Demonstrantene snudde Georgia på hodet. Da fant regjeringen frem vinen.

Demonstrantene i Georgia kjemper for en fremtid i Europa. Nå har myndighetene tatt et stort skritt i retning Russland.

Det så ut som en voldsom mobilisering for det georgiske regjeringspartiet. Men det var flere ting som skurret. Foto: Irakli Gedenidze, Reuters / NTB

– Det vi ser i dag, er en putinistisk metode.

Det skrev Salome Zurabishvili, president i Georgia på X.

Å tvinge statlig ansatte til å delta i demonstrasjoner eller valg, er en velbrukt metode i Russland.

Nå mener presidenten at det samme skjer i Georgia. Hun er selv ikke fra regjeringspartiet, men stiller som uavhengig kandidat. Hun la ved en video som viser titalls hvite minibusser som står i kø på vei inn i hovedstaden Tbilisi på mandag.

Lokale medier intervjuet senere noen av menneskene i minibussene. Flere vil ikke si hvorfor de er i hovedstaden, og én understreker at de blir tilbudt vin fra store dunker.

– Min lokale ordfører sa at jeg ville miste jobben hvis jeg ikke deltok på markeringen i Tbilisi, sa en annen til France 24.

Nate Ostiller er redaktør og journalist i avisen the Kyiv Independent. Han er nå i Tbilisi og så mandagens markering med egne øyne.

– Det var en tydelig demografi på de som ble busset inn. Det var eldre mennesker, hvorav mange sa at de fikk klar beskjed om å dra til hovedstaden, sier han, og legger til:

– Og så kom de med vinen. Jeg så selv de store 20 liters dunkene. Folk ravet rundt fulle og det lå flasker igjen.

I en lang reportasje mandag intervjuet lokale medier de ulike personene som ble busset inn til hovedstaden. De viste blant annet bilder av vindunker som ble observert av flere øyenvitner. Foto: Skjermdump mtavari.tv

I ukevis har folk i Georgia demonstrert mot egen regjering. Men mandag var det en markering for regjeringen. Og regjeringspartiet Georgisk drøm var tilsynelatende behjelpelige med å få folk til byene for å høre på partiets mektige mann, Bidzina Ivanisjvili.

Han holdt en antivestlig tale. Det overrasket flere fordi partiet Georgisk drøm ble valgt på et EU-vennlig program.

– Men det er tydelig nå at partiets mektige mann, Bidzina Ivanisjvili, nå tror at Ukraina vil tape krigen.

Derfor forsøker han nå å komme på godfot med Putin, sier Ostiller.

Og det er partiets siste lovforslag som har snudd landet på hodet.

Bidzina Ivanisjvili brukte mandagens tale til å advare mot Vesten. Foto: Shakh Aivazov, AP / NTB

Omstridt lovforslag

«Russerloven», kalles den. Det er en lov som myndighetene i Georgia nå vil skal bli vedtatt i det kaukasiske landet. Onsdag ble den andre gjennomlesningen vedtatt. Det skal være tre til sammen, før loven skal godkjennes hos presidenten.

Loven vil at organisasjoner som får mer enn 20 prosent finansiering fra utlandet skal registrere seg i et register for fremmede agenter.

Den samme loven finnes i Russland. Der kalles den loven om «fremmede agenter».

Den brukes flittig til å undertrykke og knuse delene av det russiske sivilsamfunnet som ønsker endring.

Nå er altså en lignende lov i ferd med å bli vedtatt i nabolandet Georgia. Det har ført til ukelange protester i landet. Demonstrantene er møtt med vold fra myndighetene.

EU har fordømt bruken av politivold i møte med demonstrantene.

Ønsker seg mot EU

Georgia er ikke et hvilken som helst naboland til Russland. Det er et land som siden Sovjetunionens kollaps har søkt seg mot Europa og EU.

I 2008 ble det landet hvor Vladimir Putin for alvor viste sine imperialistiske visjoner. I en lynkrig tok Russland kontroll over de selvproklamerte republikkene Sør-Ossetia og Abkhazia.

Det har ikke forandret folkemeningen. 77 prosent av befolkningen mener at Russland er den største trusselen mot landet, ifølge The International Republican Institute (IRI).

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen fordømte onsdag voldsbruken mot demonstrantene.

Hun oppfordret landets regjering til å fortsette veien mot EU.

– Georgias befolkning demonstrerer sin sterke tilknytning til demokratiet. Den georgiske regjeringen bør lytte til dette klare budskapet, sier von der Leyen i en uttalelse.

– Ligner Ukraina

Flere ser nå paralleller mellom det som skjer i Georgia til det som har skjedd i Ukraina.

I 2013 hadde den ukrainske presidenten Viktor Janukovitsj valget mellom å knytte seg nærmere Putin eller søke mer samarbeid med EU. Da han valgte Russland, brøt det ut store demonstrasjoner i Kyiv.

Det endte til slutt med at Janukovitsj ble kastet fra embetet og flyktet fra landet.

– Det er klart mange ser paralleller til Ukraina, selv om hvert land er forskjellig, sier Ostiller, som tror at de neste månedene vil bli dramatiske.

– Partiet Georgisk drøm har egentlig bare dårlige muligheter. De kan velge å droppe loven for andre gang, men da vil de fremstå svake. Hvis de presser loven gjennom, vil folket kunne straffe dem i valget i oktober, sier han:

– Vi vet jo også hva Russland kan finne på hvis myndighetene blir fjernet i en revolusjon. Dette er rett og slett veldig uforutsigbare tider for Georgia.