Den amerikanske skuespilleren har skjønt noe viktig om demokrati

Skuespiller Robert De Niros (bildet) appell er like relevant i Europa som i USA, skriver Einar Hålien. Foto: Thomas Krych, AP/NTB

Robert De Niro har skjønt noe viktig om demokrati.

Skuespilleren Robert de Niros spektakulære oppgjør med Donald Trump er spredt i både sosiale og redaksjonelle medier med jevne mellomrom, etter at det ble skrevet under Trumps første presidentperiode.

Det mest interessante med det han skrev, var ikke hans karakteristikker av presidenten, men hans syn på hva som bør gjøres for å få til en dialog med Trumps tilhengere:

«La oss ikke snakke om ‘demokrati’. ‘Demokrati’ er kanskje vår hellige gral, men for andre er det bare et ord, et konsept. I sin omfavnelse av Trump har de allerede snudd ryggen til det.

• La oss heller snakke om rett og galt.
• La oss snakke om menneskelighet.
• La oss snakke om vennlighet.
• Om trygghet i verden.
• Sikkerhet for våre familier.
• Anstendighet.

La oss ønske dem velkommen tilbake.»

De Niros appell er like relevant i Europa som i USA.

Vi kan diskutere om tilnærmingen er naiv, om den vil bli oppfattet som elitens overlegne overbærenhet med «de villfarne», eller kanskje som meningsløs. For hvem skal definere hva som er «rett og galt», hva som skaper «trygghet», hva som er «anstendighet»?

Uansett mulige innvendinger tror jeg refleksjonen er riktig og nødvendig – jeg tror de Niro treffer blink. Jeg brukte mye av fjoråret til å skrive en analyse om forholdet mellom demokratisk nivå i EU-landene og redaksjonelle mediers kapabilitet.

Kan være så mangt

Det finnes flere ulike kategorier av «demokrati» – mest aktuelt er «valgdemokrati» og «liberalt demokrati».

I den første kategorien er det godt nok med frie valg, i den andre må det også tas hensyn til grunnleggende rettigheter for minoriteter, rettssikkerhet og mekanismer for å hindre maktmisbruk. Med andre ord: Demokrati kan være så mangt, og derfor er det også mulig å karakterisere et samfunn mange av oss vil se på som brutalt og intolerant, som et demokrati.

De redaksjonelle mediene i USA spredte det de sannsynligvis mente var dystopien «democracy dies in darkness», under Trumps første presidentperiode. Det hadde tilsynelatende liten effekt – mannen ble gjenvalgt og mediene ytterligere svekket.

Men det ikke å ha noe sterkt forhold til konseptet «demokrati» er ikke det samme som å like løgner og mobbing. Når lederne gjør det motsatte av det vi selv lærte som barn og forsøker å lære videre, ja, da kjennes verden mer utrygg, og vi vil gjerne finne frem til det gode og anstendige igjen.

Sterkere motkrefter

Hensikten med analysen jeg arbeidet med, var å forstå bedre hvordan de redaktørstyrte mediene påvirker landenes demokratiske nivå. Konklusjonen var at denne innflytelsen er vesentlig svekket de siste 10–15 årene. Delvis fordi mediene selv er svekket, og delvis fordi motkreftene er blitt sterkere, men likevel ikke mer enn at det er mulig å gjøre noe med det.

Mediene fremmer ikke de demokratiske verdiene ved å skrive om «demokratiet», men ved å gi folk etterrettelig informasjon om det som foregår i samfunnet.

«Menneskelighet», «vennlighet», «trygghet» og «anstendighet» er ikke så vanlige begreper i nyhetsflyten, men de er likevel en del av grunnmuren i de flestes oppfatning av et godt liv. Derfor fortjener de oppmerksomhet og helst en bred felles samtale.