæren, Basij-militsen og det væpnede politiet samlet, sier Sawers.
– Dette er en enorm styrke som kan slå ned motstand. Det finnes ingen organisert opposisjon, ingen politisk ledelse og ingen milits som kan utfordre dem. Sjansen for at regimet bare gir opp er svært liten, mener Sawers.
Mulige utfall
Salomonsen skisserer to mulige utfall av krigen.
Det mest optimistiske scenarioet handler om at de omfattende angrepene mot strategiske mål og informasjonskanaler kan føre til at det iranske folk reiser seg.
– Det er nok umulig å velte regimet uten væpnet kamp. Håpet til USA er at vanlige folk tar til våpen, går mot ødelagte politistasjoner og tar makten selv.
Det andre scenarioet til Salomonsen handler om at tapene blir så store for USA og Gulfstatene at det tvinger fram en avtale som fryser konflikten.
– Da blir topplederne byttet ut, men regimet består. Det vil være et tilbakeslag for demokratikampen, sier han.
Sawers mener at amerikanerne håper på en situasjon der det oppstår et nytt og mer pragmatisk lederskap. Selv om dette også trolig vil være autoritært.
Maktvakuum og borgerkrig
Et tredje scenaro er at regimet kollapser uten at noen erstatter det.
– Det vil føre til en oppsplitting av landet og borgerkrig mellom de ulike etniske gruppene i Iran, sier han.
Salomonsen frykter også dette.
– Det er ikke gitt at regimets fall leder til frihet. Revolusjonsgarden er det sterkeste organet, og de kan erklære unntakstilstand, fjerne mullaene og innføre et rent militærstyre, sier han.
– Et annet utfall er full borgerkrig der separatister – kurdere, balutsjere, arabere i sør og azeriere i nord – kjemper for egne stater.
– Det beste vi kan håpe på, er at nasjonale følelser presser frem en overgangsregjering, men det er langt fra gitt, avslutter Salomonsen.
English (US)